Bokelskere.no

Det var som når noen sier noe som du har et helt vanvittig bra svar på. Du vet du ikke burde si det, men det må sies, selv om du vet at det vil gi deg et helvete. Du ville føle at du sviktet deg selv om du ikke sa den.

Keith Richards

Tysk er det fullkomne kommandosprog, det kommer først til sin fulle rett i kaserner og offentlige kontorer, fremført med stor stemmekraft uansett avstand til motparten. Selv "ich liebe dich" lyder som en befaling.

Folk snakker iblant som om studiet av klassikerne etterhånden kommer til å måtte vike plassen for mer moderne, praktiske studier. Men ethvert frimodig sinn vil bestandig studere klassikerne, uansett hvilket språk de er skrevet på, og hvor gamle de måtte være. For hva er klassikerne annet enn menneskehetens edleste overleverte tanker? De er de eneste kilder til visdom som ikke er falmet for lenge siden, og de gir oss slike svar på de mest moderne spørsmål som Delfi og Dodona gav. Vi kunne like gjerne unnlate å studere naturen fordi den er så gammel. Å være en god leser, det vil si å lese sannferdige bøker i en sannferdig ånd, er en edel beskjeftigelse som stiller større krav til utøveren enn noen annen beskjeftigelse nåtiden forstår å verdsette. Den krever en trening lik den atletene måtte gjennomgå, et helt livs stadige streben etter å nå dette målet. Bøker bør leses med den samme omtanke og varsomhet som de er skrevet med.

"One thing more, son. Do you believe in God?" Slowly Frost put the spoon back into the bowl. He asked: "You really want an answer?" "I want an answer," said the man. "I want an honest one." "The answer," said Frost, "is that I don't know. Not, certainly, in the kind of God that you are thinking of. Not the old white-whiskered, woodcut gentleman. But a supreme being — yes, I would believe in a God of that sort. Because it seems to me there must be some sort of force or power or will throughout the universe. The universe is too orderly for it to be otherwise. When you measure all this orderliness, from the mechanism of the atom at one end of the scale, out to the precision of the operation of the universe at the other end, it seems unbelievable that there is not a supervisory force of some kind, a benevolent ruling force to maintain that sort of order

Welcome. And gratulations. I am delighted that you could make it. Getting here wasn't easy, I know. In fact, I suspect it was a little tougher than you realize.

To begin with, for you to be here now trillions of drifting atoms had somehow to assemble in an intricate and curiously obliging manner to create you. It's an arrangement so specialized that it has never been tried before and will only exist this once. For the next many years (we hope) these tiny particles will uncomplainingly engage in all the billions of deft, co-operative efforts to keep you intact and let you experience the supremely agreeable but generally under appreciated state known as existence.