Hehe...det spørsmålet får jeg stadig vekk av mannen min. Han kan ikke begripe hvorfor jeg stadig må kjøpe nye bøker når jeg ikke engang har lest halvparten av de jeg allerede eier. Jeg har da prøvd å forklare det slik....; Sammenlign bøker med middag...du våkner om morgenen og lurer på "hva skal jeg ha til middag i dag?"...du kikker i matskapet/kjøleskapet og der finner du både supper, gryter, spaghetti osv osv....men nei, du har heller lyst på salat...sååå du drar på butikken og kjøper det du har lyst på der og da, og kanskje ser du til og med et spesialtilbud på laks så du kjøper med det også...men innen du kommer hjem har "lysten" kanskje skiftet retning og du vil heller ha den suppen som står lengst bak i skapet...så da havner det nyinnkjøpte i hyllen og blir stående der til du får lyst på det igjen. Man spiser det man har lyst på og man leser det man har lyst på. Man kan jo ikke styre lysten ;)
Jeg er skremmende god på å finne (gode) unnskyldninger til hvorfor å kjøpe enda flere bøker. Stortsett bare unnskyldninger for meg selv, til tross for at jeg har mange som står å venter.
Regner med at dette er noe de fleste her kjenner seg igjen i, og jeg er derfor nysgjerrig på hva slags unnskyldninger dere bruker overfor dere selv (og andre) for hvorfor du bare må kjøpe den boken selv om du har mange på vent hjemme?
Kafka på stranden er absolutt å anbefale! En av de beste bøkene jeg leste i fjor, og den desisdert beste til Murakami!
Jussi Adler-Olsen er et godt bekjentskap :)
Spør man i dag en parlamentariker, hevder han ute å blunke at krig ikke lenger er nødvendig i våre dager. Det ble hevdet den gangen også, og det var like mye tøv den gang som nå. Man kommer jo ikke unna den kjensgjerning av denne jorden ikke vokser. Det gjør derimot antallet mennesker som bebor den.
Enhver kan bli sint – det er lett. Men å bli sint på riktig person, i riktig grad, til riktig tid, av riktig årsak og på riktig måte – det er ikke lett.
ARISTOTELES
En vane er en vane, og ingen kan bare kaste den ut gjennom vinduet. Den må lokkes nedover trappen trinn for trinn.
Mark Twain
Jeg var død i millioner av år
før jeg ble født.
Det har aldri plaget meg.
Mark Twain
Men man vet jo hva man kan forvente av avisene våre. Der noterer den tunghørte det den blinde beretter, landsbytullingen står for korrekturen, før kollegene i de andre pressehusene tar en avskrift av det hele.
Jeg er helt enig med deg. Denne boka er ikke på samme nivå som de andre bøkene om Robert Langdon i det hele tatt. Dan Brown tar bestandig med mye historie og fakta, men denne gangen ble det rett og slett for mye. Og det virker som han har fått betalt av turistkontoret i Firenze.
Da hun kom på pleiehjem, fikk bestemor for seg at fjernkontrollen til å skifte TV-kanaler med var et ektebarn av satan; det var fjernsynets endelige triumf, sa hun, at det kunne gjøre deg hjernedød uten at du fikk røre deg fra stolen engang.
Jeg vet hva jeg får når jeg leser en Dan Brown bok og jeg ble ikke skuffet denne gangen heller. Boken er i kjent Dan Brown stil og den har gitt meg god underholdning og mye spenning i hele helgen.
Historien har alt vi forventer oss, konspirasjonsterorier, gåter, mektige organisasjoner, religion- og kunsthistorie.
Historien bygger på Dante Alighieri sitt berømte verk, Den guddommelige komedie.
Plottet om overbefolkning, syntes jeg er det beste hittil i Brown sine bøker fordi det er realistisk og skremmende. Vi blir tatt med på en fantastisk rundreise i Firenze og Venezia hvor kirker og museumer blir besøkt. Det er store mengder historiske beskrivelser og om jeg ikke hadde ønsket meg et besøk til Firenze og Venezia før så gjør jeg det iallefall nå.
I tillegg ble jeg veldig nysgjerrig på dette kjente verket til Dante som tilnå har vært veldig ukjent for meg så jeg har brukt litt tid på nettet for å lese om Dantes Inferno.
Kjent Dan Brown-stil, man bør ikke bli skuffet over de litterære kvalitetene når man velger en bok av ham :-) Stor litteratur er det ikke, men Brown kan å skrive spennende litteratur. Selv om det i denne boken ble i overkant mye arkitekturhistorie over for lange passasjer som gjorde handlingen noe hakkete for min del, skuffet ikke Brown denne gangen heller.
Les hele min omtale på ritaleser.com
"Jeg trodde jeg kunne forandre verden, i hvert fall litt. Men verden la ikke engang merke til hva jeg drev med, og forandret meg i stedet."
Greit krim-handverk av Nesbø. Stereotypen Harry Hole, som kanskje er blitt så populær nettop fordi han innfrir alle forventningar om korleis ein krimbok-helt skal vere, kjem til Oslo for å undersøke eit drap i narkotikamiljøet der Oleg, sonen til Harry sin eks-kjæraste, er peika ut som den skuldige.
Det er gjort fleire forteljarmessige grep som gjer boka interessant å lese. Hendingar blir skildra både frå Hole og frå fleire av dei andre karakterane i boka sin ståstad. Det døyande drapsofferet fortel også sin historie undervegs i boka. Desse einskilde historiene flettast godt sama til ei spanande forteljing.
Oppbygginga av historia var det som fungerte best i denne boka. Når handlinga etter kvart aksellererer, er det litt for mange ting som skurrer. Sjøv om der er fleire overraskande vendingar i plottet, og det er uvisst heilt til det siste kven som var mordaren i det opphavelege drapet, er der også litt for mange lettvinte løysingar. Den kanskje svakaste passasjen i boka kjem mot slutten, ein samtale på verandaen til den nye politisjefen i byen.
Alt i alt ei leseverdig bok. Det blir nok ikkje den siste Harry Hole-boka eg kjem til å lese, men har samstundes ikkje hastverk med å ta fatt på den neste.
Three may keep a secret, if two of them are dead.
Så bra å høre, den er nå satt på ønskelista mi. Har med glede lest flere av bøker hans og er nå snart ferdig med "Monark" som også er god.
Dette er så bra! Må bare innrømme at dette er min favorittkrim. Kan du tenke deg en bedre måte å lære engelsk historie på? Tusen takk, Sansom. Gleder meg til å lese neste bok i serien :)