Bokelskere.no

Er det mulig å samle så mange klisjeer i et verk? Den ene klisjeen slår den andre ihjel og det blir bare verre og verre..... denne var en pine å lese fra begynnelse til slutt. Hvordan har denne boken klart å komme ut som hardcover - den hører hjemme i Stjerneserien eller noe sånt. Virkelig grusomme greier!

Jeg synes boken var veldig bra. Den klarte å holde spenningsnivået oppe fra start til slutt, og jeg likte karakterene i boka og.

Kan absolutt anbefales, og jeg ser frem til å lese flere bøker av Jan-Erik Fjell :)

Sår, rørende og morsom bok. Anbefales!

Har lest bøkene, og fatter ikke poenget med oppfordringen med å brenne bøker. Det er hverken oppfordringer til vold eller vold i bøkene

Karakterer som er umulige å ikke bli glad i. En blanding av Mark Twain og Danny og den store fasanjakten (av Roald Dahl).

En nydelig bok full av kloke og gode betraktninger om livet, mennesker og rariteter man støter på. Dette er ikke en roman, men Nilsens erindringer og betraktninger om det å være sulten på livet og det å være nysgjerrig og la seg begeistre av livets små og store rariteter. Men hun byr også på mer alvorstunge betraktninger. Alle kloke betraktninger om livet. En inspirerende bok som minnet meg på at livet er da så mye mer enn den daglige, søvnige tralten, og som minnet meg på hva reiser til andre steder og land gjør med oss!

Som vanlig forsto jeg ikke til fulle hva jeg hadde før jeg mistet det! Vi holder til i Danmark om sommeren og i andre ferien, nærmere bestemt Kalundborg vest på Sjælland. I mange år hadde vi Korchs bokhandel, og vi var alltid inne for å sjekke hva han hadde. Vi elsket å komme dit, og nå når andre har overtatt etter Kochs død, skjønner jeg til fulle hvilket utrolig stort tilbud av bøker om kultur, kulturhistorie, historie, mat, musikk, arkitektur, språk og litteratur denne bokhandleren holdt i en liten provinsiell by som ikke akkurat er noen kulturby. Nå har andre overtatt, og nå er de mainstream over hele linjen, tre for to og ingen dypde noen steder. Heller ingen av de interessante tilbudene man fikk. Jeg går inn og ut i gjen, som regel tomhendt, og savner gamle Koch. Den nye "Bog og ide" har vi døbt "Bok uten ide". Fred over Kochs minne.

herlig lesing for en beatles-fan.

Akkurat ferdig med boka og jeg er parkert. Linda Olsson har skrevet en av de beste bøkene jeg har lest om vennskap. Sentimental, gledesspredende, trist. Denne inneholder så mange gylne øyeblikk at den blir lest igjen og igjen. Og det sier en som liker godt Cormac McCarthy sin råe, skarpskårne og usentimentale penn...

Forfatterens standpunkt gjennom boken synes å være at konseptet med tro på en personlig guddom har gjort mer skade enn nytte. Gjennom eksempler og argumenter i boken slipper ingen av dagens religioner unna. Historisk har mennesket slått hverandre ihjel i tusenvis av år og med sin Guds velsignelse fortsetter vi med samme galskap.

Det trekkes noen gode sammenligninger mellom det felles opphavet for ørkenreligionene (jødedom, kristendom og islam) og noen fine argumenter for at vi faktisk ikke trenger noen religion for å handle moralsk riktig overfor hverandre.

Boken er mest opptatt av å angripe troen på Gud, vise hvordan fundamentalismen er på fremmars og mindre opptatt av å forsvare eller begrunne hvordan et livssyn uten tro på noe gudommelig kan være.

En dyster bok om triste menneskeskjebner. Mer en beskrivelse av stemning og miljø enn en spennings-roman, men inneholder likevel det lille ekstra som sakte bygger seg opp mot slutten. Ikke en hesblesende krim-bok, men absolutt verdt å lese.

Ja, nå har jeg fullført "Gösta Berlings saga" for tredje gang, og jeg må si at det var en like stor opplevelse som første gang! Kanskje til og med enda større, fordi jeg nå endelig klarte å holde styr på alle personene og hva som hendte hvem når og hvorfor;)
Jeg kan ikke få lovprist denne boken nok, det er magisk realisme fra Sverige på 1800-tallet! Lagerløf bygger historien om Gösta Berling, hans damebekjentskaper og kavalerene på Ekeby på gamle sagn og historier fra Värmland - historier hun selv fikk høre som barn - , og hun fletter forførerisk gammel overtro inn i tekst og handling. Boken kan kanskje oppleves som vel høystemt, men har et språk, en bildebruk og tankerekker som er uovertruffne og gjør at jeg godtar alt! Det er en høysang til gleden og kjærligheten, men i en verden som også rommer alt fra dumheter til den direkte ondskap. Og alt som skjer i boken henger sammen, alle handlinger får konsekvenser og personene utvikler seg deretter.
Personlig har jeg hatt stor glede av å lese boken i en oversettelse fra før 1929, det gammelmodige språket er så riktig, - jeg vet ikke hvordan nyere oversettelser er, hvis de finnes? Jeg er også glad for at jeg leste den selv, da er det enklere både å nyte gode formuleringer og å slå tilbake og finne ut hvem som egentlig omtales, - det er mange personer å blande sammen;) Men jeg ser at mange er veldig fornøyd med lydboken, og det er jo bra. Som et ekstra tips kan jeg legge inn en anbefaling om høytlesing, det var sånn jeg første gang ble kjent med denne favorittromanen:)

Har lest Hypnotisøren og holder på med Paganinikontrakten nå. Og syntes jeg blir mer engasjert i denne. Det var mye bra i Hypnotisøren, men fikk ikke samme følelse med den. Fint at det dukker opp flere gode krimforfattere "Alexandra Coelho Ahndoril" som han egentlig heter.

Magisk!

Fantastisk!

Romanen gir en sterk skildring av sorg, tap og savn. Den kryper under huden og jeg måtte legge fra meg boken flere ganger. En melankolsk og trist historie som er svært gripende. Vanskelig å legge fra seg boken. Jeg ser frem til å lese flere bøker av Siri Hustvedt.

Som jeg skulle sagt det sjøl. Etter alle lovprisningene hadde jeg ventet meg noe "strammere" enn dette. Det er ikke krim etter min smak - snarere en roman med visse innslag av krim. En desillusjonert, bitter arbeidsnarkoman i livskrise, omgitt av korrupte og kriminelle kollegaer og overordnede. Knapp og av og til ganske uforståelig dialog, plutselige tilbakeblikk på gamle drapssaker, gammel og ny familiehistorie og fanden og hans oldemor. Her var det ikke mye å glede seg over!

Men nå har jeg altså testet ut "verdens beste kriminalforfatter". Ikke nødvendig å lese mer av Peter Temple.

"Det siste barnet" var så mye bedre enn "Ved elven". Jeg er veldig glad for å ha lest "Det siste barnet" først av disse to, ellers ville jeg ikke gidde å lese flere bøker av ham. Kan ellers anbefale "Brødrene fra Iron House" av samme forfatter, - veldig lesverdig og spennende!