Bokelskere.no

Det er organisajsonen Wearside Women in Need som nå kommer med utspillet. Det er en støttegruppe for kvinner som har blitt misbrukt og utsatt for vold, og de mener at de bestselgende bøkene oppfordrer til voldelige forhold.

Hentet fra NRK.no

Siden jeg ikke har lest de selv så kan jeg desverre ikke uttale meg om det er noe i det, derfor lurer jeg på om det er noen som har lest bøkene som har noen tanker om det. Det å brenne bøker er jeg motstander av uansett innhold, men om det er grunn til å unngå de er noe annet.

Noen som har noen tanker om dette?

Så, nå har jeg lest om lag tre fjerdedeler av bok 1. Og det er overraskende, for ærlig talt er det skremmende dårlig skrevet. De første 100 sidene satt jeg bare og irriterte meg over hvor elendig språket var, og hovedpersonens tilbøyelighet til å ville dåne bare hun møtte blikket til fortellingens ubestridte førsteelsker. Etter hvert ble jeg likevel revet med i historien. Det er underholdende. Og det er vel også meningen med underholdningslitteratur. Likevel gadd jeg ikke å fullføre. Jeg hadde nok gjort det dersom jeg ikke visste at det kommer to bøker til. Trenger ikke å lese den siste halvdelen når jeg vet at avslutningen ikke er en avslutning, men en cliffhanger...
Men nok om det. Jeg tror Wearside Women in Need har misforstått litt her. Dette er ingen oppfordring til eller skildringer av voldelige forhold. Det er en kjærlighetsroman med en BDSM-tvist.

Det jeg liker veldig godt ved disse bøker at det oppfordres til sikker sex. Hver gang de har sex poengteres det at han tar frem kondom. Han har alltid med seg kondomer. Hvis noe godt kommer ut av disse bøkene så håper jeg det blir at kondom er sexy. :)

DIskusjonen er mer spennende på et generelt grunnlag, enn om man tar utgangspunkt i de aktuelle bøkene. De har jeg ikke lest. Jeg tror bokbålsfrykten nedstammer fra vår store arvesynd, Nazi-Tyskland og Andre Verdenskrig. Ikke at jeg mener bøker bør brennes, om ikke annet tror jeg det er fullstendig hensiktsløst, men jeg stusser over at ord gjøres hellige i det øyeblikk de befinner seg mellom to permer. Vi er skjønt enige om at det finnes ting man ikke bør si, og enhver kultur har slike rammer, likevel skal bøkene være et fritt territorium?

Trøsten, skjønt noen, undertegnede inkludert, vil finne dette litt deprimerende, er at lite som utfordrer kulturen vil bli skrevet, og enda mindre av det vil bli solgt. Vi trenger ikke brenne bøker. Nettopp fordi vi som Strindin er inne på, er en del av en større helhet. Det er ikke noe magisk over denne helheten, men våre meninger, våre tanker om ting, kommer til syvende og sist fra andre mennesker. Vi balanseres opp mot hverandre, enten vi vil eller ei.

Statsmakten kan være i mot en serie bøker med kontroversielt innhold som den ikke liker, en politisk gruppering kan være det, men hvis kulturen er mottakelig for disse bøkene og ønsker dem, så kjemper disse en håpløs kamp. Bøker brennes ikke før kulturen varmer seg på bålet. Det er jo det vi med årene har lært om Nazi-Tyskland og som nettopp gjorde oss bevisst på at dette tilfellet ikke var unikt, men et damoklessverd som henger over ethvert samfunn.

Disse bøkene og deres forfatter har lite å frykte. Om vår kultur har det er en annen sak.

Nå har jeg lest gjennom denne tråden her, og jeg må si at jeg er fascinert over at så mange kan mene så mye om bøker de ikke har lest! Alle her leser aviser og vet at, spesielt tabloid avisene fokuserer på sex. Derfor må jeg si at det forbauser meg at dere som ikke har lest bøkene, likevel kan ha så til dels kraftige, meninger om serien. Jeg har lest dem, og jeg må si at de like godt kan bli sett på som en søt kjærlighetshistorie i spredt litt krim og sex. Ja, for det er sex i bøkene, og det blir utbrodert litt mer enn i andre bøker, men alt som skjer, skjer i enighet og etter felles ønske og da kan jeg ikke se noe galt i det. Jeg kan virkelig ikke se for meg at noen menn leser bøkene og så får voldelige tendenser etter det. Da er det større sjanse for at heller kvinner blir påvirket til å forsøke noe nytt på soverommet, eller på pianoet for den del....
Nei folkens, les bøkene, hele serien, før dere dømmer dem. Det er ikke stor litteratur, men de er underholdene og søte bøker. Vil faktisk ikke kalle dem erotisk litteratur engang! Til det er det for lite sex i dem, heller kjærlighetshistorie med erotisk innhold. Ikke farlig i det hele tatt!

Har lest bøkene, og fatter ikke poenget med oppfordringen med å brenne bøker. Det er hverken oppfordringer til vold eller vold i bøkene

Ikke psykisk vold heller?

Ingen psykisk vold.

Veldig mange svar fra de som IKKE har lest bøkene. Dumt. Jeg har lest de to første. Det er m
ye sex i bøkene, men ingen vold. Den er skuffende litt bdsm i bøkene. Alt er gjort med samtykkefra kvinnen. De finnes langt flere mer voldelige bøker der ute. F.eks hunger games. Der er det barn son dreper barn. Ingen har gått inn for å brenne disse. I stedet har de laget film som er elsket av ungdommer.

De som ønsker å brenne disse bøker skjønner tydligvis ikke hva bdsm er. De er redde for det ukjente. De verste som skjer i disse bøker er at hun blir bundet. Det er en scene på slutten av første boka som gjør at hun ikke orker mer, men den er ikke voldsom. Og hun kunne ha stoppet det hele hvis hun ville.

Å brenne bøker syns jeg er å overdrive dens effekt på mennesker. Og også viser at menn er dyr som ikke klarer å styre seg og vet ikke forskjell på rett og galt.

Vanskelig å støtte noe bokbål, men jeg klarer ikke fordømme en slik støttegruppe. Det er kanskje litt typisk at mange setter sin egen frihet til å lese porno eller dra på strippesjapper over forståelsen av hva som driver kvinnegrupper til å fortsette arbeidet sitt tross den hetsen som de mottar via media.

Selv om enkelte grupper fremstår som ekstreme er måten mange av dem mottas usmakelig. Eksempelvis kan en knapt lese om Ottar uten at kommentarfeltene oversvømmes av hat.

Jeg har ikke lest bøkene, men inntrykket jeg sitter igjen med etter å ha lest anmeldelsene forteller meg at dette kanskje ikke har så store litterære kvaliteter. Heller ser jeg ikke kvinnegrupper som forsvarer boka som frigjørende eller som et spennende innlegg i debatten om kvinners seksualitet. Og hva sitter en igjen med da?

Selvfølgelig skal man ikke fordømme en slik gruppe og som jeg nevner et annet sted så er det muligens bagasjen som gjør at de tolker emnet ulikt mange andre.

Det er nok ikke de store litterære kvalitetene som trekker folk til denne boka :-)

Det som er litt interessant er at de fleste som snakker om og kommenterer ikke har lest boka, inkludert meg selv.

Heller ser jeg ikke kvinnegrupper som forsvarer boka som frigjørende eller som et spennende innlegg i debatten om kvinners seksualitet. Og hva sitter en igjen med da?

Vel, ifølge salgstallene så sitter en igjen med VELDIG MANGE kvinner som IKKE er medlem av kvinnegrupper, som synes dette er fantastisk lesing.

Slenger ut en påstand (som jeg ikke kan underbygge med fakta) om at det er noen menn som synes dette er fantastisk lesning også. ;)

Forståelig at de kan bli opprørt, men å brenne bøkene løser ingenting:) Jeg tviler på at de som i utgangspunktet er mennesker som ville bruke vold mot andre, mot deres vilje, utelukkende gjør det fordi de blir inspirert av disse bøkene. Og de som i utgangspunktet ikke vil gjøre det, hvorfor skal de begynne med det bare fordi de leser en bok, hva enn den måtte inneholde?

Jeg er halvveis i den første(som for øvrig går litt seigt fordi den språkmessig sett er litt plagsom, men det har for så vidt ikke noe med dette å gjøre), og mitt inntrykk er at dette handler om vanlig S/M, som vil si en form for rollespill som avtales på forhånd. Hvis det er det som er problemet, så burde diskusjonen heller være om konseptet i seg selv burde være lovlig, ikke om den litteraturen og kulturen som avspeiler det burde ødelegges.

Jeg kjøper ikke argumentasjonen din helt. Mest fordi den er så anvendelig og også anvendes på nærsagt ethvert fenomen i vår tid. Ser at du tar forbehold om at folk ikke "utelukkende" vil handle på bakgrunn av disse bøkene, hvilket jo betyr at du erkjenner at de kan påvirke. En helgardering, men jeg synes perspektivet er for snevert. Det er klart at det faktum at folk går mann av huse etter disse bøkene både sier noe om vestlig kultur og har påvirkningskraft. Hva det sier og hva slags påvirkningskraft skal jeg ikke begi meg inn på nå. Det er et stort lerret å bleke. Men jeg skulle ønske individualismen, relativismen og liberalismen i vår kultur snart blir bedre balansert opp i mot ansvar. Bjørneboe skrev i diktet Mea Maxima Culpa: "Hva en har syndet har vi alle gjort." Alle uttrykk og handlinger har en opprinnelse i et fellesskap, derfor må alle ta ansvar for det de bringer inn i fellesskapet. Felleskapet er summen av alle menneskelige handlinger og individet foretar valg som medlem av noe.

Ytringsansvar sa Eskil Pedersen og ble stablet ned. Det var synd fordi et slikt begrep kunne vært et godt utgangspunkt for en viktig debatt. Ikke dermed sagt at ikke folk skal få uttrykke hva de måtte ønske, også i litteraturen. Men jeg er lei av tidsånden som frikjenner alle fra ansvar under dekke av at alt og alle er frie satellitter som ikke er del av et hele, og dermed nærmest uten påvirkningskraft på noe utover seg selv. Tatcher sa "There is no such thing as society". Bullshit sier jeg:) Dikteren John Donne skrev for 400 år siden: «Intet menneske er en øy, hel og ubeskåren i seg selv. Hvert menneske er et stykke av fastlandet, en del av det hele [...] Hvert menneskes død forminsker meg , for jeg er innesluttet i menneskeheten. Gå derfor aldri ut for å spørre: Hvem ringer klokkene for? Klokkene ringer for deg». Bedre kan det vel ikke sies:)

Ikke vært innom denne diskusjonen før nå. Har lest gjennom innleggene og gir min stjerne til ditt innlegg. Du skriver godt og jeg deler dine synspunkter :)

Takk. Det er morsomt når det en skriver er forståelig for flere enn en selv. Selv når det bygger på andres fraser ;) Diktet til Bjørneboe har siden jeg oppdaget det på vgs betydd mye for å rydde ting på plass i mitt hode. Og når vi også liker at noen andre deler vårt syn på ting er det en påminnelse om at vi er helt avhengig av fellesskap med andre og bekreftelse. Det betyr selvsagt også at hver og en påvirker noe utover seg selv mange ganger i livet. Produsenter av massekultur mer enn de fleste av oss.

Nei, og bedre har det ikke vært ytra noe her inne på evigheter. Takk til deg, Strindin.

Takk Gretemor:)

Bra Strindin! Jeg blir ofte litt oppgitt over dette "jeg"-samfunnet vårt. Bare fordi JEG liker det så skal tilbudet være der, bare fordi JEG ikke tar skade av det så skal tilbudet være der. Vel, jeg er nå søren meg ikke så sikker på at JEG ikke tar skade av det, vi merker det bare ikke. Det sniker seg inn, litt etter litt.

Nei, jeg tror heller ikke bålbrenning er noe løsning, men som Ole også skriver lenger oppe; grupper som jobber mot ulike "kvinnefornedrende" ting blir ofte hetset til det ufyselige! Så hva kan en egentlig gjøre? Jeg er redd samfunnet vårt er gått litt for langt, samhold, solidaritet og fellesskap er veket for individets rett til å gjøre akkurat hva JEG vil...

Når det gjelder akkurat denne boka så har jeg ikke lest den, men i prinsippet så er jeg ikke så veldig glad for bøker/filmer som "forherligjør" seksualisert vold og undertrykkelse.

Disse bøkene gjør hverken det ene eller det andre-les bøkene før du kommer med en belmering om hva- og jeg tror nok man kjenner seg selv best i forhold til hva en ikke tåler.

Hvis du leser mitt innlegg en gang til så vil du se at jeg selv skriver at jeg ikke har lest boka, - og mitt første avsnitt går på det generelle i f t det "ego-samfunnet" jeg mener vi har. At du oppfatter det som belærende er greit nok, med jeg mener at jeg har tatt forbehold i f t bokas innhold og har heller ikke begitt meg ut på noen karakteristikk av enkeltpersoner.

Vel, jeg er nå søren meg ikke så sikker på at JEG ikke tar skade av det, vi merker det bare ikke. Det sniker seg inn, litt etter litt.

Hvis man ser på økningen av voldelige forhold blant unge, så er det vanskelig å motsi deg på det. At bøker, filmer og tv har påvirkningskraft er det vel ingen tvil om, hadde de ikke hatt det ville man ikke brukt tusenvis av kroner på reklame.

Det jeg har fått med meg av debatten er at noen mener at den kvinnelige hovedpersonen ikke egentlig ønsker ett S/M forhold, men går med på det av frykt for å miste mannen. Siden jeg ikke har lest de så er det mulig at dette er noen som tolker boken ut fra andre kriterier en du gjør.

Egentlig er jeg motstander av at bøker får for mye makt eller ansvar, men jeg er også opptatt av hva slags budskap vi sender, spesielt til yngre jenter.

Som nevnt så har jeg bare lest halve, det kan jo være det med at hun egentlig ikke vil ha et slikt forhold poengteres tydeligere etterhvert, det vet jeg ikke:) Men i utgangspunktet så tolker jeg "går med på det av frykt for å miste mannen" som et valg. Det er ikke tvang. For å snu det omvendt, så kan man heller ikke tvinge noen som utelukkende er ute etter et S/M forhold til å skulle måtte forholde seg til noen som ikke vil ha det. Selvfølgelig har ingen noen rett til å gjøre noe mot noen som ikke samtykker, men hovedpersonen her MÅ jo ikke samtykke om hun ikke vil i utgangspunktet.

Jeg ville ikke akkurat ha anbefalt en erotisk bok med et S/M forhold til yngre jenter uavhengig av hvordan historien går. Men jeg tror, og håper, at de er i stand til å ta sine egne valg i en virkelighetssituasjon, og at denne boken ikke har så stor påvirkningskraft at den får noen til å tro at man MÅ si ja, til alt, for å kunne gå inn i et forhold. Om det skulle vise seg at så skjedde, så selvfølgelig, vekk med den!

Jeg tenker også at det kanskje ville vært verre om ingen skrev bøker om dette temaet, om det ble helt tabu, for da ville f.eks. yngre jenter ikke vite hva de potensielt sett "roter seg opp i" om de skulle komme borti det.

Om du har lest halve så har du mye bedre grunnlag for å kommentere enn det vi andre her har :-) Det er nok en bok myntet på 18+ og forhåpentligvis så har man da fått de verktøy man trenger for å vurdere selv om det er noe for de.

Det at disse damene i artikkelen har noe bagasje som kan få de til å tolke bøkene på en annen måte enn mange andre, er det ikke noe tvil om, så det kan jo ha noe å si. Og som du sier, det er stor forskjell på å være i ett voldelig forhold man vil ut av og det å være i et S/M-forhold av fri vilje.

Må innrømme at jeg ble veldig nysgjerrig, noe jeg ikke var før jeg leste denne artikkelen :-)

Å skape en diskusjon om noe er jeg tilhenger av, men som du sier er nok ikke det å skrike om bokbrenning måten å gjøre det på.

Enig med deg.

Og mulig jeg var litt krass i innlegget mitt, men som sommerfugla sier: å brenne bøkene løser ingenting. Bokbrenning er et meget sterkt symbol, og jeg kjenner jeg blir litt småforbanna. De burde virkelig ha funnet en annen måte å ta opp temaet om vold i et forhold på - nå blir det meste av fokuset satt på selve bokbrenningen (noe som sier veldig mye uten at jeg orker å ta den diskusjonen). Uannsett...synes dette var en utrolig dårlig strategi.

Nå har jeg lett lenge etter en lignende kommentar jeg leste på en eller annen nettavis for en tid tilbake, men jeg finner den dessverre ikke igjen. Bortsett fra det med å brenne bøkene sa denne kommentaren noe av det samme, og den uttrykte særlig bekymring for unge og/eller usikre jenter som kan komme til å tro at det som beskrives i boken er normalen. Det var forresten en norsk kvinne som hadde skrevet dette.

Jeg har dog ikke lest bøkene selv, og siden det ikke er min greie kommer jeg nok ikke til å gjøre det heller, så jeg vet ikke mer enn det jeg har lest av kritikker og lignende.

Jeg har ikke lest dem selv, men jeg har hørt tilsvarende fra folk som mener at bøkene glorifiserer voldlige forhold.

Dette er ikke min type bøker så jeg kommer nok ikke til å lese de uansett, men det er jo tankevekkende om det stemmer og de er så populære som det ser ut til.

Jeg har ikke lest bøkene,men har tenkt til å lese dem. Brenne bøker har jeg lite til overs for. Ta heller en diskusjonen på emnet..