Jeg har alltid innbilt meg at paradiset må være et slags bibliotek.

Wonderboy er tilbake!

I år er det nøyaktig 10 år siden utgivelsen av "Wonderboy", romanen som handlet om Christian van der Hall, den gangen en ung jypling i midten av 30-årene, som hadde "alt", men som mistet det hele i dot.com-konkursene rundt 2000-skiftet. Ikke bare ble makt og status revet bort, men også den vakre kona hans ... Hvordan gikk det egentlig med ham etter hvert?

Henrik Langeland har tidligere understreket at det aldri ville komme noen oppfølger av denne boka. Hva fikk ham likevel til å endre mening?

I et intervju i Dagens Næringsliv 27.05.2013 uttalte Langeland følgende:

"Jeg var veldig ferdig med genren, med den kulturen og det livet. Men jeg har stadig fått spørsmål fra lesere om hvordan det gikk med Christian von der Hall. Og sommeren for to år siden fikk jeg lyst til å gjøre noe gøy igjen. Leke meg litt. Jeg spurte meg selv: Hva er vår tids dotcom-bransje? Med den samme hypen?"

I "Fyrsten" - en tittel med klare paralleller til Machiavellis bok med samme navn - er Christian van der Hall tilbake. I mellomtiden har han blitt 47 år og aksjemarkedet er byttet ut med kommunikasjonsbransjen. Etter å ha levd nærmest fra hånd til munn på en kummelig hybel i noen år, har han omsider kommet seg opp og frem igjen, og driver nå det suksessfulle PR-byrået Hall Consulting. Diskresjon er hans varemerke, og han gjør alt han kan for ikke å bli gjenkjent som den wonderboyen han en gang var, altså før dot.com-boblen brast. Han er for øvrig helgepappa til to tenåringsbarn.

Handlingen i boka finner sted i løpet av noen måneder - fra sommeren og frem til Stortingsvalget i september 2013. Etter å ha vært Arbeiderpartiets hemmelige PR-konsulent, har han nå skiftet side til Høyre, med det formål å hjelpe Høyre til å vinne Stortingsvalget på høsten. Vi treffer både virkelige og fiktive personer, og hvor de fiktive til forveksling har mange likhetstrekk med kjente finansakrobater og kjendiser.

Vi aner at Christian fremdeles har et godt øye til ekskona Tessa, mens hun på sin side heller ikke er blind for at eksmannen faktisk har forandret seg. Fremdeles er Christian frenetisk opptatt av trening og det å holde seg i form, og Birken står om mulig enda mer sentralt i livet hans nå som tidligere. Kanskje fordi han ikke har så mye reelt liv utenfor jobben? Når man ser bort fra sporadiske forsøk på å forføre ekskona med lekre middager, og en venninne i bransjen som han har litt ad hoc-sex med ...

Innledningsvis i boka får Christian en oppringning fra ekskona pga. datteren Sara. Sara har servert i et selskap hos en finanstopp, og noe har skjedd. Da han ankommer ekskonas hjem, er datteren helt oppløst i tårer, og Christian klarer å få tak i hva som har skjedd mellom hulkene hennes. Det viser seg at datteren har vært vitne til at Høyres valgkampleder har dødd under særdeles kompromitterende omstendigheter i bassenget til den nevnte finanstoppen - mens hun holdt i slipset hans ... Christian ønsker for en hver pris å forhindre at dette kommer offentligheten for øre, særlig etter hvert som noen lekker detaljer til pressen, og den ene drittpakken etter den andre slenges i flere retninger.

PR-bransjen og styringen av media fremstilles lite flatterende, og vi skjønner at denne bransjen ikke er det grann bedre enn hva dot.com-bransjen i sin tid var. Det er penga som rår okke som, og det eneste som teller er det materielle ... status- og maktsymboler, jo dyrere - desto bedre!

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet av denne boka på forhånd, men jeg opplevde at Henrik Langeland leverte varene og vel så det! Kanskje er dramaturgien litt rotete her og der, men det gjorde virkelig ikke veldig mye. Kjappe replikker, raske miljøskifter, humoren og en følelse av virkelig å komme litt på innsiden av et for meg nokså ukjent miljø - alt dette bidro til et tempo og et driv i lesingen, som gjorde at det var vanskelig å legge fra seg boka. Selv valgte jeg lydbokutgaven, og opplevde at det var en fornøyelse å høre på Anders Ribus opplesning. Det er for meg åpenbart at det må ligge mye research-arbeid bak for å kunne skrive en slik bok, fordi miljøet fremstår som veldig autentisk. Dette har Langeland for øvrig bekreftet i det tidligere nevnte intervjuet i Dagens Næringsliv. Her uttaler han dessuten også følgende:

"Pr-bransjen er preget av kynisme. Det er krig, kamp om ressursene, som består av medial oppmerksomhet og påvirkningskraft. Og den foregår nå hele døgnet, det er et annet race enn før, ting kan løpe løpsk mye raskere, og mulighetene for spinning er større. Hvem som sier noe, er like viktig som hva som sies. Men jeg svartmaler ikke pr-bransjen, jeg synes den har sine positive sider.

– Som?

– Mye informasjon kommer raskere og riktigere ut enn før. Jeg skjønner ikke helt mediefolks angst for pr-rådgivere, kilder skal vel uansett sjekkes. Pr-rådgivere har i det minste en klar agenda, nemlig oppdragsgiverens beste."

Jeg fant boka meget underholdende, og ekstra pikant var det selvfølgelig at selve handlingen var lagt opp til Stortingsvalget i år, hvor forfatteren - uten å kunne vite dette på forhånd - gjettet utfallet og har flettet dette inn i handlingen. Så kan man sagtens spekulere i om dette gjør at romanen som sådan dermed blir en døgnflue som ikke vil overleve tidens tann ... For å være helt ærlig tror jeg faktisk ikke det. Til sammenligning er det fremdeles den dag i dag morsomt å lese om dot-com-boblen som sprakk for rundt 13 år siden.

Dette er en bok jeg gjerne anbefaler varmt for alle som søker god underholdning! Og det gjør jo heller ingenting at det vanlige fokuset i norsk litteratur er skiftet fra det dysfunksjonelle til det vellykkede - i alle fall sett fra utsiden. En godt over gjennomsnittet leseropplevelse, dette!

I California kaster de ikke søppelet - de lager fjernsynsserier av det.

Woody Allen

Bitterhet er som å drikke gift, og håpe det vil drepe dine fiender.

Nelson Mandela

I evighetens perspektiv er selv stjernene døgnfluer.
- Stein Mehren

Det oppstår tomhet der håpet dør.

Leonardo da Vinci

Utsett aldri noe til i morgen som du kan gjøre i overmorgen.

Mark Twain

André Bjerke
PÅ JORDEN ET STED

Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.

Nå er sommeren over og jeg fant dette høstdiktet av Henrik Ibsen :)

Der stod i en have et epletre,
der var dryssende fullt av blomster-sne.

Der vimset i haven en liten bi,
en epleblomst han forelsket seg i.
Så mistet de begge sin hjertero,
men så forlovet de seg, de to.

Bien fløy vidt på sin sommerfart.
Da hjem han vendte, var blomsten kart.
Bien sørget og karten led,
men det var nu intet og gjøre ved.

Tett under treet, i murens grus,
levet en fattig, men dydig mus.
I lønn han sukket; du kart så fin,
min kjeller var himlen hvis du var min!

Den trofaste bi gikk atter på flukt.
Da hjem han vendte, var karten frukt.
Bien sørget, og frukten led,
men det var nu intet å gjøre ved.

Tett under takskjegget hang som en kurv
et fuglerede. Der bodde en spurv.
I lønn han sukket; du frukt så fin,
mitt rede var himlen hvis du var min.

Og bien sørget, og frukten led,
og musen kjempet, og spurven stred.
Men alt gikk stille. Der fikk ingen beskjed,
der var jo intet å gjøre ved.

Så trillet frukten fra grenen og sprakk.
Og musen falt død i et halvkvalt akk!
Og spurven falt likervis, i sitt skjul
lå han da kornstangen reistes til jul.

Da bien var fri, sto naken hver hekk,
og alle sommerens blomster var vekk.
Så gikk han i kuben. Der fred han fant,
og døde omsider som voksfabrikant.

Se, all denne jammer og nød var spart,
var bien blitt mus da blomsten ble kart.
Og alt kunne endt så godt og smukt,
var musen blitt spurv da karten ble frukt.

Henrik Ibsen

Why don't you write books people can read?

Nora Joyce to her husband, James (1882-1941)

En kjempegod bok. Vil anbefale filmen også,den er bra. Sean Connery spiller fabelaktig. Gled deg.

Nå er denne storslåtte romanen som jeg fikk anbefalt her inne på Bokelskere ferdiglest.
Jeg har brukt lang tid på boken for dette var ingen roman jeg klarte å pløye raskt gjennom, men den har vært verdt alle timene jeg har brukt på den.

Historien utspiller seg i løpet av en uke i et italiensk kloster i år 1327.
Rosens navn er både en kriminalroman og en skildring fra middelalderen.
Det er spenning og mye filosofi og visdom.
Umberto Eco skriver veldig godt og har stor troverdighet. At kulissene er biblioteket og bøkene i klosteret er heller ikke noe minus :)

Rosens navn er filmatisert og jeg gleder meg til å se filmen.
Dette har vært en fantastisk leseropplevelse :)

Det beste for en bok er å bli lest.

Sitat fra, forfatteren Umberto Eco

Jeg var skeptisk i utgangspunktet, siden punkrocken aldri har appellert stort til meg, men boka var faktisk god likevel. Om ungdommelig overmot, vennskap, drømmer, suksesser og fiaskoer - jeg fikk assosiasjoner til "Those were the days, my friend, we thought they'd never end ..." Noen få beholder ungdommens illusjoner også i voksenliv og hverdagsliv - for andre blir voksenlivet en hard nedtur.

Isaac Asimov tar her grep for å koble sammen Foundationuniverset sitt med robotuniverset. Undres på om det var planen når han i sin tid skrev Caves of Steel hvor R. Daneel Olivaw dukker opp for første gang. Uansett spennende og fascinerende å se hvordan Asimov stort sett logisk legger grunnmuren for det senere imperiet om knaker i sammenføyningene i Foundation-serien.

Fant dette interessante intervjuet med Margaret Atwood i The Telegraph, i forbindelse med utgivelsen av MaddAddam, den tredje og siste boken i den dystopiske futuristiske trilogien hennes. De to første er Oryx and Crake og The Year of the Flood.

I find television to be very educating. Every time somebody turns on the set, I go in the other room and read a book.

Groucho Marx