Bokelskere.no

I evighetens perspektiv er selv stjernene døgnfluer.
- Stein Mehren

Det oppstår tomhet der håpet dør.

Leonardo da Vinci

Utsett aldri noe til i morgen som du kan gjøre i overmorgen.

Mark Twain

André Bjerke
PÅ JORDEN ET STED

Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.

Nå er sommeren over og jeg fant dette høstdiktet av Henrik Ibsen :)

Der stod i en have et epletre,
der var dryssende fullt av blomster-sne.

Der vimset i haven en liten bi,
en epleblomst han forelsket seg i.
Så mistet de begge sin hjertero,
men så forlovet de seg, de to.

Bien fløy vidt på sin sommerfart.
Da hjem han vendte, var blomsten kart.
Bien sørget og karten led,
men det var nu intet og gjøre ved.

Tett under treet, i murens grus,
levet en fattig, men dydig mus.
I lønn han sukket; du kart så fin,
min kjeller var himlen hvis du var min!

Den trofaste bi gikk atter på flukt.
Da hjem han vendte, var karten frukt.
Bien sørget, og frukten led,
men det var nu intet å gjøre ved.

Tett under takskjegget hang som en kurv
et fuglerede. Der bodde en spurv.
I lønn han sukket; du frukt så fin,
mitt rede var himlen hvis du var min.

Og bien sørget, og frukten led,
og musen kjempet, og spurven stred.
Men alt gikk stille. Der fikk ingen beskjed,
der var jo intet å gjøre ved.

Så trillet frukten fra grenen og sprakk.
Og musen falt død i et halvkvalt akk!
Og spurven falt likervis, i sitt skjul
lå han da kornstangen reistes til jul.

Da bien var fri, sto naken hver hekk,
og alle sommerens blomster var vekk.
Så gikk han i kuben. Der fred han fant,
og døde omsider som voksfabrikant.

Se, all denne jammer og nød var spart,
var bien blitt mus da blomsten ble kart.
Og alt kunne endt så godt og smukt,
var musen blitt spurv da karten ble frukt.

Henrik Ibsen

Why don't you write books people can read?

Nora Joyce to her husband, James (1882-1941)

En kjempegod bok. Vil anbefale filmen også,den er bra. Sean Connery spiller fabelaktig. Gled deg.

Nå er denne storslåtte romanen som jeg fikk anbefalt her inne på Bokelskere ferdiglest.
Jeg har brukt lang tid på boken for dette var ingen roman jeg klarte å pløye raskt gjennom, men den har vært verdt alle timene jeg har brukt på den.

Historien utspiller seg i løpet av en uke i et italiensk kloster i år 1327.
Rosens navn er både en kriminalroman og en skildring fra middelalderen.
Det er spenning og mye filosofi og visdom.
Umberto Eco skriver veldig godt og har stor troverdighet. At kulissene er biblioteket og bøkene i klosteret er heller ikke noe minus :)

Rosens navn er filmatisert og jeg gleder meg til å se filmen.
Dette har vært en fantastisk leseropplevelse :)

Det beste for en bok er å bli lest.

Sitat fra, forfatteren Umberto Eco

Jeg var skeptisk i utgangspunktet, siden punkrocken aldri har appellert stort til meg, men boka var faktisk god likevel. Om ungdommelig overmot, vennskap, drømmer, suksesser og fiaskoer - jeg fikk assosiasjoner til "Those were the days, my friend, we thought they'd never end ..." Noen få beholder ungdommens illusjoner også i voksenliv og hverdagsliv - for andre blir voksenlivet en hard nedtur.

Isaac Asimov tar her grep for å koble sammen Foundationuniverset sitt med robotuniverset. Undres på om det var planen når han i sin tid skrev Caves of Steel hvor R. Daneel Olivaw dukker opp for første gang. Uansett spennende og fascinerende å se hvordan Asimov stort sett logisk legger grunnmuren for det senere imperiet om knaker i sammenføyningene i Foundation-serien.

Fant dette interessante intervjuet med Margaret Atwood i The Telegraph, i forbindelse med utgivelsen av MaddAddam, den tredje og siste boken i den dystopiske futuristiske trilogien hennes. De to første er Oryx and Crake og The Year of the Flood.

I find television to be very educating. Every time somebody turns on the set, I go in the other room and read a book.

Groucho Marx

Hehe...det spørsmålet får jeg stadig vekk av mannen min. Han kan ikke begripe hvorfor jeg stadig må kjøpe nye bøker når jeg ikke engang har lest halvparten av de jeg allerede eier. Jeg har da prøvd å forklare det slik....; Sammenlign bøker med middag...du våkner om morgenen og lurer på "hva skal jeg ha til middag i dag?"...du kikker i matskapet/kjøleskapet og der finner du både supper, gryter, spaghetti osv osv....men nei, du har heller lyst på salat...sååå du drar på butikken og kjøper det du har lyst på der og da, og kanskje ser du til og med et spesialtilbud på laks så du kjøper med det også...men innen du kommer hjem har "lysten" kanskje skiftet retning og du vil heller ha den suppen som står lengst bak i skapet...så da havner det nyinnkjøpte i hyllen og blir stående der til du får lyst på det igjen. Man spiser det man har lyst på og man leser det man har lyst på. Man kan jo ikke styre lysten ;)

Jeg er skremmende god på å finne (gode) unnskyldninger til hvorfor å kjøpe enda flere bøker. Stortsett bare unnskyldninger for meg selv, til tross for at jeg har mange som står å venter.
Regner med at dette er noe de fleste her kjenner seg igjen i, og jeg er derfor nysgjerrig på hva slags unnskyldninger dere bruker overfor dere selv (og andre) for hvorfor du bare må kjøpe den boken selv om du har mange på vent hjemme?

Kafka på stranden er absolutt å anbefale! En av de beste bøkene jeg leste i fjor, og den desisdert beste til Murakami!

Jussi Adler-Olsen er et godt bekjentskap :)

Enhver kan bli sint – det er lett. Men å bli sint på riktig person, i riktig grad, til riktig tid, av riktig årsak og på riktig måte – det er ikke lett.

ARISTOTELES