Kan med hell leses før eller etter Greenwalds "No place to hide", slik jeg gjorde i sommer. Her dekkes de kommersielle aspektene og konsekvensene for privatliv og liberale verdier som informasjons -og overvåkningssamfunnet innebærer. "The Circle" er en science fiction om en skremmende nær fremtid og dermed meget relevant.

Forføreren er rett og slett en vidunderlig bok. En bok man blir beriket av å lese.

Var det noen som så oversikten over bibliotek i dagens Aftenposten? Kunne tenkt meg en kopi av ST. GALL-BIBLIOTEKET i stua mi etter at de har ringt fra Hamar! PEABODY burde kunne tjene som modell for nyttig bruk av dagens fengsler når løvene og lammene engang gresser side om side.

Jeg vil anbefale deg å lese de i rekkefølge, man følger jo de samme etterforskerne. :)

Ferdig med bok I og II og godt igang med bok III.

Har lest alle de flotte innleggene dere har postet og det er veldig inspirerende og gøy, samt at det bidrar til at lesingen av Middlemarch går lettere, for ikke å snakke om at den blir lest i det hele tatt. Dette er nok ikke en bok jeg hadde kommet gjennom på egen hånd.

Til nå har vi blitt presentert for et stort persongalleri og blitt godt kjent med innbyggerene i Middlemarch. Den ytre handlingen har ikke vært så stor i de to første bøkene og det har medført lite spenning og mangel på det som driver en historie fremover. Til gjengjeld så er personskildringene så ekstremt gode og fortellerstilen så utrolig bra at det har vært en fryd å lese.

Nå som jeg har startet på bok III så føler jeg at det har vært nyttig å ha kommet så under huden på hovedpersonene. For nå som jeg leser om Fred og hans familie har jeg jo inngående kjennskap til dem. Samtidig er jeg utrolig spent på å få vite hvordan det går videre med alle de andre vi har blitt kjent med.

Takk for svar! Da får jeg smøre meg med tålmodighet til Fasandreperne og Flaskepost fra P kommer i posten.. :)

Denne leste jeg rett etter "innsirkling", og det var befriende med en usedvanlig lettlest bok etter noe så tungt! Humret godt for meg selv av veldig mye, men synes det var litt kjedelig sånn cirka midt i boken. Derfor får den en femmer og ikke sekser.

Men en genial bok!

Jeg ble også anbefalt å lese dem fra starten pga karakterutviklingen i forlgates bokhandel i København i fjor. Jeg er glad jeg startet med den første..

Jeg anbefaler å lese dem i rekkefølge (Kvinnen i buret, Fasandreperne, Flaskepost fra P, Journal 64 og Marco Effekten) Hver historie er jo avsluttende, men noe av det beste ved bøkene er personene i avdeling Q og dem er det greit å bli kjent med litt gradvis.

T. Pratchett uttalte engang, og bevares så rett han har:

I oldtiden ble kattene tilbedt som guder.
Det har de ikke helt glemt.. :)

Jeg har gjort som Jostein Røyset, registrert og systematisert bøkene som ble lest og ikke minst hørt i 2013. Dette har gitt meg både positiv og negativ informasjon.

Når det gjelder sjanger er jeg fornøyd. Andelen krimbøker er nede i 33%, klassikere er oppe i 22%. Målet for 2014 må bli å fortsette denne trenden, samt å øke andelen biografier og historie.

Av de omlag 90 bøkene har jeg fortært, ble 63% av dem avspilt som lydbok. Dette var overaskende mye. Jeg vil forsøke å lese mer og høre mindre i 2014.

Når det gjelder språk har jeg vært litt slapp. Omlag 90% av bøkene er lest på norsk, 6 % på engelsk og usle 1 % på henholdsvis dansk og svensk. Her blir målet for 2014 å lese mer på originalspråket.

50 % av bøkene jeg har lest i 2013 er fra 2000 eller senere. Jeg har ikke lest noen bøker fra perioden 1960-79, men derimot 22% fra 1900-1959 og 16 % fra 1700-1899 (her drar vel Dickens opp tallet). Ellers er det spredt fra 380 fKr og framover. Jeg er ganske fornøyd med fordelingen av årganger og håper å få ned andelen litteratur skrevet etter år 2000 og øke andelen fra år 0 til 1900.

Jeg har vært flink til å velge bøker som passer meg i 2013, jeg har gitt terningkast 5 hele 53 ganger, 23 ganger trillet jeg 4 og 11 ganger havnet terningen på 6. Målet for 2014 må være å fortsette å undersøke litteraturen nøye før jeg begynner å lese. Kanskje klarer jeg null treere og ingen avbrutte bøker i 2014?

Litteraturen som er konsumert i 2013 tilsvarer ca 35000 sider. Det er et absolutt mål å finne bøker som ikke er så ufattelig lange. Her skal det jaktes på korte, gode bøker!

Jeg har hele tiden trodd at omtrent halvparten av bøkene jeg leser er skrevet av kvinner. Der tok jeg feil, gitt! Hele 72% av bøkene som ble lest i 2013 var skrevet av menn. Målet må bli å øke andelen kvinnelitteratur.

Min siste utfordring blir å lese mer verdenslitteratur. 56% av bøkene lest i 2013 var fra Norden, 30 % fra Europa (hovedsakelig England) og 14% fra Nord-Amerika. Jeg har totalt utelatt Asia, Sør-Amerika, Australia og Afrika fra leselisten.

Oppsummering : I 2014 skal jeg lese flere klassikere og biografier, samt finne ikke-vestlige kvinnelige forfattere som skriver korte bøker (helst på engelsk…) Jeg tar gjerne imot tips!

[Milo, Emil, Emilio Cavalli, kjært barn har mange navn. Og kjær ble han ganske fort. Kanskje det var det italienske sinnelaget, og den italienske sjarmen som oser av ham, ikke vet jeg, men jeg likte Milo med en gang. På sin tur til Roma kommer Milo i kontakt med ansvarlig politi Benedetti, en prototype på en politimann, men akk så sjarmerende han og. Spenningen tar seg kraftig opp når han kommer tilbake til Norge, og sammen med ansvarlig etterforsker Sørensen og nerden Temoor begynner han å nøste i livet til Ingrid. Han finner raskt frem til asylsøkeren Oriana, som linker sammen drapene på Ingrid og broren. De jobber med flere spor, og et av dem fører ham til New York, til Ingrids tidligere arbeidsgiver.
Flere spennende tråder blir introdusert, et skipsforlis i 1977 og en arv i New York som plutselig dukker opp. Her er det bare å holde seg fast i svingene :)

Bihistorien, den om Milo er til stede men den tar aldri over. Vi blir i små drypp kjent med et par kjærester, en far og en søster og får høre litt om moren som er død. Som den gode katolikk han er går går han til skrifte, og har noen artige samtaler med presten sin.
I begynnelsen var der mange korte italienske ord og dette laget god stemning. Siden jeg kan litt ferieitaliensk syntes jeg det var irriterende at det også sto på norsk. Senere forsvant de italienske ordene, og jeg savnet dem, med eller uten oversetting. Det er tydelig at forfatteren har et samfunnsengasjement og tar i denne boken opp alvorlige tema som måten vi behandler asylsøkere, gråsonene til legemiddelindustrien og doping.
Smertehimmel er en spennende krimroman, helt på høyde med det beste vi har i Norge, og jeg anbefaler deg å lese den. Hvis dette var den vanskelige andre boken til
Asle Skredderberget, gleder jeg meg til bok nummer tre, men i mellomtiden må jeg få med meg hans første bok Metallmyk som kom ut i 2010.]1

Jeg har alltid innbilt meg at paradiset må være et slags bibliotek.

Wonderboy er tilbake!

I år er det nøyaktig 10 år siden utgivelsen av "Wonderboy", romanen som handlet om Christian van der Hall, den gangen en ung jypling i midten av 30-årene, som hadde "alt", men som mistet det hele i dot.com-konkursene rundt 2000-skiftet. Ikke bare ble makt og status revet bort, men også den vakre kona hans ... Hvordan gikk det egentlig med ham etter hvert?

Henrik Langeland har tidligere understreket at det aldri ville komme noen oppfølger av denne boka. Hva fikk ham likevel til å endre mening?

I et intervju i Dagens Næringsliv 27.05.2013 uttalte Langeland følgende:

"Jeg var veldig ferdig med genren, med den kulturen og det livet. Men jeg har stadig fått spørsmål fra lesere om hvordan det gikk med Christian von der Hall. Og sommeren for to år siden fikk jeg lyst til å gjøre noe gøy igjen. Leke meg litt. Jeg spurte meg selv: Hva er vår tids dotcom-bransje? Med den samme hypen?"

I "Fyrsten" - en tittel med klare paralleller til Machiavellis bok med samme navn - er Christian van der Hall tilbake. I mellomtiden har han blitt 47 år og aksjemarkedet er byttet ut med kommunikasjonsbransjen. Etter å ha levd nærmest fra hånd til munn på en kummelig hybel i noen år, har han omsider kommet seg opp og frem igjen, og driver nå det suksessfulle PR-byrået Hall Consulting. Diskresjon er hans varemerke, og han gjør alt han kan for ikke å bli gjenkjent som den wonderboyen han en gang var, altså før dot.com-boblen brast. Han er for øvrig helgepappa til to tenåringsbarn.

Handlingen i boka finner sted i løpet av noen måneder - fra sommeren og frem til Stortingsvalget i september 2013. Etter å ha vært Arbeiderpartiets hemmelige PR-konsulent, har han nå skiftet side til Høyre, med det formål å hjelpe Høyre til å vinne Stortingsvalget på høsten. Vi treffer både virkelige og fiktive personer, og hvor de fiktive til forveksling har mange likhetstrekk med kjente finansakrobater og kjendiser.

Vi aner at Christian fremdeles har et godt øye til ekskona Tessa, mens hun på sin side heller ikke er blind for at eksmannen faktisk har forandret seg. Fremdeles er Christian frenetisk opptatt av trening og det å holde seg i form, og Birken står om mulig enda mer sentralt i livet hans nå som tidligere. Kanskje fordi han ikke har så mye reelt liv utenfor jobben? Når man ser bort fra sporadiske forsøk på å forføre ekskona med lekre middager, og en venninne i bransjen som han har litt ad hoc-sex med ...

Innledningsvis i boka får Christian en oppringning fra ekskona pga. datteren Sara. Sara har servert i et selskap hos en finanstopp, og noe har skjedd. Da han ankommer ekskonas hjem, er datteren helt oppløst i tårer, og Christian klarer å få tak i hva som har skjedd mellom hulkene hennes. Det viser seg at datteren har vært vitne til at Høyres valgkampleder har dødd under særdeles kompromitterende omstendigheter i bassenget til den nevnte finanstoppen - mens hun holdt i slipset hans ... Christian ønsker for en hver pris å forhindre at dette kommer offentligheten for øre, særlig etter hvert som noen lekker detaljer til pressen, og den ene drittpakken etter den andre slenges i flere retninger.

PR-bransjen og styringen av media fremstilles lite flatterende, og vi skjønner at denne bransjen ikke er det grann bedre enn hva dot.com-bransjen i sin tid var. Det er penga som rår okke som, og det eneste som teller er det materielle ... status- og maktsymboler, jo dyrere - desto bedre!

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet av denne boka på forhånd, men jeg opplevde at Henrik Langeland leverte varene og vel så det! Kanskje er dramaturgien litt rotete her og der, men det gjorde virkelig ikke veldig mye. Kjappe replikker, raske miljøskifter, humoren og en følelse av virkelig å komme litt på innsiden av et for meg nokså ukjent miljø - alt dette bidro til et tempo og et driv i lesingen, som gjorde at det var vanskelig å legge fra seg boka. Selv valgte jeg lydbokutgaven, og opplevde at det var en fornøyelse å høre på Anders Ribus opplesning. Det er for meg åpenbart at det må ligge mye research-arbeid bak for å kunne skrive en slik bok, fordi miljøet fremstår som veldig autentisk. Dette har Langeland for øvrig bekreftet i det tidligere nevnte intervjuet i Dagens Næringsliv. Her uttaler han dessuten også følgende:

"Pr-bransjen er preget av kynisme. Det er krig, kamp om ressursene, som består av medial oppmerksomhet og påvirkningskraft. Og den foregår nå hele døgnet, det er et annet race enn før, ting kan løpe løpsk mye raskere, og mulighetene for spinning er større. Hvem som sier noe, er like viktig som hva som sies. Men jeg svartmaler ikke pr-bransjen, jeg synes den har sine positive sider.

– Som?

– Mye informasjon kommer raskere og riktigere ut enn før. Jeg skjønner ikke helt mediefolks angst for pr-rådgivere, kilder skal vel uansett sjekkes. Pr-rådgivere har i det minste en klar agenda, nemlig oppdragsgiverens beste."

Jeg fant boka meget underholdende, og ekstra pikant var det selvfølgelig at selve handlingen var lagt opp til Stortingsvalget i år, hvor forfatteren - uten å kunne vite dette på forhånd - gjettet utfallet og har flettet dette inn i handlingen. Så kan man sagtens spekulere i om dette gjør at romanen som sådan dermed blir en døgnflue som ikke vil overleve tidens tann ... For å være helt ærlig tror jeg faktisk ikke det. Til sammenligning er det fremdeles den dag i dag morsomt å lese om dot-com-boblen som sprakk for rundt 13 år siden.

Dette er en bok jeg gjerne anbefaler varmt for alle som søker god underholdning! Og det gjør jo heller ingenting at det vanlige fokuset i norsk litteratur er skiftet fra det dysfunksjonelle til det vellykkede - i alle fall sett fra utsiden. En godt over gjennomsnittet leseropplevelse, dette!

I California kaster de ikke søppelet - de lager fjernsynsserier av det.

Woody Allen

Bitterhet er som å drikke gift, og håpe det vil drepe dine fiender.

Nelson Mandela