Bokelskere.no

Dette er den beste boken jeg har lest på veldig, veldig lenge !
Det er vel ikke nødvendig å si så mye om innholdet, for det meste er allerede skrevet og sagt av andre bokelskere ;). Boken er lang, men aldri kjedelg - menneskene og stemningene vil jeg ta med meg lenge..... Anbefales alle som enda tviler på om dette er en bok de bør lese:-)

"Slåttekar i himmelen", Edvard Hoem
Det er slett ikkje alle forfattarar som kjem seg unna med å bruka eit ord som "neger" i ei bok skriven i 2014. Edvard Hoem gjer det. For han er ein bauta, en ordkunstnar, ein som tek både tida han er i, den vi går inn i, og vår historie på fullt alvor. Han tek både tida og rommet med heile seg.
Dette er ei fole god bok om ein mann med ein ljå. Hans familie, hans naboar, valg, prioriteringar, draumar og arbeidsliv. Mykje arbeidsliv - for lite - på slutten av 1800-talet.
Hoem tek både tida og rommet i denne forteljinga effektivt med truverd. Han får fram det usagte, for ein treng slett ikkje bruka for mange ord, berre ein velgjer dei rette orda. Edvard har det rette laget med ord, nett slik oldefaren hans hadde med ljåen. Skarpt handtverk, godt skrive, med ei språkføring og ordvalg som passar tida foteljinga er frå svært godt. Her er både gaptratsar, treskoltar og andre mørkemenn - og kvinner med trolldom. Det var ei tøff tid, og det meste dei gjorde røynde på. Ein fekk lite gratis, sjølv kor mykje dei ba til Vårherre.
Han beskriv eit hardt liv, med mykje usikkerheit og armod, men og om draumar om honning og mjølk i et anna land - Amerika. Han fylgjer folk i Romsdal, i og ved Molde, om livet deira der. Om valg. Vanskelege valg om utvelgelse og kvalar. Han fylgjer nokon over til Minnesota. Fortel kor dei der må kjempe for å bevare seg sjølv, sine og sin kultur - og han gjer det med stil, i eit godt skildra persongalleri, med historisk truverd. Sjølv om ikkje alt er heilt sant, så kunne det ha vore det - det er i vert fall heilt sant, for Hoem er ikkje ein historeforfalskar - han er ein historieskapar.

Lenge siden jeg har lest en bok med så vakkert språk! Litteratur i 1.divisjon.

Dette var en stor leseopplevelse. Fascinerende fortelling, interessante karakterer og ikke minst: utrolig gode formuleringer. Så gode at at jeg snappet etter pusten iblant og følte behov for å streke under. Litt langdryg her og der og temmelig komplisert plot trekker ned fra en sekser til en femmer for meg. Men absolutt svært anbefalelsesverdig.

Ikke verdens best skrevne roman kanskje, men en liten eye-opener fro os som bruker Google litt for mye...
En moderne utgave av 1984 kanskje?

Lars Mytting har solgt til gull og vel så det med boken om ved. Ikke visste jeg at han kunne skrive så fantastisk godt i romanform som det han gjør i Svøm med dem som drukner. Det er en nytelse å lese denne boka. Mange passasjer er så fint formulert at jeg må stoppe og lese dem en gang til.

Boka handler om Edvard Hirifjell, som har vokst opp med bestefaren på en gård i Gudbrandsdalen. Når bestefaren dør, begynner Edvard å søke etter historien om familien sin - og etter hva som skjedde da foreldrene døde i en skog i Frankrike i 1971. Brikkene pusles sammen litt etter litt, og her ligger spenningen i historien. Samtidig behandles en rekke andre temaer; Hvordan det er å være annerledes i ei bygd, bestefarens bakgrunn som frontkjemper, splid mellom søsken, Edvards forhold til kvinner - hva som forener og hva om splitter. Vakre naturopplevelser både fra Shetland og Gudbrandsdalen.

Dette må være en av høstens største leseopplevelser. Dere som allerede er ferdige med Stoner og Innsirkling - dette er neste bok på ønskelisten. Favorittstempel fra meg!

Kan med hell leses før eller etter Greenwalds "No place to hide", slik jeg gjorde i sommer. Her dekkes de kommersielle aspektene og konsekvensene for privatliv og liberale verdier som informasjons -og overvåkningssamfunnet innebærer. "The Circle" er en science fiction om en skremmende nær fremtid og dermed meget relevant.

Forføreren er rett og slett en vidunderlig bok. En bok man blir beriket av å lese.

Var det noen som så oversikten over bibliotek i dagens Aftenposten? Kunne tenkt meg en kopi av ST. GALL-BIBLIOTEKET i stua mi etter at de har ringt fra Hamar! PEABODY burde kunne tjene som modell for nyttig bruk av dagens fengsler når løvene og lammene engang gresser side om side.

Jeg vil anbefale deg å lese de i rekkefølge, man følger jo de samme etterforskerne. :)

Ferdig med bok I og II og godt igang med bok III.

Har lest alle de flotte innleggene dere har postet og det er veldig inspirerende og gøy, samt at det bidrar til at lesingen av Middlemarch går lettere, for ikke å snakke om at den blir lest i det hele tatt. Dette er nok ikke en bok jeg hadde kommet gjennom på egen hånd.

Til nå har vi blitt presentert for et stort persongalleri og blitt godt kjent med innbyggerene i Middlemarch. Den ytre handlingen har ikke vært så stor i de to første bøkene og det har medført lite spenning og mangel på det som driver en historie fremover. Til gjengjeld så er personskildringene så ekstremt gode og fortellerstilen så utrolig bra at det har vært en fryd å lese.

Nå som jeg har startet på bok III så føler jeg at det har vært nyttig å ha kommet så under huden på hovedpersonene. For nå som jeg leser om Fred og hans familie har jeg jo inngående kjennskap til dem. Samtidig er jeg utrolig spent på å få vite hvordan det går videre med alle de andre vi har blitt kjent med.

Takk for svar! Da får jeg smøre meg med tålmodighet til Fasandreperne og Flaskepost fra P kommer i posten.. :)

Denne leste jeg rett etter "innsirkling", og det var befriende med en usedvanlig lettlest bok etter noe så tungt! Humret godt for meg selv av veldig mye, men synes det var litt kjedelig sånn cirka midt i boken. Derfor får den en femmer og ikke sekser.

Men en genial bok!

Jeg ble også anbefalt å lese dem fra starten pga karakterutviklingen i forlgates bokhandel i København i fjor. Jeg er glad jeg startet med den første..

Jeg anbefaler å lese dem i rekkefølge (Kvinnen i buret, Fasandreperne, Flaskepost fra P, Journal 64 og Marco Effekten) Hver historie er jo avsluttende, men noe av det beste ved bøkene er personene i avdeling Q og dem er det greit å bli kjent med litt gradvis.

T. Pratchett uttalte engang, og bevares så rett han har:

I oldtiden ble kattene tilbedt som guder.
Det har de ikke helt glemt.. :)

Jeg har gjort som Jostein Røyset, registrert og systematisert bøkene som ble lest og ikke minst hørt i 2013. Dette har gitt meg både positiv og negativ informasjon.

Når det gjelder sjanger er jeg fornøyd. Andelen krimbøker er nede i 33%, klassikere er oppe i 22%. Målet for 2014 må bli å fortsette denne trenden, samt å øke andelen biografier og historie.

Av de omlag 90 bøkene har jeg fortært, ble 63% av dem avspilt som lydbok. Dette var overaskende mye. Jeg vil forsøke å lese mer og høre mindre i 2014.

Når det gjelder språk har jeg vært litt slapp. Omlag 90% av bøkene er lest på norsk, 6 % på engelsk og usle 1 % på henholdsvis dansk og svensk. Her blir målet for 2014 å lese mer på originalspråket.

50 % av bøkene jeg har lest i 2013 er fra 2000 eller senere. Jeg har ikke lest noen bøker fra perioden 1960-79, men derimot 22% fra 1900-1959 og 16 % fra 1700-1899 (her drar vel Dickens opp tallet). Ellers er det spredt fra 380 fKr og framover. Jeg er ganske fornøyd med fordelingen av årganger og håper å få ned andelen litteratur skrevet etter år 2000 og øke andelen fra år 0 til 1900.

Jeg har vært flink til å velge bøker som passer meg i 2013, jeg har gitt terningkast 5 hele 53 ganger, 23 ganger trillet jeg 4 og 11 ganger havnet terningen på 6. Målet for 2014 må være å fortsette å undersøke litteraturen nøye før jeg begynner å lese. Kanskje klarer jeg null treere og ingen avbrutte bøker i 2014?

Litteraturen som er konsumert i 2013 tilsvarer ca 35000 sider. Det er et absolutt mål å finne bøker som ikke er så ufattelig lange. Her skal det jaktes på korte, gode bøker!

Jeg har hele tiden trodd at omtrent halvparten av bøkene jeg leser er skrevet av kvinner. Der tok jeg feil, gitt! Hele 72% av bøkene som ble lest i 2013 var skrevet av menn. Målet må bli å øke andelen kvinnelitteratur.

Min siste utfordring blir å lese mer verdenslitteratur. 56% av bøkene lest i 2013 var fra Norden, 30 % fra Europa (hovedsakelig England) og 14% fra Nord-Amerika. Jeg har totalt utelatt Asia, Sør-Amerika, Australia og Afrika fra leselisten.

Oppsummering : I 2014 skal jeg lese flere klassikere og biografier, samt finne ikke-vestlige kvinnelige forfattere som skriver korte bøker (helst på engelsk…) Jeg tar gjerne imot tips!

[Milo, Emil, Emilio Cavalli, kjært barn har mange navn. Og kjær ble han ganske fort. Kanskje det var det italienske sinnelaget, og den italienske sjarmen som oser av ham, ikke vet jeg, men jeg likte Milo med en gang. På sin tur til Roma kommer Milo i kontakt med ansvarlig politi Benedetti, en prototype på en politimann, men akk så sjarmerende han og. Spenningen tar seg kraftig opp når han kommer tilbake til Norge, og sammen med ansvarlig etterforsker Sørensen og nerden Temoor begynner han å nøste i livet til Ingrid. Han finner raskt frem til asylsøkeren Oriana, som linker sammen drapene på Ingrid og broren. De jobber med flere spor, og et av dem fører ham til New York, til Ingrids tidligere arbeidsgiver.
Flere spennende tråder blir introdusert, et skipsforlis i 1977 og en arv i New York som plutselig dukker opp. Her er det bare å holde seg fast i svingene :)

Bihistorien, den om Milo er til stede men den tar aldri over. Vi blir i små drypp kjent med et par kjærester, en far og en søster og får høre litt om moren som er død. Som den gode katolikk han er går går han til skrifte, og har noen artige samtaler med presten sin.
I begynnelsen var der mange korte italienske ord og dette laget god stemning. Siden jeg kan litt ferieitaliensk syntes jeg det var irriterende at det også sto på norsk. Senere forsvant de italienske ordene, og jeg savnet dem, med eller uten oversetting. Det er tydelig at forfatteren har et samfunnsengasjement og tar i denne boken opp alvorlige tema som måten vi behandler asylsøkere, gråsonene til legemiddelindustrien og doping.
Smertehimmel er en spennende krimroman, helt på høyde med det beste vi har i Norge, og jeg anbefaler deg å lese den. Hvis dette var den vanskelige andre boken til
Asle Skredderberget, gleder jeg meg til bok nummer tre, men i mellomtiden må jeg få med meg hans første bok Metallmyk som kom ut i 2010.]1