Gravlunden i Praha

roman

av (forfatter) og Astrid Nordang (gjendikter).

Tiden norsk forlag 2011 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.15 (61 terningkast.)

300 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Dokumentfalskneren og agenten Simonini er utvist fra Piemonte og har bosatt seg i Paris. Men etter et møte med Freud setter han seg ned for å skrive om sitt liv. Simonini har bidratt til å velte Napoleon III, og han har forfalsket dokumenter for russerne og jesuittordenen for å legitimere og intensivere jødehatet og jødeforfølgelsen. Han forteller om et Europa som er gjennomsyret av jødehat på slutten av 1800-tallet.

Omtale fra forlaget

I denne sjokkerende, humoristiske og elegante romanen setter Umberto Eco attenhundretallets Europa under lupen. Vi presenteres for en kvinnelig satanist som lider av hysteri, en abbed som blir drept to ganger, kaptein Dreyfus' memorandum til den tyske ambassaden, jesuitter som konspirerer mot frimurere, blodbadene under Pariskommunen, falske notarer, fabrikkerte testamenter, djevelske brorskap og Sions vises protokoller.

I sentrum står dokumentfalskneren og agenten Simonini, som er utvist fra Piemonte og har bosatt seg i Paris. Et langt liv i maktens tjeneste har gjort ham til en velhavende mann som frekventerer Paris' beste restauranter. Men noe plager ham, og etter å ha møtt Freud (den avskyelige østerrikske legen og jøden Froïd), setter han seg ned for å skrive sitt liv. Og hvilket liv!

Simonini er en glødende antisemitt. Han har bidratt til å velte Napoleon III, og han har forfalsket dokumenter for russerne og jesuittordenen for å legitimere og intensivere jødehatet og jødeforfølgelsen.

Umberto Eco går tilbake til attenhundretallets Europa for å undersøke noen av de mekanismene som førte til de to verdenskrigene. Slik evner forfatteren med Gravlunden i Praha også å si noe om hvem vi er som europeere i dag.

Bokdetaljer

Forlag Tiden norsk forlag

Utgivelsesår 2011

Format Innbundet

ISBN13 9788210051333

EAN 9788210051333

Genre Historisk litteratur

Omtalt tid 1800-tallet

Omtalt sted Europa

Språk Bokmål

Sider 527

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

8 16 18 15 4 0

Bokomtaler

Intelligent thriller fra 1800-tallets sentral-Europa

Bokas jeg-person Simone Simonini, opprinnelig en italiener som siden har gjort franskmann av seg, har nådd sjels år og alder - hele 67 år - da han bestemmer seg for å skrive om sitt liv. Med ordene "hvem er jeg?" begynner han å skrive.

"Jeg føler en viss forlegenhet ved å gi meg til å skrive, som om jeg skulle kle sjelen min naken, på ordre fra - nei, for Guds skyld! la oss heller si på forslag fra - en tysk jøde? (eller øsetrriksk, men det går for det samme). Hvem er jeg? Kanskje det vil være mer nyttig å avhøre meg om mine lidenskaper enn om mitt livs gjøren og laden. Hvem elsker jeg? Jeg kommer ikke på noen kjære ansikter. Jeg vet at jeg elsker det gode kjøkken; bare jeg uttaler navnet La Tour d´Argent kjenner jeg det gå ilninger gjennom kroppen. Er det kjærlighet?

Hvem hater jeg? Det første som faller meg inn å si, er jødene, men det faktum at jeg så lett gir etter for det den østerrikske (eller tyske) legen egger meg til, må bety at jeg ikke har noe imot de forbaskede jødene.

Om jødene vet jeg bare det bestefar lærte meg: - De er det ateistiske folkeslaget par excellence, forklarte han. De lever ut fra tanken om at det gode realiseres her på jord, og ikke ut på den andre siden av graven. Følgelig arbeider de kun med tanke på å erobre denne verden." (side 11)

Og dermed er fortelleren Simonini i gang med å fortelle sin fantastiske livshistorie, som innledes med hatske utfall mot alt og alle, men mot jødene i særdeleshet. Selv om verken jesuittene eller frimurerne slipper billig unna, de heller ... Dessuten hater han kvinnene, selv om han innrømmer at han i grunnen ikke vet noe særlig om dem. En oppvekst med en jødehatende bestefar har satt sine spor, og hatet mot jødene går igjen gjennom hele boka, som består av dagboknotater fra 1897 til 1898. Hovedsaklig med jeg-personen som forteller om sitt liv fra rundt 1830 og frem til slutten av 1800-tallet, men også avbrutt av andre som skriver i dagboka samt av en allvitende forteller som holder kortene tett inntil brystet.

Etter at bestefaren er død, går Simonini i lære for å bli advokat. Notarius publicus Rebaudengo lærer ham opp til å bli dokumentforfalsker. Det tar ikke lang tid før Simonini går ham en høy gang på dette feltet, og dette blir også Rebaudengos skjebne til slutt. Ved hjelp av forfalsknerier av rang klarer nemlig Simonini å sette opp en konspiratorisk felle, slik at han overtar Rebaudengos forretninger og får ham fengslet.

Simonini er ingen sympatisk person, der han gjennom sitt liv har konspirert, forfalsket, hatet og til og drept for å nå sine mål. Innledningsvis i boka befinner han seg plutselig i abbed Dalla Piccolas leilighet, og et av de første spørsmålene som dukker opp i hans hode er hvem han egentlig er? Simone Simonini eller Dalla Piccola, eller kanskje begge deler? Han husker ikke opptakten til at han plutselig befinner seg i Dalla Piccolas leilighet, og dette spørsmålet - hvem er han egentlig? - fortsetter å plage ham lenge ... Særlig forvirrende er det når Dalla Piccola begynner å blande seg inn i dagboknotatene hans ...

Ett av de mange forholdene Simonini har på sin samvittighet er de såkalte Sions vise protokoller. Disse - som rent faktisk eksisterer og som har hatt store politiske konsekvenser i historiens løp - består av flere referater som angivelig skal være utarbeidet av tolv jødiske stamfedre som møttes på gravlunden i Praha. Det fremgår av disse referatene at jødene planla å overta verden gjennom å konspirere mot de kristne. Protokollene er bl.a. brukt for å begrunne viktigheten av å utrydde jødene i forbindelse med Hitlers "endelige løsning" av jødeproblemet, og den benyttes av arabiske motstandere av Israel den dag i dag. I Umberto Ecos roman er det altså Simonini som får den tvilsomme æren av å stå bak dette forfalskede dokumentet, som her kommer i stand for å konspirere mot jødene for å oppnå en allianse bl.a. med russerne. På side 123 skriver forfatteren følgende:

Den som skal forfalske dokumenter, må alltid dokumentere sitt stoff, og dermed oppsøkte jeg bibliotekene. Biblioteker er fascinerende: Noen ganger, når man konsulterer bøker om eksotiske land, er det som å stå i et leskur på en jernbanestasjon og skulle reise til fjerne steder. Slik hendte det at jeg bladde gjennom en bok og fant noen flotte illustrasjoner om den jødiske gravlunden i Praha. Gravlunden var ikke lenger i bruk, men den kunne skilte med nesten tolv tusen gravstøtter på et svært avgrenset område, men gravene måtte ha vært langt flere, fordi det i århundrenes løp var blitt lagt flere lag med jord oppå hverandre. Etter at gravlunden var blitt liggende brakk, hadde noen gravd opp enkelte begravde graver med tilhørende gravstøtter, og slik skapt noe som minnet om en umake haug av minnesteiner for de døde som pekte i alle retninger (eller kanskje var det jødene selv som hadde lagt dem slik uten omtanke for noe eller noen, fremmede som de var overfor enhver sans for skjønnhet og orden.)

Selv om hatet mot jødene, som beskrives i detalj og i de mest groteske utlegninger, førte til vemmelse hos meg som leser, tenkte jeg underveis at det kanskje var nettopp slik det var den gangen - noe som forklarer det som kom senere, nemlig nazi-Tysklands kamp for å utrydde jødene som folk, og hvorfor ingen grep inn selv om man måtte skjønne hva som foregikk? Sånn sett gjør ikke forfatteren annet enn å beskrive hendelser og holdninger som eksisterte i beste velgående den gang, skjønt han drar det hele nokså langt til tider. Det er for øvrig nesten ikke en eneste hendelse i sentral-Europa som unngår forfatterens oppmerksomhet i hendelsesforløpet - det være seg Julirevolusjonen (1830), Februarrevolusjonen (1848), Damaskus-affæren (1840), Italias samling (1861), Orsini-attentatet på Napoleon 3 (1858), Pariserkommunen (1870), Panama-skandalen (1892) og Dreyfussaken (1894) (oversikten er hentet fra en anmeldelse av Ecos roman skrevet av Trond Berg Eriksen i Morgenbladet 1. juli 2011).

Umberto Ecos "Gravlunden i Praha" er, selv om boka ikke kan sies å være tunglest, en krevende øvelse å komme gjennom. Eco opererer med et persongalleri av den heller tyngre klassen - de fleste er historiske personer som faktisk har levd - og med en handlingsmettet fortelling med så mange lag at jeg hadde problemer med å henge med i svingene underveis. Selv om det var behagelig å høre lydbokutgaven av denne boka, skjønte jeg etter hvert at jeg også trengte papirutgaven for å kunne bla og lese underveis, gå tilbake i detaljene og lese hele avsnitt og kapitler om igjen. Dette er nok en bok som vil gi en mer dersom man kjenner til en del av de sentrale historiske hendelsene fra sentral-Europa på slutten av 1800-tallet. Ellers vil mange av detaljene surre forbi uten å gi særlig mening, tror jeg.

Boka er interessant og elegant skrevet, og tidvis var det med åndeløs spenning jeg leste videre. Like fullt fremsto hovedpersonen som så kynisk og uten egenskaper som gjorde ham til et menneske det var mulig å føle noe for, og dermed ble historien litt oppkonstruert og lite levende, synes jeg. Samtidig skal det i rettferdighetens navn sies at maken til konspirasjons-plott skal man lete lenge etter! Jeg er ingen bevandret Eco-leser fra før av - skjønt jeg ønsker å bli det etter hvert - og jeg mangler derfor grunnlag for å sammenligne "Gravlunden i Praha" med hans tidligere utgivelser. Eco må imidlertid ha hatt det fryktelig morsomt da han konstruerte denne røverhistorien, som er så høytravende, så intelligent skrudd sammen, med så mange lag at man kan lese denne boka flere ganger uten å gå lei fordi man stadig oppdager nye detaljer - og hvor jeg knapt har sett en brøkdel av de forholdene han har berørt - fordi litt for mange detaljer fremsto som "name dropping" for meg. Men det sier nok mer om meg enn om boka og forfatteren! Jeg har ut fra en helhetsvurdering av boka kommet til at jeg vil gi den et sterkt terningkast fem. Når det ikke blir terningkast seks er dette pga. det jeg opplevde som litt blodløst ved den - til tross for at boka er spekket med blod, gørr og hat så det holder ...

Helt til slutt i boka (på side 520) opplyser forfatteren for øvrig at den eneste oppdiktede karakteren i boka er hovedpersonen Simone Simonini. Som tidligere nevnt er de historiske hendelsene i boka høyst autentiske. Bakgrunnen for dem er imidlertid forklart på en helt annen måte, med Simonini i hovedrollen. Forfatteren har også hatt den fordel at han kjenner "fasiten" av senere historiske hendelser, og dermed har kunnet benytte dette når han har bygget opp historien, slik den mest sannsynlig kan ha fortonet seg på slutten av 1800-tallet. Dermed fremstår det som senere skjedde særlig i forhold til jødene, som en "naturlig" forlengelse av det som var forløpet til Hitler-Tyskland og alt vi kjenner til i den forbindelse.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Morsom, fasinerende og skremmende siden mye av historien er basert på historiske fakta.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Innholdsrik og viktig bok. Klarer bra å få fram antisemittimen på 1800-tallet, som var grobunnen for holocaust. Men det ble litt vel mye informasjon og detaljer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

En mektig, interessant, om enn til tider krevende roman. Det verste er at så mye av innholdet i romanen faktisk har skjedd. Det er ganske grusomt å tenke på. Denne boken burde i grunnen være en tankevekker i forhold til vår tids likegyldighet til å bli overvåket. Tenk om noen lager falske dokumenter som handler om deg...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Ingen gjør ondt på en så fullkommen og entusiastisk måte som når det gjøres ut fra religiøs overbevisning.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

En laps i Paris hadde, i hans nærvær,gjort en ondskapsfull gest vedrørende de svært aktuelle teorier som ser en forbindelse mellom det primitive mennesket og mindreverdige raser. Dumas skal da ha svart:''Ja min gode mann, jeg stammer fra apene. Mens De, min herre, ender der!''

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det er ikke godt å være for fri, det er heller ikke godt å ha alt en trenger.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Til helvete med all verdens fanger, idealister,mordere og suppene deres. Fengslene er tross alt til for at virkelige herrer skulle kunne gå på restaurant uten å løpe noen risiko.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Om alle gikk og gjemte seg, ville ingen dø i krig.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Lister som inneholder dette verket

Vi nordmenn elsker både å lese og reise. Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende byer? Her er VGs guide til godt lesestoff. VG 21.juli 2012


Godt sagt! (11) Varsle Svar

Man kan reise både kort og langt i bøkenes verden. Fasinerende å se hvor mange spennende steder som dukker opp, allerede i titlene. Listen startet som en liten lek for meg selv. Men, så fikk jeg lyst til å dele den.


Godt sagt! (8) Varsle Svar

Fascinert av den vakre byen eller kanskje du skal på reise til Praha? Her er en liste med romaner hvor hele eller deler av handlingen foregår i Praha. Kom gjerne med tips til andre titler som passer inn i denne listen, så kan jeg oppdatere den.


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Godt sagt! (2) Varsle Svar

født 5. januar 1932 i Alessandria i Italia
En internasjonalt kjent italiensk semiotiker, filosof, forfatter - med sine essayer flittig kommentert den politiske og kulturelle situasjonen i Italia og i resten av verden
Wikipedia
Eco ble i 1998 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste
Siden 1985 har Umberto Eco blitt æret med over 30 æresdoktorgrader fra ulike akademiske institusjoner verden over

Biografi - Bøker oversatt til norsk
Rosens navn, 1984 (Il nome della rosa, 1980) oversatt av Carsten Middelthon.
Randbemerkninger til Rosens navn, 1989, oversatt av Carsten Middelthon.
Foucaults pendel, 1989 (Il pendolo di Foucault, 1988), oversatt av Carsten Middelthon.
Dommedag er nær, 1994, oversatt av Lone Klem.
Seks turer i fortellingenes skoger, 1994, oversatt av Jon Rognlien.
Øya fra dagen før, 1995 (L'isola del giorno prima, 1994), oversatt av Tommy Watz.
Den nye middelalderen, 2000, oversatt av Tommy Watz.
Fire moralske betraktninger, 2000, oversatt av Siri Nergaard.
Skjønnhetens historie", oversatt av Mona Vestli og Steinar Lone.
Baudolino, 2002, (Baudolino), 2000, oversatt av Tor Fotland.
Om litteratur, 2004, oversatt av Birgit Owe Svihus og Kristian Østberg.
Dronning Loanas mystiske flamme, 2005 (La misteriosa fiamma della regina Loana, 2004), oversatt av Birgit Owe Svihus.
Gravlunden i Praha, 2011 (Il cimitero di Praga, 2010), oversatt av Astrid Nordang.


Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du vil kanskje også like

  • "Når døde hvisker - kriminalroman" av Kurt Aust
  • "Øya fra dagen før" av Umberto Eco
  • "Baudolino" av Umberto Eco
  • "Dronning Loanas mystiske flamme - illustrert roman" av Umberto Eco
  • "Beleiringen av Lisboa" av José Saramago
  • "Den tredje sannhet - roman" av Kurt Aust
  • "Kongefrykt - nest etter Gud" av Kurt Aust
  • "Foucaults pendel" av Umberto Eco
  • "Mysterieavenyen" av John Irving
  • "En historie om lesning" av Alberto Manguel
  • "Klosterkrønike" av José Saramago
  • "Alv Erlingsson - fortellingen om en adelsmanns undergang" av Tore Skeie
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver