Voksne mennesker
roman
av Marie Aubert (forfatter).
Oktober 2019 E-bok
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
«Jeg holder om meg selv, huden er liksom vissen og tørr, kroppen er ingenting og ingen vil noe med meg lenger, som om jeg har sluttet å finnes. Jeg har aldri hatt med meg noen hit til hytta, det har aldri vart lenge nok til det. Marthe har sittet her med kjærester siden hun var femten og alltid fått det største soverommet, alltid trege, tafatte gutter som mamma og jeg har himlet med øynene av, før hun endelig ble sammen med Kristoffer og fikk Olea på kjøpet. Og jeg, hva har jeg.»
Ida er arkitekt, barnløs og i sin beste alder, men i det siste har varsellampene begynt å blinke. For sikkerhets skyld har hun undersøkt mulighetene for å få fryst ned egg til senere bruk, i tilfelle hun skulle treffe den rette. Nå er det sommer, og Ida tar bussen sørover til barndommens ferieparadis, hvor moren skal feire 65-årsdag med sin lille familie. På hytta venter lillesøster Marthe med samboer og bonusbarn. Alt skulle ligge til rette for noen fine feriedager, hadde det bare ikke vært for Marthes strålende nyheter.
«Voksne mennesker» er en roman om tynnslitte familiebånd, sjalusi og selvhevdelse,
og om skammen over en uelsket tilværelse.
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2019
Format E-bok
ISBN13 9788249521678
EAN 9788249521678
Språk Bokmål
Sider 140
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Ungdommens kritikerpris 2020
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
10 85 62 26 0 1Bokomtaler
Absolutt ei bok verdt å lesa, sjølv om eg vart litt skuffa etter brakdebuten med novellesamlinga "Kan jeg bli med deg hjem". Novellesamlinga er eminent, både språkleg og innhaldsmessig orginial. Her synest eg at eg har lest noko liknande før, søstersjalusi og barnelengsel.Men dette er ikkje dårleg, så mulig eg er litt urettferdig og hadde for høge forventningar.
Elsker denne boka. Vær så snill og skriv en oppfølger, Marie Aubert. Så autentisk, så levende, så realistisk. Noe av det jeg likte aller best var å få vite hva hovedpersonen Ida tenkte, kontra hva hun sa. Spennende med familierelasjonene og hvordan de forholder seg til hverandre. Familiedrama fra en hvilken som helst gjennomsnittsfamilie?
Fengende, ærlig og velskrevet!
Enig med anmeldelsen i NRK: Lettlest, tidvis smart, men fort glemt.
Kontrasten er stor mellom handlingen i romanen jeg nå har lest, Voksne mennesker av Marie Aubert, og romanen jeg avsluttet for noen dager siden og skrev om i innlegget:
Når landet mørknar av Tore Kvæven – en roman med mange kvaliteter
Etter å ha lest boken til Kvæven er det lett å tenke at menneskene i Voksne mennesker, har problemer som de finner ved å pirke i navleloen sin.
Om handlingen i romanen Voksne mennesker av Marie Aubert skriver forlaget:
«Ida er arkitekt, barnløs og i sin beste alder, men i det siste har varsellampene begynt å blinke. For sikkerhets skyld har hun undersøkt mulighetene for å få fryst ned egg til senere bruk, i tilfelle hun skulle treffe den rette. Nå er det sommer, og Ida tar bussen sørover til barndommens ferieparadis, hvor moren skal feire 65-årsdag med sin lille familie. På hytta venter lillesøster Marthe med samboer og bonusbarn. Alt skulle ligge til rette for noen fine feriedager, hadde det bare ikke vært for Marthes strålende nyheter.
Voksne mennesker er en roman om tynnslitte familiebånd, sjalusi og selvhevdelse, og om skammen over en uelsket tilværelse.»
Hovedpersonen og fortellerstemmen er Ida, 40 år og singel. Ida har før hytteturen vært på en fertilitetsklinikk i Sverige. Planene er å ta ut egg og fryse de ned. Marthes strålende nyhet, er at hun er gravid.
«Jeg tar av meg den svette T-skjorta, legger meg bakover på den oppredde senga og ser i taket og hører på lydene utenfra, vinduet er åpent, måker som skriker langt borte og Olea som roper at Kristoffer skal se på henne for et eller annet, hun roper til hun blir sint i stemmen, pappA!, og han svarer jeg ser på deg, med et tonefall som roper at han ser på telefonen sin. Jeg hører en båt ute på sjøen, en som går raskt, det har skyet over, det er kaldt å ligge i bare bh. Jeg gråter ikke. Det lukter alltid litt innestengt her, og sengetøyet er mykt og slitt og lukter tørkesnor, madrassen er gammel skumgummi, det er sånn det skal være, jeg har ligget i denne senga hver sommer siden jeg var liten. Så nå er jeg her. Med Marthe. Med mannen hennes og barnet deres i magen og Olea.
Jeg hadde ikke trodd det, ikke på ordentlig. Venninnene mine har gått forbi meg, alle sammen, men at Marthe, at hun også, et sted inni meg hadde jeg bare tenkt at det ikke kom til å bli noe av, at det ikke kom til å forandre seg, Marthe kom jeg alltid til å ha der som en jeg måtte trøste, hun kom ikke til å gå forbi meg.
Hun kan ikke gå forbi meg.
Jeg holder om meg selv, huden er liksom vissen og tørr, kroppen er ingenting og ingen vil noe med meg lenger, som om jeg har sluttet å finnes. Jeg har aldri hatt med meg noen hit til hytta, det har aldri vart lenge nok til det. Marthe har sittet her med kjærester siden hun var femten og alltid fått det største soverommet, alltid trege, tafatte gutter som mamma og jeg har himlet med øynene av, for hun endelig ble sammen med Kristoffer og fikk Olea på kjøpet. Og jeg, hva har jeg.»
Livet har på en måte gått ifra Ida. Det er ikke lenger så kjekt å date menn som er gift og samboere, og mene at utroskapen ikke hennes problem. I disse dagene på hytta kommer de dårlige sidene til Ida frem med styrke. Det er som en av rollene Linn Skåber spiller. Menneskelig og morsomt, men noen ganger blir jeg flau av personen Linn Skåber spiller. Ikke en gang Olea, bonusbarnet til Marthe, klarer Ida å holde utenfor det til tider skitne spillet sitt.
Selv om jeg synes romanen til Marie Aubert er en god bok, er jeg i tvil om jeg ville trivdes å lese om Ida utover romanens 140 sider. I bunn og grunn synes jeg hun er kjedelig.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
RandiASitater fra dette verket
Emilie Geist siterer Voksne mennesker av Marie Aubert (side 16)
22:27, 25. august 2019 Ingen har det som favoritt.
En venninne sa i bursdagsmiddagen min, som en slags trøst, at jeg så bra ut, like etter sa hun at det var fint å være alene fordi man ble godt kjent med seg selv på den måten, og jeg tenkte at det hadde vært ok heller å bli kjent med noen andre.
Thomas Heie H. siterer Voksne mennesker av Marie Aubert (side 50)
00:52, 29. desember 2019* Ingen har det som favoritt.
Jeg får ingenting igjen for å være grei, for å være skikkelig. Det er ikke sånn at hvis jeg lar være, hvis jeg holder min sti ren og ikke svarer på sånne meldinger, så vips dukker det opp en mann som er mye bedre, en som er helt riktig og som ikke har kjæreste og som setter pris på deg som den flotte dama du er, sånn som venninnene mine sa en stund. Når jeg minst venter det, kommer det til å skje, sa de, alltid når jeg minst venter det, som en belønning med sløyfe, noe jeg skal få for å ha holdt ut å være alene så lenge, en gullmedalje for lang og tro tjeneste.
Jeg håper han skal si at han vil treffes igjen, jeg håper det selv om jeg kanskje har kjedet vettet av meg, men så sier han bare at dette var hyggelig, du får ha det bra, så snakkes vi kanskje, og jeg løfter armene halvveis i et slags forsøk på en klem, men han tar et skritt unna og armene mine synker, og så sier jeg også ha det bra * og vi snakkes*, og jeg løfter hånden dumt til en slags hilsen i stedet, går til bussen med de dumme armene mine hengende langs siden, sitte alene på bussen med de dumme armene, med alle menneskene rundt, låser meg inn i leiligheten med de dumme, ubrukelige hendene mine
Men. Du vet. Man burde få barn når man er tretti, men det passer ikke for alle. Og så har man plutselig ventet litt for lenge. Det er jo jättejättetrakigt, men det er jo sånn som hender av og til
Caroline siterer Voksne mennesker av Marie Aubert (side 135)
17:16, 2. februar 2020 Ingen har det som favoritt.
Tiden har gått forbi meg, helt stile, uten at jeg visste det, listet seg gjennom rommet mens jeg sov.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
414 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Ved nyttår satte jeg meg et lesemål for 2019, for å sikre litt variasjon i lesingen:
- En bok fra de ulike verdensdeler
- To romaner skrevet før min fødsel
- To nobelprisvinnere
- To prisvinnende romaner (unntatt Nobelpris)
- To 2019-romaner
- En diktsamling
Vær med å stemme på Tiårets beste norske roman
Bøker der du kan kjenne deg igjen! Utfordringer med å være i etablerings-fasen, finne seg selv, hvordan man framstår på sosiale medier, henvisninger til youtube, instagram, musikk, osv. Kan selvfølgelig leses av yngre og elsre, men treffer kanskje ekstra godt de som kan kjenne seg igjen og tenke "akkurat sånn er det!"
Målet er 65 bøker.
Kjører på med samme plan som tidligere, med å lese 52 bøker i året.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
