Omtale fra forlaget
Lisa skulle aldri bli noens mor. Da hun plutselig ville det likevel, kjentes det som et biologisk bakholdsangrep. Nå står hun her, med en ugjenkjennelig kropp, en frykt og en kjærlighet som krever et nytt språk. Med samboer og barn og baby, det foreløpige sluttpunktet på over tre milliarder års evolusjon. Velkommen til dyrehagen er en fortelling om mennesker og andre dyr. Om mødre, døtre og venninner, symbiose og fortvilelse. Det er en roman om alle tings begynnelse, og om den totale forvandlingen det innebærer å sette liv til verden. Dette sier anmelderne: «Treffer tusen spikere på hodet ... en skarp, morsom og usedvanlig velskrevet debut» Shana Fevang Mathai, NRK «Tidvis praktfull prosa som inkluderer både dyr, innbilte katastrofer, barn som legger igjen lys i andres ansikter og flere svært presise følelser og beskrivelser for oss som har vært gjennom det før» Vidar Kvalshaug, Bok365 «Den er god, og en svært fin debut. Den som venter en a-til-å-fortelling om mor-far-barn, blir kanskje skuffet. Men den som er klar for å tenke høyt eller innenat om selveste Livet, kan trygt velge denne romanen.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen Les et lite utdrag.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788205527966
EAN 9788205527966
Språk Bokmål
Sider 211
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Kjedelig, men sikkert ok for de som er gravid, eller har små barn
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketTusen små ting trenger de, ungene. Tusen ting å huske på. Vann og bleier og mat og pupp. Klær på og klær av, de trenger andre sokker og nye sko, BPA-fri drikkeflaske og turvennlig matpakke, leke til bilen, såpe uten parfyme og sjampo uten parabener, dyner uten allergener. Tusen små ting trenger de, tørk rundt munnen og tørk i rumpa, klipping av negler og kam gjennom håret, kuldekrem og solkrem og sinksalve, kyss på kinnet og kyss på panna, plaster på kneet og sitte på fanget, bok på senga og Lego på do, bære opp trappa og løfte fra stolen, hode skulder kne og tå, kne og tå. Tusen små ting. Lage mat og fryse mat og tine mat og blåse på mat og kaste mat og ha kjeks i lommene, alltid ha kjeks i lommene. Tørke vaske kle på kle av kose kysse holde bysse synge sovne, synge sovne.
Det hendte jeg ble rasende over at Eike kunne komme og gå, tre inn og ut av det jeg var fanga i, vandre rundt på gata og på jobben uten at noe syntes på ham. At han kunne komme hjem så tilforlatelig og bare hei hei på dere. Du får ikke lov, tenkte jeg, til å late som om du er en del av dette.
Eike sa har du huska sånn og sånn, jeg hadde huska alt, lommene var fulle av ting jeg hadde huska på for jeg er en bra mamma, en som husker våtservietter, Tom & Jerry-kjeks.
Jeg ble oppriktig skuffa hver gang en mann jeg virkelig kunne snakke med, virkelig ikke ville snakke med meg lenger etter at det ble klart at jeg virkelig ikke ville ligge med ham.
Søvnløse netter er helt like, men de kan skilles i to grupper: De nettene der jeg godtar det, og de nettene der jeg ikke godtar det.