Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
På nåtidsplanet handler denne romanen om en bibliotekar ved Vatikanet som får kunnskap om en altertavle gjemt i et lukket rom. Dette avstedkommer en rekke hendelser og historier. Vi øyner mysteriet i denne romanen om svik, hovmod, kunst og katastrofe, tro og tvil.
Omtale fra forlaget
På nåtidsplanet handler denne romanen om en bibliotekar ved Vatikanet som får kunnskap om en altertavle gjemt i et lukket rom. Dette avstedkommer en rekke hendelser og historier. Vi øyner mysteriet i denne romanen om svik, hovmod, kunst og katastrofe, tro og tvil.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1994
Format Innbundet
ISBN13 9788205227811
EAN 9788205227811
Serie Månedens bok
Omtalt sted Italia
Språk Bokmål
Sider 170
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nota Bene bokpris 1991
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg leste denne boka på nytt i 2008, etter å ha lest den i 2007. Jeg følte behov for å lese den igjen - denne gangen som lydbok med Jan Grønlie som oppleser. Grønlie forvandlet denne boka til stor poesi for meg med sin rørende og følsomme opplesning!
En bibliotekar ved Vatikanet kommer over skrifter om en altertavle, som skal være gjemt i et lukket rom. Blant skriftene dukker det også opp nedskrevne fortellinger som bl.a. kaster lys over altertavlens tilblivelse. Samtidig får vi innblikk i en rekke historier om hva som skjedde i en liten by i middelalderens Italia - alt toppet av historien om kvinnen som kledte seg naken for sin elskede på et torv.
Historier om intens lidenskap og begjær, kjærlighet og svik, hovmod og griskhet fortelles. Dette er en nydelig og tankevekkende bok om mange av livets fasetter. Fortid og nåtid blandes sammen, og språket har en slags fordums poetisk storhet over seg. Jeg elsker denne boka, og ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese den igjen om et år. Toppkarakter fra meg.
Det er noe helt eget over denne boken. Jeg har ikke ord til å beskrive det, men jeg satt igjen med den samme følelsen som mange andre har beskrevet: Hva er det egentlig jeg har lest.?
Det er en tynn, men meningstett bok som kan leses mange ganger.
Dette er en utrolig fascinerende roman. Det handler om en mann som sitter i fengsel, og hans historie om hvorfor han havnet der. Vi blir kjent med det gamle Italia. Dette er en fortelling om kjærlighet, hat og selvutvikling. Hvordan man kan la seg rive med i andres tankebaner om hva som er rett og galt.
Dette er en bok som jeg har anbefalt videre, og som absolutt kan leses igjen. Jeg var ikke før ferdig med boken før jeg ville starte på den på nytt. En helt fantastisk bok som man ikke kan legge fra seg.
Tja, jeg vet ikke. Leser mange overstrømmende positive omtaler av denne boken. Jeg synes den inneholder mye klokskap, det synes jeg. På et sted klarte den å ta tak i meg, og jeg opplevde den som stor og fantastisk, men så slapp den taket før den skulle. Den oppfylte ikke helt hva jeg håpet på. Kanskje leste jeg den på et dårlig tidspunkt i livet, men kanskje nettopp ikke. Noen av situasjonene i boken grep meg, og spilte på meg. Men. Jeg synes vel dette blir litt som en visdomsbok som også prøver å fortelle noe virkelig og menneskelig, men ikke helt klarer noen av delene og enda mindre å sammenfatte det hele. Og det er heller ikke slik at jeg ikke er åpen for denne typen bøker. Men jeg synes kanskje at det menneskelige kjøttfylte liv ble sensurert bort, kanskje fordi denne boken mest av alt skal være vakker? Og at de fleste ikke håndterer den stygge menneskelige natur? Jeg er heller ikke av den mening at man skal utbrodere det forferdelige(som vi får mer enn nok av i dette samfunnet),bare for å forlyste seg med det, men jeg vet ikke, den mangler noe vesentlig av det menneskelige aspekt. Kanskje den ikke er desperat nok for meg. Det vakre og forferdelige menneskeliv inneholder voldsom desperasjon for meg.
Når dette er sagt så inneholder den en del symbolske situasjoner som jeg finner...gjenkjennende og desperate nok. Men den gjennomfører ikke helt.
Alt i alt likte jeg boken greit nok, spesielt fortellerens korte historier var interessante.
Samtidig ble det nok litt for mye overtro, religion og mystikk i denne boken for min del. Følte at boken mer var rettet mot folk som delvis tror på sånt selv.
Skulle helst gitt den terningkast 3.5, men det går jo ikke.
En mann ble grepet av begjær. Han forvekslet det med kjærligheten. Da han ikke maktet å styre over noen av delene, forsøkte han istedet å herske over været. Det gikk ham ille, for også været følger sine egne uransakelige lover, uforstyrret av menneskene.
Men mellom den unge kvinnen og mannen står tilværelsen stille et kort øyeblikk, akkurat så lenge som det tar for et under å skje. I det sekundet er de helt alene på den overfylte plassen. Alt og alle er borte.
De ser bare hverandre.
Hun gjengjeldte kjærtegnet uten en bevegelse, bare ved å ta imot.
Derfor har jeg besluttet at jeg vil bruke dagene fremover til å ordne det jeg vet og fortelle det hele slik jeg har opplevet det. Det har gjort vondt ikke å bli trodd.
Jeg blir døv når noen vil fortelle meg om DNA-molekylet. Jeg vet at noen i dag fatter hvordan liv oppstår. Men den som ikke forstår forklaringen og samtidig vet at den er sann, han får en ørken av fakta mellom seg og underet. Mellom seg og mirakelet som, i motsetning til et faktum, er en betingelse for å leve. Bare den som ikke er fanget av denne avstanden kan fatte kjærligheten og godta den uten spørsmål.
2444 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketHøsten 2010 fikk jeg en liten folder fra bokhandelen libris; "Våre 101 favoritter, stemt frem av bokelskere for bokelskere" Listen inneholder noe for enhver smak og er oppført alfabetisk med romaner fra 1-80, deretter krim.
Fordi en liste ikke kan inneholde mer enn 100 bøker, så kom ikke Skumringstimen med Johan Theorin som nr 101 med.
Varme steder, varme følelser: Bøker å varme seg på. God høst:)
Det er noen bøker som sitter deg lenge etter at du har lest dem, og som du tenker tilbake med en god følelse, så god følelse at du er usikker på om det er lurt å lese dem igjen.
Lista bærer nok preg av at jeg var ung på 80-tallet.
Vi har rydda i bokhyllene og funne ut at vi må sortere vekk nokre bøker. Derfor denne lista med bøker som eg ønskjer å gje vekk