Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Edie og mora har aldri stått nær hverandre, men Edie begynner å mistenke at moras følelsesmessige distanse skyldes en gammel hemmelighet. Under krigen blir Edies mor evakuert fra London, og hun blir sendt for å bo sammen med Blythe-familien på Milderhurst slott. Der oppdager hun gledene ved å lese bøker og ved å skrive, men til slutt også farene. Edie begynner å leite etter sannheten om moras fortid.
Omtale fra forlaget
En romantisk thriller og etterlengtet tredjebok fra forfatteren av Tilbake til Riverton og Den glemte hagen. Et brev postet i 1941 når endelig sin mottaker i 1992, med store ringvirkninger for forlagsdirektøren Edie Burchill fra London. I det forfalne Milderhurst Slott bor det aldrende tvillingparet Pesephone og Seraphina sammen med deres yngre halvsøster, Juniper. De tre eksentriske ugifte kvinnene er døtre av Raymond Blyte, forfatteren av The True History of the Mud Man, en barnebokklassiker som Edie elsker. Edie, som senere blir invitert til å skrive et forord i et opptrykk av Raymonds mesterverk, besøker det sjarmerende slottet på jakt etter svar. Hvorfor ble moren hennes så knust av innholdet i et brev sendt 51 år tidligere? Og hva hendte med soldaten Thomas Cavill, Junipers lenge savnede forlovede og Merediths tidligere lærer? Svaret vil overraske leserne.
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2011
Format CD
ISBN13 9788251656443
EAN 9788251656443
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Sukk, jeg er ferdig med boka, og savner den allerede. Jeg klarte aldri å gjette slutten, ikke fordi jeg ikke forsøkte, for det gjorde jeg mange ganger. Men hun overrasket meg, herlig. Jeg har lest noe av det som er skrevet her inne om den, og forstår både rosen og kritikken. Derfor starter jeg med å si at jeg har sittet i godstolen med strikketøyet i fanget og lyttet meg gjennom boka, sykemeldt med beskjed om ro, altså intet annet å ta meg til enn å lytte. Derfor fikk jeg virkelig anledning til å leve meg inn i denne uten å kjenne meg stressa. Det hjalp meg sikkert til å få det beste ut av den. Den ble for meg skikkelig spennende, og et ordentlig mysterium, dvs. flere mysterier å løse. Og herlig at slutten klarte å overraske meg:
Jeg strever for tiden litt med å komme gjennom Kate Mortons bok « En svunnen tid». Forfatteren prøver å gjøre romanen spennende med å starte med et mystisk brev til Merredith fra en gammel glemt postsekk. . Hendelsene er knyttet opp mot et slott der det nå bor 3 eldre søstre og en hendelse fra 2. verdenskrig . Datteren til mottakeren, Edie kjenner ikke innholdet i brevet, hun blir nysgjerrig og oppsøker slottet. Så kommer det endeløse skildringer fra det gamle nedslitte og nedstøvede slottet. Det er også gjort noen forsøk på å skildre beboerne og en avdød far. Faren til søstrene har skrevet en roman som heter «muddermannen» Denne romanen går stadig igjen og skal nok ha en sammenheng med de nåtidige handlingene i romanen og med det mystiske brevet tror jeg. Skildringene er etter min mening både overflatiske og litt rotete. Boken skifter også mellom nåtid og fortid, det kan være veldig effektfullt med en forfatter som behersker sjangeren. I denne romanen synes ikke jeg det er særlig vellykket.
Jeg liker ikke å avslutte noe uferdig , og jeg skulle kanskje lest boka helt ut for å finne sammenhengene mellom muddermannen, brevet og hendelsene under krigen. Jeg tenker at det tar for mye tid, og at det blir endeløse timer av kjedelig lesning. Så muddermannen og brevet skal få være i fred for meg. Det finnes så mye annen god litteratur å lese. Da legges den bort
Nei, denne funker ikke for meg. Historien kunne vært bra, men det blir for mye hopping frem og tilbake, de detaljerte beskrivelsene blir enten for detaljerte eller ikke detaljerte nok, og når jeg i tillegg finner motstridende opplysninger (på den ene siden var det Saffy som lukket døren, på den neste siden var det Edie som hadde lukket den), da synker mitt helhetsinntrykk drastisk. I tillegg er det et par vesentlige tråder som ikke blir nøstet opp mot slutten.
Jeg har tidligere lest "Den glemte hagen" og "Tilbake til Riverton" av samme forfatter. Sistnevnte husker jeg ikke, så den kan ikke ha gjort noe stort for meg, mens den første er en favoritt. Tror ikke jeg kommer til å ofre mer tid på Kate Mortons bøker, men man skal aldri si aldri :)
Atter en avbrutt bok av denne forfatteren, blir ikke flere. Kjedelig. Endeløse skildringer.
Boka var helt grei, litt skuffende etter den glemte hagen og tilbake til riverton som var veldig spennende.
Lykke er ikke noe man får; det er noe man må gripe.
Det er rart hvordan personligheten viser seg på menneskene når de blir eldre , når den kommer innenfra og setter merker.
Det var bokhyller fra gulv til tak på alle fire vegger,og selv om det var halvmørkt i rommet fordi vinduene var tildekket med tykke fortrekksgardiner som gikk helt ned til gulvet, kunne jeg se at det stod svært gamle bøker i hyllene, slike med marmorert forsatspapir, gullkanter og lerretsbind. Det verket i fingrene mine etter å kunne gå langs bokryggene, finne en bok som var så facinerende at jeg ikke kunne gå forbi, ta den ned og åpne den forsiktig, for så å lukke øynene og puste inn den benådede lukten av gammelt og kunnskapsrikt støv.
Fru Bird smilte da jeg kom bort til henne. «Foreldrene våre, de kan forbause oss, ikke sant? Alt det de fant på før vi ble født.»
«Ja,» sa jeg. «Nesten som om de en gang var virkelige mennesker.»
Juniper forsto hva det ville si å falle for noen. Den strålende, feiende følelsen, det himmelsk umiddelbare, det totale tap av fri vilje.
Bøker som kalles happy tears er bøker som man både ler og gråter av når man leser dem. Vi lesere blir berørt av karakterene i bøkene sine liv på godt og vondt. Det er enkelte ting som er typisk og går igjen i disse bøkene. Hovedpersonene er nesten alltid en kvinne som står foran store forandringer og utfordringer i livet sitt. Det er ofte pga. sykdom, død eller skilsmisse.
Som oftest veksler handlingen i boken mellom nåtid og fortid. I nåtid er det hovedkarakteren sitt liv vi møter, og i fortid er det gjerne en slektning av henne. Ikke sjeldent er det ved hjelp av en arv, brev eller dagbok historien rulles opp. Da er det gjerne på eksotiske og fjerne reisemål hendelsene skjer og hovedkarakterene i bøkene reiser ofte i sine forfedres fotspor for å nøste opp i uklarheter. Hendelsene i fortiden har ofte konsekvenser for livene til hovedkarakteren i nåtid. Når alt er kommet for en dag, har karakterene fått orden på livet sitt, fått ny innsikt, framtidshåp og også ofte funnet kjærligheten på nytt.
En av de mest kjente forfatterne av happy tears bøker nå for tiden er Lucinda Riley. Her er andre forfattere av gode og underholdende romaner om livsskjebner, kjærlighet og historie.
Det disse forfatterne har til felles er at de skriver underholdende bøker om kjærlighet, lengsler, håp og drømmer.
Bokhyllene hjemme er så fulle at de flyter over og vi har satt bremsene på når det gjelder bokkjøp. Bremsene er fortsatt på, men idag sviktet de meg helt, og det resulterte i 11 bøker til meg selv og 4 til barna. Posesalg er rota til kaos i hjemmet vårt ;)
Oppdatering 13.mai:
Jeg ga ei bok fra meg, og kom hjem med 15, FEMTEN, bøker....De finner du fra og med bok nr 16 på lista :)
Vært dårlig med lesing de siste årene.. Så har satt meg mål på 52 bøker i år. Om noen har bokanbefalinger så er det bare å legge igjen en kommentar :)
Lettere (dame)underholdning som ikke krever mye å lese - bare kos :-)