Bokelskere.no

Denne boka var irriterende lang,og med en tynn historie, ble mye skumlesing. Tydelig at forfatteren prøver å gjenta suksessen med de to foregående romanene. Her var det altfor mye "fyllstoff", det eneste som dro historien framover var dialogene og de var veldig få. Og hvor mange mord/ulykker kan en britisk overklassefamilie egentlig gjemme på?

Mange hundre sider for lang, dessverre. Og jeg som likte Den Glemte Hagen så godt. Historien var forsåvidt ok - når den kom til poenget. Ble en del skumlesning innimellom. Enten det eller avbryte.

Denne orka jeg ikke lese ut, så kjeeeeedelig.....Livet er for kort til å lese dårlige bøker.

Selv om jeg liker Kate Morton, og temaet gammel britisk overklasse, mord, familiehemmeligheter og mysterier, ble jeg nok litt skuffet over denne. Historien ble litt for tynn og langsom til å fylle 624 sider. Som du sier var det mye fyllstoff, og hun kunne med fordel ha komprimert den noe og fått mer "drive" over historien. Av de tre hun har skrevet, likte jeg best Den glemte hagen.

Jeg er enig i at denne var minst 250 sider for lang. Det irriterte meg veldig, for egentlig liker jeg godt de ulike innfallsvinklene til samme historie, jeg liker miljøet hun benytter og rammene rundt fortellingen. Spennende var det også til tider, men mye ble for min del ødelagt av uendelige, uvesentlige beskrivelser og refleksjoner som ikke tilførte historien noe av betydning. Jeg kan ikke huske at jeg satt igjen med de samme tankene etter de to første bøkene, men kanskje det bare er jeg som har blitt mer kritisk med årene...

Man blir vel mer oppmerksom på hva man liker og ikke liker etterhvert som årene går. Jeg liker gjerne bøker som beskriver noe annet, f.eks Gøhril Gabrielsen. I min jobb på biblioteket hopper jeg gjerne over de bøkene som "alle" leser for de går av seg sjøl. Artig å heller kunne anbefale noe annet, f.eks Haren med øyne av rav, Glassrommet elelr brudereisen. Har oppdaget at språket har blitt viktigere, mange bestselgere vrakes pga det f.eks Hislop. Oversettelsen kan også ha noe å si.

Glassrommet og Brudereisen var gode ja. Jeg har også en tendens til lenge å styre unna det som "alle" leser, men det har jo også ført til at jeg nesten har gått glipp av noen som det viste seg at jeg virkelig satte pris på - f.eks. Drageløperen. Imidlertid sto jeg iherdig imot Stieg Larsson (har nylig kost meg med DVD'ene i stedet), og jeg har ennå ikke lest Knausgård. På ett eller annet tidspunkt leser jeg sikkert eneren likevel for å se hva det er "alle" lovpriser.

Anbefaler også "Kjærlighetens egenartede hukommelse" av Aminatta Forna. Handlingen foregår i Sierra Leone, leser den nå, langsomt.

Da skal jeg sjekke ut den :-)

Man blir sikkert kresen etter hvert som man har lest mye.

Eg har lytta til denne boka på engelsk på i-pod. (Lasta ned frå I-tunes). Det var eit maratonløp å komme gjennom. Boka er ganske godt skriven, og ho er nydeleg lesen, men ho kunne med fordel vore kutta kraftig ned utan at historia hadde lide noko serleg. Det var i den siste tredjeparten at innhaldet blei meir interessant, - bortsett frå slutten. Den blei for utruleg.

Åh, jeg holder på med denne nå, og den er sååå treg...! For første gang i mitt liv er jeg fristet til å hoppe til slutten og finne ut hva som skjedde, i stedet for å kaste bort mer tid på den. Boka er på 670 sider (engelsk pocketutgave), jeg er omtrent halvveis nå, og det virker som om 250 sider hadde vært mer passende. Selve historien er jo grei nok, med engelske mysterier, slott, gamle familier, galskap og kjærlighet. Problemet er at hun bruker fryktelig lang tid på å fortelle, og det er mange gjentakelser - f eks i forholdet mellom jeg-personen og hennes mor. Daphne du Maurier gjorde dette så mye bedre og så mye kortere i romaner som "Rebecca", "Min kusine Rachel", "Jamaica Inn" osv.

Har begynt på denne og storkoser meg. For en som er storelsker av engelsk kultur, landskap, filmer og bøker er Kate Morton selve drømmeforfatteren. Jeg fråtser i beskrivelsene av de skjønne hagene, slottene og landsbyene. Det gjør ingenting om hun gjentar seg selv for min del, jeg er med på ferden!

Helt enig med deg Ingeborg, denne boken var bra. Ble litt betengt når det var så pass mange som ikke likte den, men heldigvis så valgte jeg å lese den likevel. Personlig liker jeg nok best "Den glemte hagen" med denne som nr. to.

Huff da, jeg som nettopp har kjøpt denne boken og gledet meg til å lese den. Nå blir den liggende en god stnd før jeg tar den fram igjen ved en passende anledning.Greit med vente/skal lese hyllene.

Jeg leste at noen mente det samme om Kate Mortons to forrige bøker også , så jeg også la dem vekk. Men nå har jeg lest begge, og elsker dem. Skal gi meg i kast med; En svunnen tid , nå i helgen.

Eg likte ikkje boka noko særleg. Den var forsåvidt lettlest og underhaldande, men historia var noko tynn. Eg har lese dei to andre bøkene til samme forfattar, og desse likte eg betre.

Jeg savnet noe av dybden i person-galleriet. Her kunne forfatteren kuttet ned en del av handlingen og heller gått nærmere inn på f.eks. forholdet mellom de 3 søsknene og faren. Likevel likte jeg boka. Den er den beste av forfatterens 3 bøker så langt. Er enig i at det ser ut til at Kate Morton skriver etter samme formel i sine bøker. La oss håpe at hun blir bedre i sin fjerde bok.

Jeg kunne også tenkt meg å få vite mer om forholdet mellom beboerne på Milderhurst. Nå falt En svunnen tid godt i smak likevel, jeg har veldig sansen for Morton og hennes skrivestil (og gamle slott, hemmeligheter, dagbøker, mord og angst og alt som "hører med"), selv om jeg nok må innrømme at de to tidligere bøkene hennes huskes som hakket bedre og med et par ekstra hekto kjøtt på beina plotmessig i mitt hode. Men en flott sommerbok likevel!

Har ikke lest boka, men synes din formulering om mengde kjøtt på beina var kostelig. Noteres bak øret for evt gjenbruk.

Hehe. Vel bekomme! :)

Jeg har hatt Tilbake til Riverton stående lenge. Kanskje jeg skal lese den snart? Jeg bare frykter kanskje at det er litt for mye chick lit for meg?