Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Roger Brown er Norges mest vellykkede hodejeger. Han er gift med den vakre gallerieieren Diana Strom-Eliassen. For å finansiere det luksuslivet de lever, driver Roger med en farlig bigeskjeft som kunsttjuv. Rogers opplegg går knirkefritt heilt til han møter nederlandske Clas Greve. Han er tilsynelatende den perfekte kandidaten til toppstillinga i det elektronikkfirmaet Roger jobber som hodejeger for; han eier også et nærmest uvurderlig bilde av Rubens. Å bryte seg inn hos Greve går problemfritt, men på vei ut med maleriet oppdager Roger noe som gjør at han snart er den det jaktes på.
Omtale fra forlaget
Roger Brown er Norges mest vellykkede hodejeger. Han er gift med den vakre gallerieieren Diana Strom-Eliassen. For å finansiere det luksuslivet de lever, driver Roger med en farlig bigeskjeft som kunsttjuv. Rogers opplegg går knirkefritt heilt til han møter nederlandske Clas Greve. Han er tilsynelatende den perfekte kandidaten til toppstillinga i det elektronikkfirmaet Roger jobber som hodejeger for; han eier også et nærmest uvurderlig bilde av Rubens. Å bryte seg inn hos Greve går problemfritt, men på vei ut med maleriet oppdager Roger noe som gjør at han snart er den det jaktes på.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788203195334
EAN 9788203195334
Serie Storpocket
Genre Krim
Språk Bokmål
Sider 238
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Den norske leserprisen 2008 Bokklubbens leserpris 2008
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Eg burde kanskje ha likt denne boka betre enn eg endte opp med å gjere. Historia er spennende, der er eit par originale grep undervegs, hovudpersonen fortel med ein blanding av tørrvittigheit, sjølvinnsikt og ironi, og historia er spennende. Men det siste har eg visst alt sagt.
Forteljaren, hovudjegeren Roger Brown, som finansierer kunstgalleriet til den vakre kona si ved å stjele kunst frå intervjuobjekta sine, fortel om korleis han sjølv endar opp med å bli jakta på, på liv og død, av ein jobbkandidat. Historia gjeng langs eitt enkelt spor og er stort sett kronologisk, med enkelte tilbakeblikk i Brown sitt liv som kan forklare korleis han har blitt den han er.
Det er noko med den overfladiske stilen til forteljaren som virkar fråstøytande på meg. Ein får tru det var Nesbø sin meining å skape ein antihelt i den andre enden av antihelt-skalaen enn der Harry Hole held til, og der har han lukkast bra. Men like fullt finn eg hovudpersonen grenselaust irriterande. Når der i tillegg er ein del logiske hol i historia, og eit par av poenga undervegs blir mata med teskei til lesaren mot slutten av boka, så ramlar eg ned til eit middels terningkast på denne.
Hodejegeren Roger Brown har tilsynelatende alt; en bedårende vakker kone han elsker over alt på jord, et nydelig hjem på Oslos beste vestkant og en teft som hodejeger som har gitt ham en uvurderlig suksess når toppstillinger i velrennomerte firmaer skal besettes. Men livsstilen hans koster mer enn jobben hans som hodejeger kan innbringe, og på fritiden sper han derfor på inntektene som kunsttyv.
Roger Brown stjeler kunst fra jobbkandidatene han har inne til intervju. Hele opplegget er så vanntett at intet kan knytte ham til tyveriene.
En dag presenterer hans kone ham for nederlederen Clas Greve. Brown skjønner raskt at Greve er den perfekte kandidaten til en toppstilling han har fått i oppdrag å bestette. I tillegg er Greve eier av et Rubensbilde alle i kunstmiljøet vet har vært borte helt siden krigens dager. Brown går i gang med å planlegge tyveri av Rubens-bildet, men han har undervurdert Greve grovt. Og plutselig befinner han seg i en jakt på liv og død, og hvor det er han som er i livsfare ...
Jeg har tidligere aldri lest noe av Jo Nesbø, men denne boka ga virkelig mersmak. Det var åndeløst spennende hele boka gjennom, og det var umulig å legge den fra seg.
vanvittig spennende. ok historie
Spennende Nesbø-krim. Som vanlig svært gode menneskeskildringer hos Nesbø. Handlingens urealisme trekker noe ned.
Hodejegerne
Informasjon om forfatteren:
Jo Nesbø ble født i 1960 i Oslo, og vokste opp i Molde. Han er utdannet siviløkonom og finansanalytiker. I tillegg til å være forfatter er han vokalist i bandet Di Derre. Nesbø har også vært fotballspiller for Molde FK, men skadet seg alvorlig som 19 åring, og kunne ikke spille mer.
Boken:
Denne boken er svært godt gjennomført, den har alt en god krimroman skal ha. Måten han personskildrer både Ove og Roger er veldig bra gjort.
Starten inneholder mye om livet til Roger som en hodejeger for firmaet Alfa.
Livet til Roger:
Roger er en person som lever i luksus, men lønnen er allikevel ikke nok til å kunne betale for alt kona skal kunne fråtse i. Derfor er han også en kunsttyv, det kona aller helst vil ha er et barn, derfor veier han opp med fancy gaver og fine hus.
Oppsummering:
Dette er en svært god bok av en svært god forfatter.
Boken inneholder alt fra nøkkelforveksling til kjøp av dyre øredobber.
Denne boken handler først og fremst om Roger, som føler seg for å være en underbetalt profosjonell hodejeger. Ved siden av er han kunsttyv for å kunne lykkeliggjøre konen hans Diana. Roger har egentlig noen hull i økonomien hans til tross for at de lever i særdeles høy standard. Etter hvert får firmaet hans en ny kandidat som heter Glas Grave. Han er eier i et av
Rubens-maleri som er oppi hundremillionersklassen.
Hvis Roger får så tak i dette bildet kan han kjemme bort Diana i all evighet.
Boken er passende for både ungdom og voksne dom elsker litteratur. Selve boken er veldig bra, fordi jeg ble revet rett inn i historien fra første stund. Boken beholder spenningen og får derfor en meget fin flyt, fra start til slutt.
Roger Brown er hodejeger i hodejeger firmaet Alfa, han har en kone som heter Diana og et villa på Voksenkollen. De har ingen bare selvom det er Dianas største ønske, Roger må tilgjengjeld erstatte dette i materielle ting. Derfor er han kunstyv også.
En dag introduserer Diana han for Clas Greve, som ble avskjediget i et Nederlandsk GPS firma ved navn HOTE. Han finner ut av at Clas har et maleri i 100 millioners klassen. Han drar hjem til Clas og stjeler bilde, men finner også ut at kona hans har hatt en affære med denne mannen.
Roger har fått innsmurt en GPS lignende sak i håret som gjør at Clas kan tracke han hvor som helst. Han blir nå fulgt etter og jaget ut i skogen, til en gammel hytte der han må gjemme seg nedi en utedo. Jeg synes boken var bra fordi det var spennende store deler av boken, og handlingen var bra. Jeg vil anbefale boken til de som liker drama og spenning.
Det klukket i en bekk ved siden av meg. Jeg fisket frem mobiltelefonen og slapp den uti. Spor meg opp nå, din jævla betongindianer.
Før det hadde vi snakket sammen hele kvelden - eller rettere sagt; jeg hadde snakket. Tegnet og forklart livet slik jeg ser det. Jeg er god på det, på en Paulo Coelho-måte, altså en måte som fascinerer de intellektuelt lett medgjørlige av oss og irriterer de mer kravstore.
"Elverum Ko-daw-ying-klubb". Jeg gikk ut fra at det var en svært mystisk og splitter ny, men likevel eldgammel kampsport.
... det finnes ikke noe som får en mann til å vokse mer ut over sin kroppshøyde enn at en kvinne akkurat har sagt at hun elsker ham.
Til å snakke så mange språk snakket hun lite. Oversetter, hadde jeg tenkt. Hun likte andres historier bedre enn sine egne.
Edle, trofaste sjeler er ofte handikappet med lojalitet til selv de nedrigste mennesker. Ja, helst de nedrigste.
Ifølge Ove brukte Aa kikkertsiktet på den gamle rifla for å se hvem som kom på besøk siden han var for gjerrig til å kjøpe seg en ordentlig kikkert. Men av samme grunn hadde han heller aldri tatt seg råd til ammunisjon, så det var visstnok helt ufarlig. Jeg antok at riflerutinen dessuten hadde den tilsiktede dempende virkning på antall besøk.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Bøkene jeg leste i 2011 i kronologisk rekkefølge. Tilsammen 28425 sider, og 270 timer og 21 minutter lydbok. Et bra leseår.
Her samlar eg dei bøkene eg har i bokhylla mi. På denne måten kan eg sjølv få oversikt over kva eg har lese og kva som bør lesast før eg tar av hos bokhandlaren. Pensumbøkene tar eg ikkje med;)
Her skal jeg legge inn bøkene jeg kan krysse av på listen etterhvert
Bøker eg har lest, eller har leseklare i bokhylla, der det er ein yrkestittel i tittelen.