Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren gir et portrett av nordmennene Joshua French og Tjostolv Moland, og beskriver hvordan de endte med å bli fengslet i Kongo for å ha drept sin sjåfør, Abedi Kasongo.
Omtale fra forlaget
Den spektakulære historien om en av tiårets mest fascinerende og medieomtalte kriminalsaker.
I mai 2009 blir en kongolesisk sjåfør funnet skutt og drept i en nasjonalpark øst i landet. Etter flere dager på flukt gjennom jungelen blir nordmennene Joshua French og Tjostolv Moland pågrepet. I september dømmes de til døden. Hva skjedde egentlig i Kongo? Morten A. Strøksnes tar leseren med bak fengselsmurene og inn i den dampende jungelen i jakten på sannheten. Han gir levende portretter av de drapsdømte og skriver innsiktsfullt om et land ruinert av korrupsjon og utbytting. Samtidig beskriver han Frenchs og Molands bakgrunn og deres høyst spesielle familiehistorier. Strøksnes kaster også nytt lys over drapsgåten. Et mord i Kongo er fortellerkunst på sitt mest dramatiske og elegante ? en episk historie om to eventyrlystne nordmenn og deres vei til dødscella i Mørkets hjerte.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788205398962
EAN 9788205398962
Omtalt sted Kongo, den demokratiske republikken
Omtalt person Joshua French Tjostolv Moland
Språk Bokmål
Sider 350
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken er ikke bare fortellingen om Moland og French, og mulige forklaringer på hva som skjedde en sen kveld i mai 2009 i Kongo. Den er også en reisebeskrivelse med detaljer om mennesker, kultur og historie. En av styrkene i boken, er etter min mening at Størknsnes ikke konkluderer. Han formidler og insinuerer riktig nok hva som kan ha skjedd. Han overlater imidlertid til leseren å vurdere hva som er sant, og her ligger kanskje noe av spenningen...
Dette er velskrevet og elegant sakprosa hvor forfatteren bruker seg selv og sine meninger i passelige doser og veltimet som et dramaturgisk grep (enkelte kapitler slutter bl.a. med frampek av typen “det skulle bli et annet møte med hotellet enn jeg var forberedt på”). Den handler mer om Kongo enn om saken og på imponerende grundig vis utforsker Strøksnes sakskomplekset fra ulike vinkler og prøver å forstå med et åpent sinn, men også en kritisk holdning overfor bl.a. det meningsløse og altomfattende byråkratiet. De to siste sidene er noe av det sterkeste jeg har lest av sakprosa. Både som litteratur og kilde til å forstå Kongo er dette storveis.
– Denne tillatelsen er falsk, sa han.
– Det er mulig, svarte jeg. – Men jeg har betalt for den. Og hvis man ikke kan stole på kongolesiske myndigheter, hvem kan man stole på da?
Noen av historiene fra Mobutu-tiden er blitt "klassikere" innenfor korrupsjonshistorien. Da eiendomsprisene skjøt i været i Japan, solgte den zairiske ambassadøren ambassadebygningen i Tokyo, og stakk pengene i lomma. Sjefene for luftforsvaret solgte hele flåten av Mirage-jagerfly til utlandet, og forsøkte å skjule det ved å si at flyene var på service i Frankrike. Når de aldri kom tilbake, ble det sagt at de skulle byttes i en helikopterflåte - som aldri dukket opp. Tre kilometer av høyspentledningen inn til landets største fabrikkområde ble stjålet om natten for å selges som skrapjern (noen på innsiden, i ledelsen, hadde samarbeidet med tyvene for å slå av strømmen). Da økonomien begynte å bryte fullstendig sammen, ble pengetrykking løsningen - utført i Brasil med libanesiske gangstere som mellommenn. De fikk trykket to eksemplarer av hver seddel. Ett sett ble gitt til sentralbanken. Det ande beholdt de selv.
Det var 35 grader og ekstrem fuktighet. Eller regn. Når det braker løs, var det så kraftig at det nesten gjorde vondt på kroppen. Perspektivene vred og vendte på seg, som min egen kropp når jeg lå våken og forsøkte å sove om natten. Det jeg trodde var fakta om kvelden, fordampet ofte når sola kom opp, uten å etterlate seg den minste flekk. Sannheten syntes ikke lenger å være en fast størrelse, men noe som fløt rundt, nesten umerkelig, men aldri befant seg på samme sted, som den magnetiske nordpolen. Det var som å ha spindelvev ovee øynene.
Frihet føles kanskje aldri mer virkelig enn når man sitter i et fengsel.
En jobb i det offentlige i Kongo innebærer ikke at man utfører visse arbeidsoppgaver mot lønn. Den gir en rett til å presse penger av borgerne. Riktig galt går det når selv ikke soldatene får betalt. Da går de løs på folket og plyndrer for å overleve, noe som har skjedd en rekke ganger.
Like før jul kom det fram at opptakene var gjort med utstyr som var utlånt til Moland og French av TV2. Kanalen hadde lånt dem utstyret etter at de to hadde banket på TV2s dør og fortalt at de skulle opprette et sikkerhetsselskap i Uganda. I den forbindelse ønsket de å forsøke å lage en dokumentar. TV2 lånte bort videoutstyret for å se hva Moland og French kom tilbake med. Dette kom ikke fram via TV2, heller ikke i Fredrik Græsvigs dokumentarfilm om Moland og French fra Kongo, men i VG, etter at TV 2-dokumentaren var sendt. TV2 nevnte heller aldri kontakten med Moland og French i noen av de mange hundre reportasjene de hadde hatt om saken.
Om video-opptakene fra "treningsleiren" fra Bussi Island.
Det kommer alltid en neger på sykkel som ikke skal være der, slik er Afrika.
Moland og French symboliserte guttedrømmen som gikk til helvete så det sang. Det var et element av gammel gresk hybris i prosjektet deres. Mangel på ydmykhet, men kanskje ikke kunnskap og ferdigheter. Stolthet som gjorde blind, overvurdering av egne evner og fortreffelighet - i de gamle tragediene pådro slikt gudenes vrede og fikk menn til å falle.
Afrikanske soldater og opprørere synes å være eksperter på plyndring i rus...Soldatene kjemper ikke for å vinne en krig, men for å opprettholde muligheten for å plyndre. Styrkende er dermed ikke noe stor trussel for hverandre, men har ofte en frapperende evne til å drepe og voldta ubeskyttede sivile.
Her er det litt av hvert! Bøkene kommer litt hulter til bulter, og er ikke rangert. Det er vanskelig å gjenkalle i detalj hva som er årsaken til at jeg husker akkurat disse titlene som leseopplevelser utenom det vanlige. Det hadde absolutt vært plass til flere bøker på lista, og mange av titlene kunne utvilsomt vært bytta ut med andre, jeg ser blant annet at det er altfor få Dag Solstad-titler her. Dette er ikke et forsøk på å lage ei liste over tidenes beste bøker. Hadde jeg prøvd å lage ei slik liste, ville den sett annerledes ut.