Heidi Holtan
Idioten
av Fjodor M. Dostojevskij (forfatter) og Geir Kjetsaa (oversetter).
Solum 2000 Heftet
Kjøp boken hos
Heidi Holtans eksemplar av Idioten
Lesetilstand
Skal lese denneHylle
RomanerLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Idioten ble skrevet i 1867-1868, på en tid da Dostojevskij var i landflyktighet, pint av epilepsi, fattigdom og spillegalskap. At dikteren levde i stadig frykt for sløvsinn og åndelig mørke, forbinder ham med bokens hovedperson. Samtidig er dette en av verdenslitteraturens mest ambisiøse romaner: Dostojevskij vil fremstille "det absolutt gode menneske". Vi møter en russisk Kristus-skikkelse som kommer ned fra fjellandet Sveits og inn i en fremmed verden hvor han straks blir oppfattet som - en idiot. I likhet med Kristus blant fariseerne står fyrst Mysjkin alene i sin forkynnelse av kjærlighetens og medlidenhetens budskap. Romanen viser de kristne idealers vanskelige kår i en verden av egoisme, lidenskap og fordervelse. Ikke desto mindre blir vi alle fengslet av fyrstens eksempel. Dostojevskij har gitt oss en visjon av det beste i oss selv. Alene kan fyrsten ikke forandre verden. Men hva med en verden full av fyrster? Idealet er uoppnåelig, men å strebe etter noe som er lavere er ikke verdt bryet i Dostojevskijs verden.
Bokdetaljer
Forlag Solum
Utgivelsesår 2000
Format Heftet
ISBN13 9788256012770
EAN 9788256012770
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 570
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
58 66 20 5 5 1Bokomtaler
Russisk litteratur er særegen. Det dreier seg ikke om de store ting sett utenfra, derimot menneskers refleksjoner . Dette kommer ikke minst tilsyne i monologene. Stille, inn i sjelen og hva livet dreier seg om og ikke minst relasjoner mellom ulike menneskeskjebner.
Med all respekt for Dostojevskij: Dette var kjedelige saker. Side opp og side ned med totalt meningsløse samtaler som går i ring og nærmest aldri avsluttes. Et persongalleri som vel nesten hører hjemme på galehuset hele gjengen. Fyrst Myshkin er vel den som fremstår som mest normal. Tittelen burde stå i flertall.
Dette er første boka jeg leser av Dostojevskij, men ikke den siste. Jeg har lovet meg selv at jeg skal prøve meg på både "Forbrytelse og straff" og "Brødrene Karamasov". Jeg håper disse er bedre.
Valgte å lese denne som en del av Elidas 1001-lesesirkel (på nett). Det er første gang jeg leser Dostojevskij, og jeg må innrømme at det førte til både fascinasjon og frustrasjon. Man må holde tunga rett i munnen, for handlingen er til tider ganske komplisert, og vi blir presentert for et stort persongalleri, noe som for min del krever langsom lesing. Deler av boken inneholdt litt vel mye prat og lite handling, så selv om jeg lot meg fascinere av fyrsten, synes jeg til tider at boken var tung å lese, men likevel verd å fullføre.
Det er nok ikke enkelt å forstå denne ambisiøse romanen som forskerene ikke kan enes om er en kunstnerisk fiasko eller et mesterverk, et uttrykk for russiske hellighetsidealer, et bilde på en mislykket helgenskikkelse, et bilde på Kristus osv. Så dypt i verket har ikke jeg dykket, selv om jeg kan se noen referanser til evangeliene.
Roman skal visstnok også være forfatterens mest selvbiografiske roman.
I boken møter vi fyrst Myshkin som kommer med toget tilbake til St. Petersburg fra et utenlandsopphold i Sveits. Her blir han raskt kjent med en lang rekke mennesker som overraskes av fyrstens personlighet. Fyrsten ser det gode i og tror det beste om alle han møter, og han blir etter hvert involvert i all slag intriger og maktspill. Omgangskretsen tar ham for å være en enkel sjel, en idiot. Fyrsten blir av ganske så ulike grunner tiltrukket av to kvinner, den respektable og vakre Aglaja og den misbrukte Nastasia Fillipovna. Her er mye å analysere for de som vil - det skal jeg ikke gjøre her :)
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Jan Gunnar Gundersen
Michi
Stian B. HopeSitater fra dette verket
Det finnes mennesker som er vanskelig å karakterisere, da de helt mangler særpreg. Slike mennesker kalles gjerne "helt alminnelige" eller "dusinmennesker", og de utgjør i virkeligheten det store flertall i alle samfunn. Dikterne velger ofte typer som sjelden møtes i virkeligheten, men ikke desto mindre er de nesten mer virkelige enn virkeligheten selv.
en viss åndelig sløvhet er visst nesten en nødvendighet hos alle dyktige mennesker, iallfall hos dem som går inn for å tjene penger.
Ingunn S siterer Idioten av Fjodor M. Dostojevskij (side 154)
10:08, 24. mars 2013 Ingen har det som favoritt.
...hun ble gjerne plassert som et vakkert bilde for å forskjønne selskapet, akkurat som visse personer låner et maleri, en vase, en statue eller en kaminskjerm når de skal holde selskap.
Da får man bare være takknemlig for at man ikke er en ukjent skjønnhet blant kaminskjermer og annet nips.
St. Ynghead siterer Idioten av Fjodor M. Dostojevskij
03:19, 15. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Men jeg vil tilføye at enhver ny tanke som spirer frem i menneskets hjerne, inneholder noe som ikke kan uttrykkes for andre mennesker, om man så søker å forklare det i femogtredve år. Alltid blir det noe tilbake som man ikke kan uttrykke. Og slik dør menneskene uten å ha meddelt andre det vesentligste i sine tanker.
Men nå kan jeg vel ikke godt kalles idiot, nå da jeg selv forstår at de betrakter meg som idiot?
St. Ynghead siterer Idioten av Fjodor M. Dostojevskij
01:09, 17. juni 2012* Ingen har det som favoritt.
Vi ler av en dum drøm, men føler på samme tid at det i dette flettverk av dumheter ligger en slags mening, en virkelig mening som også hører hjemme i det virkelige liv, noe som lever og alltid vil leve i vårt hjerte.
Omar Zavala siterer Idioten av Fjodor M. Dostojevskij
16:07, 22. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Intet er lettere for et innskrenket hverdagsmenneske enn å innbille seg at han eller hun er original og usedvanlig og deretter lulle seg inn i dette innbilte faktum. Enkelte av våre unge damer trenger bare å klippe håret, sette på seg blå briller og kalle seg nihilister før de føler seg overbevist om at de har fått egne «anskuelser».
Magnus Tangen siterer Idioten av Fjodor M. Dostojevskij
23:23, 6. januar 2011 2 har det som favoritt.
Akkurat som sin bror ateismen er sosialismen sprunget frem av fortvilelse. Den vil overta den moralske makt som religionen har mistet, slukke den utarmede menneskehets åndelige tørst og frelse menneskeheten - ikke ved Kristus, men ved vold og makt! Også sosialismen forsøker å skape fred og enighet ved sverd og blod! Våg ikke å tro på Gud, våg ikke å ha noen eiendom, våg ikke å ha din personlige overbevisning, fraternité ou la mort, om så to millioner hoder skal rulle.
alt har sine grenser, også gode egenskaper.
De store oppfinnere og genier ble nesten alltid regnet for tåper, både i begynnelsen og ikke sjelden også ved slutten av sin løpebane.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:
Bøker om outsideren, misantropen, den ensomme, selvrettferdige - helgener og sataner
av Eirik Røkkum . 49 bøker. Kommentarer: 37
Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.
Denne listen er en oversikt over russisk litteratur jeg har lyst til å snuse på!
Av russisk har jeg bare lest:
- "Mesten og Margerita" av Michail Bulgalov
- "Forbrytelse og straff" av Dostojevskij
- "Det franske testament" av eksilrusseren Andreï Makine
- "Anna Karenina" av Lev Tolstoj
- Og så Akunin da, som jeg ikke helt vet hvor jeg har... er blitt fortalt at det er satire ...
Jeg skjønner at det er mye jeg har gått glipp av!
Verdensbiblioteket - interessant utvelgelse av verdens 100 beste!
av agoodtraveller . 100 bøker. Kommentarer: 3
Fra www.bokklubben.no:
"Noen bøker er bedre enn andre
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Titlene er ikke rangert. Bøkene er listet opp alfabetisk etter forfatteres navn. Jeg har skrevet hvilket land forfatterne er fra ved siden av hvert verk. Når det gjelder utgaver har jeg rett og slett valgt dem med flest eiere her på bokelskere.no.
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Jeg har alltid vært glad i gode titler. Her er ti stykker jeg synes er mer enn sedvanlig gode.
Bøker I alfabetisk rekkefølge, om du skulle velge ein for kvar bokstav kva bok hadde du då valgt?
Lesesirkel leseliste over bøker som bør og skal og må vere markert som "har lest" før året er omme.
av Hobbiten . 35 bøker. Kommentarer: 0
Eg synes i bunn og grunn leselister er noko tull sidan eg til ein kvar tid berre leser det eg føler for å lese. Dette kan likevel vere problematisk sidan ein del bøker krever og fortene ein viss dedikasjon. For å få til ei litt meir strukturert lesing i tida fremover er derfor lesesirkel eit konstruktivt tiltak. I lesesirkelen har vi etter mykje innspel frå meg og lite innspelt frå den andre, verte einige i kva for nokre bøker som skal lesast. Desse bøkene er ei god blanding av litteratur av forfattarar frå heile verda, som vi trur vert koselege å lese.
Etter litt krangling vart vi einige i at det berre er dei 15 første bøkene som må lesast i år.
Vestens litterære kanon av Harold Bloom - Tredje del: "The Democratic Age", 3/4 (Tyskland, Russland og USA)
av Eirik Røkkum . 100 bøker. Kommentarer: 0
Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Europa
Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende land.
Målet er å lese bøker fra hele verden - Her er bøker fra Europa. Forslag mottas gjerne :)
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Jeg har alltid kjempestore planer for hvilke store, viktige bøker jeg skal lese i nærmeste framtid. Stort sett klassikere man finner på diverse lister over bøker man bør ha lest før man dør. Og jeg gleder med skikkelig til å lese de!!! Problemet er bare det at jeg stort sett "sparer" på disse bøkene til den "rette anledninga" dukker opp... HÅPLØST, DEN KOMMER ALDRI! Så dette har ført til at jeg har mange uleste og "oppsparte" bøker i bokhyllene mine. Her er min liste over store, viktige bøker jeg nå faktisk skal lese i nærmeste framtid. Jeg begynner med "Madame Bovary".
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
