Omtale fra forlaget
Romanens hovedperson er en russisk Kristus-skikkelse som kommer ned fra fjellandet Sveits og inn i en fremmed verden hvor han straks blir oppfattet som en idiot. I likhet med Kristus blant fariseerne står fyrst Mysjkin alene i sin forkynnelse av kjærlighetens og medlidenhetens budskap. Romanen viser de kristne idealers vanskelige kår i en verden av egoisme, lidenskap og fordervelse. Medvirkende er bl.a. Bentein Baardson, Kjersti Holmen, Lasse Lindtner, Pål Skjønberg og Andreas Kolstad.
Forlag Lydbokforlaget NRK
Utgivelsesår 2007
Format CD
ISBN13 9788242122018
EAN 9788242122018
Serie En klassiker fra NRK Radioteatret
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Russisk litteratur er særegen. Det dreier seg ikke om de store ting sett utenfra, derimot menneskers refleksjoner . Dette kommer ikke minst tilsyne i monologene. Stille, inn i sjelen og hva livet dreier seg om og ikke minst relasjoner mellom ulike menneskeskjebner.
Med all respekt for Dostojevskij: Dette var kjedelige saker. Side opp og side ned med totalt meningsløse samtaler som går i ring og nærmest aldri avsluttes. Et persongalleri som vel nesten hører hjemme på galehuset hele gjengen. Fyrst Myshkin er vel den som fremstår som mest normal. Tittelen burde stå i flertall.
Dette er første boka jeg leser av Dostojevskij, men ikke den siste. Jeg har lovet meg selv at jeg skal prøve meg på både "Forbrytelse og straff" og "Brødrene Karamasov". Jeg håper disse er bedre.
Valgte å lese denne som en del av Elidas 1001-lesesirkel (på nett). Det er første gang jeg leser Dostojevskij, og jeg må innrømme at det førte til både fascinasjon og frustrasjon. Man må holde tunga rett i munnen, for handlingen er til tider ganske komplisert, og vi blir presentert for et stort persongalleri, noe som for min del krever langsom lesing. Deler av boken inneholdt litt vel mye prat og lite handling, så selv om jeg lot meg fascinere av fyrsten, synes jeg til tider at boken var tung å lese, men likevel verd å fullføre.
Det er nok ikke enkelt å forstå denne ambisiøse romanen som forskerene ikke kan enes om er en kunstnerisk fiasko eller et mesterverk, et uttrykk for russiske hellighetsidealer, et bilde på en mislykket helgenskikkelse, et bilde på Kristus osv. Så dypt i verket har ikke jeg dykket, selv om jeg kan se noen referanser til evangeliene.
Roman skal visstnok også være forfatterens mest selvbiografiske roman.
I boken møter vi fyrst Myshkin som kommer med toget tilbake til St. Petersburg fra et utenlandsopphold i Sveits. Her blir han raskt kjent med en lang rekke mennesker som overraskes av fyrstens personlighet. Fyrsten ser det gode i og tror det beste om alle han møter, og han blir etter hvert involvert i all slag intriger og maktspill. Omgangskretsen tar ham for å være en enkel sjel, en idiot. Fyrsten blir av ganske så ulike grunner tiltrukket av to kvinner, den respektable og vakre Aglaja og den misbrukte Nastasia Fillipovna. Her er mye å analysere for de som vil - det skal jeg ikke gjøre her :)
Det finnes mennesker som er vanskelig å karakterisere, da de helt mangler særpreg. Slike mennesker kalles gjerne "helt alminnelige" eller "dusinmennesker", og de utgjør i virkeligheten det store flertall i alle samfunn. Dikterne velger ofte typer som sjelden møtes i virkeligheten, men ikke desto mindre er de nesten mer virkelige enn virkeligheten selv.
en viss åndelig sløvhet er visst nesten en nødvendighet hos alle dyktige mennesker, iallfall hos dem som går inn for å tjene penger.
...hun ble gjerne plassert som et vakkert bilde for å forskjønne selskapet, akkurat som visse personer låner et maleri, en vase, en statue eller en kaminskjerm når de skal holde selskap.
Da får man bare være takknemlig for at man ikke er en ukjent skjønnhet blant kaminskjermer og annet nips.
Men jeg vil tilføye at enhver ny tanke som spirer frem i menneskets hjerne, inneholder noe som ikke kan uttrykkes for andre mennesker, om man så søker å forklare det i femogtredve år. Alltid blir det noe tilbake som man ikke kan uttrykke. Og slik dør menneskene uten å ha meddelt andre det vesentligste i sine tanker.
Vi ler av en dum drøm, men føler på samme tid at det i dette flettverk av dumheter ligger en slags mening, en virkelig mening som også hører hjemme i det virkelige liv, noe som lever og alltid vil leve i vårt hjerte.
Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:
Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.
Denne listen er en oversikt over russisk litteratur jeg har lyst til å snuse på!
Av russisk har jeg bare lest:
- "Mesten og Margerita" av Michail Bulgalov
- "Forbrytelse og straff" av Dostojevskij
- "Det franske testament" av eksilrusseren Andreï Makine
- "Anna Karenina" av Lev Tolstoj
- Og så Akunin da, som jeg ikke helt vet hvor jeg har... er blitt fortalt at det er satire ...
Jeg skjønner at det er mye jeg har gått glipp av!
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Jeg har alltid vært glad i gode titler. Her er ti stykker jeg synes er mer enn sedvanlig gode.