Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen er en protest mot krigens grusomheter, som forfatteren selv opplevde som ung soldat i de tyske styrkene.
Omtale fra forlaget
Romanen er en protest mot krigens grusomheter, som forfatteren selv opplevde som ung soldat i de tyske styrkene.
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1982
Format Innbundet
ISBN13 9788252506792
EAN 9788252506792
Omtalt tid 1914-1918
Språk Bokmål
Sider 179
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Et nytt gjensyn med denne boken som jeg leste for mange år siden, gir meg fortsatt ærefrykt over de redselen en krig, en hvilken som helst krig, utgjør. Mye er sagt om denne boken, og jeg kan bare slutte meg til dem som sier at det er krigens vesen som Remarque beskriver. En bok som anbefales alle, og den burde være pensum på rekruttskolene og militærakedemiet.
Ferdig 23.2-17
Dette er en sterk bok, gripende, fæl, vakkert skrevet, selv om den er naken og rå, om de som kjempet ved Vestfronten. Mer om boka her i bloggen min.:)
Om du elsker Hemingway vil Remarque bare ta deg dypere inn i "Den tapte generasjonen". Forteller om krigen som gjorde at Hemingways karakterer fra "Og solen går sin gang" ble som de ble.
Vi var atten år og begynte å elske verden og livet. Vi måte skyte på det vi elsket. Den første granaten som eksploderte traff oss i hjertet.
Og jeg vet: alt det som nå, så lenge vi er ute i krigen, synker til bunns i oss som steiner, kommer til å flyte opp igjen etter krigen, og først da begynner den indre kamp på liv og død.
Dagene, ukene, årene her ved fronten vil en gang komme igjen, og da vil våre døde kamerater stå opp og marsjere sammen med oss, vi vil være klare i hodet, vi kommer til å ha et mål, og da vil vi marsjere med våre døde kamerater ved vår side, med frontårene bak oss - mot hva, mot hva?
La oss se på en hund for eksempel. Når du lærer den opp til å spise poteter og så etterpå legger et stykke kjøtt bort til den, vil den tross alt snappe etter kjøttet fordi det hører med til dens natur. Og hvis du gir et menneske en smule makt, går det på samme måten: Det snapper etter den. Det melder seg helt av seg selv, for mennesket er nå først og fremst et dyr og utenpå er det kanskje smurt litt anstendighet, som på et stykke smørbrød.
En ordre har gjort disse menneskene til våre fiender. En ordre ville kunne forvandle dem til våre venner. På et bord et eller annet sted er et dokument blitt undertegnet av noen personer som ingen av oss kjenner, og i årevis har den forbrytelse som verdens forakt hviler på og som rammes av den høyeste straff, vært vårt høyeste mål.
[...]..for så mye har jeg allerede lagt merke til: du kan holde ut redslene så lenge du er midt oppe i dem - men de dreper når du tenker over dem.
For ingen betyr jorden så meget som for soldaten. Når han presser seg mot den, lenge, heftig, når han i ildens dødsangst graver ansiktet og lemmene dypt ned i den, da er den hans eneste venn, hans bror, hans mor, han stønner sin redsel og sine skrik ned i dens taushet og dens indre ro, den tar imot han, slipper han igjen tilbake til ti nye sekunder på liv og død, griper han så igjen, mange ganger for alltid.
Trommeild, sperreild, gardinild, miner, gass, tanks, mitraljøser, håndgranater - ord, ord ... men de dekker over all verdens gru.
Henført og frivillig var vi blitt soldater, men våre overordnede gjorde alt for å drive følelsene ut av oss. Etter tre uker var det ikke lenger ufattelig for oss at et postbud med en uniformslue hadde større makt over oss enn våre foreldre tidligere, våre lærere og samtidige kulturfaktorer fra Platon til Goethe.
For ingen betyr jorden så meget som for soldaten. Når han presser seg mot den, lenge, heftig, når han i ildens dødsangst graver lemmene og ansiktet dypt ned i den, da er den hans eneste venn, hans bror, hans mor [.............]
Når du har sett så mange døde som jeg, kjenner du ikke lenger så mye smerte for en enkelts skyld.
Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!
I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.
Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Jeg lagde tidligere en liste over de tretti beste bøkene noensinne skrevet. Her kommer fortsettelsen.
Her er alle mine favorittbøker som jeg kan lese om igjen og om igjen og om igjen....
Her er alleboktitlene nevnt i boka Livet! Litteraturen! av Tor Eystein Øverås.
Bøker jeg ikke finner på Bokelskere: