Denne boka er oppfølgeren til My Dear I wanted to tell you og følger personene fra denne boka videre i tiden etter første verdenskrig. Jeg synes denne boka var enda bedre enn den første boka, muligens fordi den var mer original. Den beskriver hvilke problemer soldatene som hadde kjempet i første verdenskrig hadde med å tilpasse seg det sivile samfunnet igjen etter at de kom tilbake.

Noen hadde fått psykiske skader og klarte ikke å glemme det de hadde sett eller å gå videre i livet. Enkelte tydde til alkohol for å glemme og trakk seg unna alt og alle inkludert familien. Andre med fysiske skader, og spesielt ansiktsskader, ble diskriminert på arbeidsmarked, og klarte etter å ha kjempet for fedrelandet ikke å skaffe seg enn jobb.

Kvinner slet med å prøve å snakke med ektemenn som kom tilbake fullstendig forandret, mens andre som hadde fått en mening i livet ved å ha en jobb under krigen nå måtte gi opp jobben til fordel for menn.

Det er sterke historier og en veldig godt skrevet bok, og som sagt den andre boka i det som etter sigende skal bli en triologi. Jeg gleder meg til denne neste boka kommer.

Romaner å lese ved 100 års markeringen