2014
Omtale fra forlaget
Når din mann etter 30 års ekteskap plutselig forteller deg at han ønsker en pause fordi han er blitt forelsket i en ung, fransk kollega, hva gjør du da? Mia Fredricksen får sammenbrudd og reiser hjem til sin mors varme favn. Litt etter litt dras hun nesten motvillig inn i livet til menneskene rundt seg. Når sommeren uten menn nærmer seg slutten, er Mia klokere, for hun vet hva hun vil kjempe for og på hvilke premisser. Dette er en utfordrende, intelligent og heftig roman om kvinner og jenter, kjærlighet og ekteskap, og den gir et varmt og skjevt blikk på den såkalte kjønnskampen. En velopplagt Siri Hustvedt er her i sitt ess.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788203214585
EAN 9788203214585
Språk Bokmål
Sider 203
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne utmerkede boka er en glede å lese. Hovedpersonen, en kvinnelig akademiker fra New York har tatt en «pause» fra mannen sin og tilbringer sommeren med andre kvinner i det amerikanske Midtvesten. Hvordan hun forholder seg til eldre kvinner, den unge kona og skoleungene blir fortalt med stor innsikt og forståelse. Boken er også et interessant eksperiment i Anvendt Litteratur. Kan vi bruke «leksjoner» fra fiksjon og poesi i håndteringen av vanskelige situasjoner? Oversettelsen til norsk fungerer svært godt.
Boka starter med at jeg-personen Mia bryter sammen. Bakgrunnen for dette er at Boris, som hun har vært gift med i 30 år, sier han trenger pause, og flytter fra henne. Bruddet kommer helt overraskende på Mia, og fører henne inn i en kortvarig psykotisk tilstand. Det viser seg snart at Pausen er ung, fransk, og har langt brunt hår, - og Mia begynner å innstille seg på et liv uten Boris.
Såret og sint reiser hun hjem til sin mor, til småbyen der hun vokste opp. Her kommer hun snart i kontakt med morens syklubb – De fem svaner. Dette er fem mentalt robuste og selvstendige damer, til tross for meget høy alder og mange kroppslige plager. Mia leier et lite hus i nærheten av moren, og blir også godt kjent med naboen, en småbarnsmor med en høyrøstet og hissige ektemannen. En kveld i uken treffer hun sju tenåringsjenter som hun underviser i poesi. Etterhvert blir disse menneskene en viktig del av Mias liv denne spesielle sommeren uten menn.
Temaet i boka er trist nok, men dette er ingen dyster fortelling. Det er lett å engasjere seg i Mia og livet hennes. Vi følger henne gjennom noen sommermåneder, og ser hvordan hun finner igjen fotfeste i livet sitt. Språket er lett og variert, og forfatteren bruker mye humor i situasjonsskildringene. For å sitere Cathrine Krøger i Dagbladet: «Dette er en sjeldent god bok».
SH
"Jeg hadde møtt folk som kjedet livet av meg fordi de virket tømt for enhver indre konflikt og overveielse (de selvtilfredse, stupide) og andre som -til tross for eventuell indre evne til kompliserte erkjennelser -levde i en ugjennomtrengelig eske, uimottakelig for dialog (de intelligente med døde)). Siri Hustvedt bruker lyrikk og begreper innen nevrologi, genetikk, evolusjon og filosofi for å belyse hendelsene Mia opplever.
Jeg maa innroemme at jeg ble litt skuffet, for jeg har lest ting av Hustvedt jeg virkelig har likt. Med denne romanen skjoenner jeg at amerikanske kvinner lever totalt forskjellige liv fra norske, faktisk saa mye at jeg omtrent ikke kjente meg igjen i noe. Jeg klarer ikke aa synes at protagonisten er spennende eller kan "si" meg noe viktig.
Dette er den første boka av Siri Hustvedt jeg har lest. Blei ikke veldig begeistret for den.
Jeg hørte den som lydbok. Oppleseren gjorde ikke noen god jobb, det var for mange ord som blei uttalt feil og det var for korte pauser når oppleseren startet på et nytt kapittel. Kanskje andre bøker er bedre.
Bokomtale i bloggen:
http://avenannenverden.no/?p=4227
En roman som overrasker, med kvinner som sentrale personer, og der det slett ikke er noen sommer uten menn. Men det er en sommer som danner bakgrunn for dette knippet av kvinner som beskrives, og som alle har sin historie. Språket er en del av fortellingen, og den norske oversettelsen er god. Den amerikanske originalen best. Selvsagt - dette er Siri Hustvedt på sitt beste.
Min første bok av denne forfatteren. Deler av boka slukte jeg mens andre ganger synes jeg ikke stilen der forfatteren snakker direkte til leseren fungerte så bra. Diktene var absolutt best når de var gjengitt i originalspråket, og jeg burde nok egentlig lest hele boka på engelsk. En del av formuleringene var helst strålende og nesten dikt i seg selv, og forfatterens evne til å beskrive og se detaljer i selv de små vanlige tingene gjorde at jeg gav boka 4 og ikke 3.
Uventet "nedpå". Likte historien, men det ble kanskje for lettvint noen steder? Ville først beskylde oversetteren for slums (de og dem-feil osv), men tror det må være oppleseren...
Det er noe kjølig og intellektuelt over måten hun skriver på. Jeg får ikke bestemt meg for om jeg er begeistret eller ikke over boken.
Å tilgi er én ting, å glemme er noe annet. Jeg kunne ikke fremkalle hukommelsestap.
Enkemenn gifter seg om igjen fordi det gjør livet lettere for dem. Enker gjør det som regel ikke, fordi det gjør livet vanskeligere.
Galskap er en tilstand av dyp selvopptatthet. Det krever en ekstrem anstrengelse bare å holde tritt med seg selv, og tilbakevendingen mot normaliteten inntreffer i det øyeblikk litt av verden får slippe inn igjen, når en person eller gjenstand passerer gjennom porten.
Tiden er ikke utenfor oss, men i oss. Men vi lever med fortid, nåtid og fremtid, og nåtiden er uansett for kort til å oppleves; den oppleves i tilbakeblikk, og da blir den enten kodifisert eller forsvinner i glemselen. Bevissthet er et produkt av forsinkelse.
"Å bli gammel er ikke så galt. Det eneste problemet er at kroppen svikter."
I took it like a woman. I wept.
Bare de gamle kan vite hvor kort livet er .
Bortsett fra fordomsfullhet er det ingen følelse som nektes uttrykk i kunsten og ingen historie som ikke kan fortelles. Fortryllelsen ligger i følelsen og i fortellingen, det er det hele.
Det som en gang var fremtiden, er nå fortid, men fortiden kommer tilbake som en nåtidig erindring.
Jeg hadde møtt folk som kjedet vettet av meg fordi de virket tømt for enhver indre konflikt og overveielse (de SELVTILFREDS STUPIDE) og andre som - til tross for eventuell indre evne til kompliserte erkjennelser - levde i en ugjennomtrengelig eske, uimottagelige for dialog (de INTELLIGENTE MEN DØDE).
Jeg har laget en liten liste over sommerbøker. Hvis du har tips til flere romaner så fører jeg det opp her.
Her vil jeg lage en oversikt over bøker jeg leser i 2012.
Oppsummert ved utgangen av året - med tanke på at etter 4. juli har det blitt svært lite lesing, så får jeg si meg fornøyd med disse bøkene i 2012 - dermed kan 2013 kun bli bedre mht antall bøker som blir lest, eller? ;-)
Klarte 14 bøker i 2013. Målet for 2014 må være flere bøker enn året før.
Når jeg har kommet meg gjennom nok pensum, om det noen gang skjer.