2013
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Møt Christian von der Hall, 34 år og allerede Senior Vice President i suksesskonsernet Scandinavian Media Group. Følg hans ferd mot å gjennomføre et av de mest spektakulære oppkjøpsraidene i norsk mediehistorie. I Christians eventyrlige jetset-verden - en verden av konserndirektører og sjefsekretærer, gründermillionærer og politiske broilere, investorer og eskortepiker, forlagsredaktører og finansjournalister - vil du blant annet få stifte bekjentskap med: Bjørn Jagge, Scandinavian Media Groups ubestridte konsernsjef. Konrad A. Broch, konsernets Chief Financial Officer. Konrad er gammel tallknuser, risikoallergiker og Christians argeste motstander. Regine Åkerstrand, Jagges snertne sjefsekretær. Skjuler hun en fryktelig hemmelighet? Tessa, Christians ett år yngre kone, og deres to barn Sara (3) og Hans-Christian (1). Bosse Schänkenberg, fleecekledd svenske headhuntet fra toppsjiktet i Stockholms IT-miljø til lederjobben i Scandorama.com, SMG-konsernets løfterike internettportal. For ikke å glemme Fridtjof Kierschow, Christians tidligere kollega i McKinsey, nå ventureinvestor og partyløve. Wonderboy tar steget inn i et næringsliv i Den nye økonomiens tegn. Dette er medie-Norge anno 2000.
Forlag Palimpsest
Utgivelsesår 2008
Format CD
ISBN13 9788299778107
EAN 9788299778107
Serie Christian von der Hall (1)
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Christian van der Hall, også kalt Wonderboy, er 34 år og allerede på vei mot toppen i finansverdenen. Året er 2000, dvs. da dot.com-selskapene nådde sitt høydepunkt i næringslivet, og unge jyplinger strødde om seg med imponerende titler. Christian har et nydelig hjem på Nordberg i Oslo, en vakker kone og to barn. Problemet er at han nesten aldri har tid til å være sammen med dem. Virkelig ille blir det når planene om et oppkjøpsraid i forlagsbransjen begynner å ta form. Kan dette gå bra?
Henrik Langeland gir oss her et fornøyelig innblikk i en verden de færreste av oss kjenner, men bare kan ane fra media. Dobbeltmoralen florerer og wannabe´s legger store krefter ned i å bygge opp image på falske premisser. Miljøet er dessuten kynisk og ingen midler forbudt i kampen om suksess. Hva svarer f.eks Christian, som knapt har lest en skjønnlitteratær bok i hele sitt liv, når Dagens Næringsliv ringer for å høre hvilken bok han har liggende på nattbordet? Innimellom all kynismen er det mye humor i boka, og ikke få ganger ble jeg sittende om humre.
Når jakten på penger, makt og status blir ekstrem, blir det etterhvert komisk. Det synes jeg forfatteren fikk frem i romanen. Et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den
En ekstremt ordrik bok, rett og slett alt for lang. De 490 sidene kunne utmerket godt vært kuttet med 150 sider, uten at vi som lesere gikk glipp av annet enn ekstremt detaljerte og kjedelige detaljer rundt fusjoner, oppkjøp, finansspråk og liknende. Og en etter hvert veldig slitsom utlegging av klokkemerker og deres betydning!
Men akkurat som den forrige Langelandboka jeg leste (Francis Meyers lidenskap), har forfatteren et enormt behov for å brife med sin kunnskap. Personene er i overkant karikerte, og historiens utfall gjettet jeg etter 100 sider (akkurat som jeg gjorde i Francis Meyers lidenskap). Jeg har enda en Langelandbok liggende på nattbordet, men den får jeg la ligge litt. Trenger en pause nå.
(for) detaljrik, velskrevet språklig, drivende, interessant
6ordsanmeldelser av bøker, intet mer intet mindre...
Genial !
Dette er en krimroman uten mord. Den er skrevet på samme måte og har samme persongalleri. Det er også slengt inn en masse virkelige personer, noe som øker realismen i fortellingen. Et eksempel på dette er feks: "Det er jo helt Donald Trump på vei til Ivanas skilsmisseadvokat!"
Boken er også full av kvasi(?) økonimiske monologer ala denne: "Se for eksempel på gjeldsbeta-estimeringer. La oss for enkelhets skyld benytte en yield-spread tilnærming, og deretter estimere selskapets gjeldsbeta <> men la oss i stedet se på diskoneringsrenten for egenkapitalen. For å eskimerer en selskaps aksjebeta kan vi, men utgangspunkt i egenkapitalistmetoden benytte av oss en enkel regreasjonsanalyse, der aksjens historiske avkasting er en funksjon av historiske aksjebeta mulitipisert med realisert avkasting på totalindeksen i perioden, pluss et kontantledd". Det er sikkert ment å være en morsom parafrering på økonomilingo, men jeg synes bare det er kjempekjedelig å lese det ...
Jeg har også forstått det slik at det er mange virkelig menneske som parodierers i boken, men jeg leser ikke en gang Dagens næringliv så jeg ville jo ikke ha kjent igjen noen.
Jeg drikker en del vin, men synes heller ikke parafreringen over vinkjenner var så morsom, heller: "Nei, det er helt forferdelig, men jeg er faktisk ikke i stand til å avgjøre det. Touchen av sjøgress og hyllebær i Fallettoen er vanvittig bra, men det er også det ramsalte preget av våt labrador i Sandronen også".
Det er stor forskjell på å bli rik og leve rikt, fortsatte Rebecca, i det hele tatt er det forskjell på å være og å bli. Jeg tror man først blir lykkelig når man bare er, og ikke hele tiden skal bli.
Jeg tror man først blir lykkelig når man bare er, og ikke hele tiden skal bli.
Ja, det er forskjell på å være lykkelig og å lykkes, svarte hun.
Men når det virkelig kommer til stykket er det bare ett språk som gjelder: Det språket heter makt, og det skrives med penger.
The kick is not the fear of falling, but the urge to jump
kicket er ikke frykten for å falle, men lysten til å hoppe.
Det kunne ha sin naturlige forklaring. Det eksisterte en uskreven regel i SMG-konsernet når det gjaldt squashmatcher: Traineer tapte alltid. Hvis en Essemegeti-trainee spilte mot en direktør, kunne traineen godt lede overlegent gjennom store deler av kampen, gjerne også vinne et sett eller to, men nåde den som ikke lot direktøren vinne til slutt. Da var det bare å forberede seg på at neste trainee-plassering ble i et avishus i Estland eller på trykkeriet på Alnabru.
Faktisk er favorittboken min... På gjengrodde marker.
Dansearenaen var det komplette kaos, et ugjendrivelig bevis på at Descartes hadde rett i at kropp og sjel er to separate ting. Engelske, tyske og skandinaviske forleggere i ukontrollert legemsutfoldelse er et livsfarlig fenomen, med armer som vindmøller og benføring som nyfødte kalver. Bortsett fra noen hovne ribben og knuste tær gikk alt bra for oss, helt til en feit tysk kulturforlegger, som stod rett foran meg, fant det for godt å slippe en uhyggelig høylytt promp. Midt mellom to låter! Det var det reneste giftgassangrep, straks spredte det seg en grusom odør utover dansegulvet. Kvelden var definitivt over for mitt vedkommende. Kulturforleggere my ass!
Jeg fikk lyst til å lage en liste over bøker med varm og god humor. Forslagene har rent inn, og jeg håper at jeg får med meg alle etter hvert.
Leseutfordring for 2016 fra Pop Sugar, mest for moro skyld. Ideen var å fylle flest mulig av punktene med uleste bøker fra egen bokhylle og ønskeliste i den grad det lot seg gjøre. Jeg kom gjennom 40 av 41 bøker i 2016. Siste boken, Wonderboy, ble med meg inn i nyåret.
Takk for innspill fra andre bokelskere her inne til aktuelle bøker:)
Bøker som bør sjekkes ut :-). De bøkene som jeg har skaffet kan legges inn i boksamlingen.