2012
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I 1982 solgte forfatteren jazzbaren sin for å skrive på heltid. For å holde seg i form begynte han å løpe. Med løpingen som innfallsport skriver han her, i en blanding av personlig essay, betraktninger om litteratur og liv, løpelogg og reiseskildring, om da han forsto at han måtte bli forfatter, om lidenskapen for gamle jazzplater, om skuffelser og triumfer, og om hvordan det føles å bli eldre.
Forlag Vintage
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9780099532538
EAN 9780099532538
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Haruki Murakami
Språk Engelsk
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Første gang jeg leser en bok av Murakami. Jeg er ca halveis i boka, og jeg er fortapt! Det som bergtar meg er skildringene. Hvordan han så lekende lett klarer å skildre ting. Når jeg leser i boka, får jeg lyst å løpe også. Kommer definitivt til å lese mer av denne forfatteren. Jeg skjønner jeg har gått glipp av noe.
Jeg digger Haruki Murakami. Han skriver så lett, så morsomt og herlig at jeg ikke går lei. Til og med en bok om løping greide å fascinere meg. Men boka handler ikke bare om løping, rett skal være rett, men også om skriving, og da er det lett å hekte meg.
Mer i min bloggomtale HER
Det nærmeste vi antagelig kommer en selvbiografi fra den godeste og svært populære Murakami. Jeg er en svoren hard core-blodfan av forfatteren Haruki Murakamis forfatterskap, men likevel landet terningen min bare på en grei firer for denne boka. Vi får en ærlig tilbakemelding på Murakamis entusiasme for langdistanseløping og thriatlon pluss noen personlige tanker om eget forfatterskap. Teksten er litt generell, dvs, Murakami går ikke så veldig i dybden, men du blir litt bedre kjent med denne forfatteren.
For egen del stiller jeg meg litt undrende til en alvorlig mangel ved Murakamis tanker og presentasjon av egen løpeinteresse. Han er helt klart en tradisjonell løper som bruker joggesko med demping. Altså en som lander på hælen når han løper. Not good, sier jeg og merkelig at Murakami ikke med ett ord nevner moderne forfot/ barfot-løping! Dette kan selvfølgelig ha med å gjøre at Murakami i utgangspunktet har en godt skrudd fysikk, dvs en som tåler mye juling fra feil løpesett uten å bli skadet. Vel, godt for ham, sier jeg, men faktum er at svært mange mosjonister, men også mer treningsivrige løpere, får løpeskader når de løper og lander med foten på hælen. Dempede dyre joggesko utsetter som kjent bare kneskader og andre løpsrelaterte skader når folk ikke bruker forfotteknikk.
Vel, det var mitt lille hjertesukk, men alt i alt et denne boka et klart must read for alle fans av Haruki Murakamis forfatterskap. Anbefales:)
Underholdende bok om en moden manns, (Murakami var i midten av femtiårene da han skrev boken), tanker knyttet til hans lidenskap for løping og å skrive romaner.
Ok bok, men bør nok være Murakami fan for å få utbytte. Er man det får man et flott innblikk i forfatterens liv og gjøremål.
Jeg vil gjøre det jeg har lyst, når jeg har lyst, og på min måte. Får jeg lov til det, yter jeg mer enn de fleste andre
Som menneske får man en del følelsesmessige arr i livet, men det er ikke en urimelig pris å betale for å bli et eget, selvstendig individ.
Pain is inevitable. Suffering is optional
Smerte er uungåelig. Lidelse velger du selv.
People sometimes sneer at those who run every day, claiming they'll go to any length to live longer. But i don't think that's the reason most people run. Most runners run not because the want to live longer, but because they want to live life to the fullest. If you're going to while away the years, it's far better to live them with clear goals and fully alive than in a fog, and i believe running helps you do that. Exerting yourself to the fullest within your individual limits: that's the essence of running, and a metaphor for life - and for me, for writing as well. I believe many runners would agree.
Det viktigste vi lærer på skolen, er det faktum at det viktigste i livet ikke kan læres andre steder enn utenfor den.
- there will be pain but suffering is optional -
Plötsligt en dag började jag att skriva, därför att jag tyckte om det. Och plötsligt en dag började jag att springa längs vägarne för att jag tyckte om det. Så är det med allt. Jag har alltid gjort sådant som jag tycker om på det sätt jag har velat. Det är så jag har levt mitt liv.
Når jeg løper, så løper jeg bare. Det er som om jeg befinner meg i et vakuum. Eller for å snu det på hodet: jeg løper kanskje for å oppnå et vakuum.
Somtetimes when I think of life, I feel like a piece of driftwood washed up on the shore.
Det er sikkert flere enn meg som har lagt merke til den voksende tendensen mot lengre titler i moderne samtidslitteratur. I denne listen har jeg samlet sammen de mest poetiske, nye som eldre. Og i tråd med temaet er listen også ganske lang.
Bøker jeg skal lese på grunn av Day zero prosjektet mitt -
Start 01.november 2016 til 30.juli 2019
.
https://litteraturverden.wordpress.com/2016/11/01/day-zero-project/
Kjører på med samme plan som tidligere, med å lese 52 bøker i året.
Jeg har satt opp en deilig liste over bøker jeg GLEDER meg til å lese denne sommeren. Nå venter jeg en baby rundt midten av juni, men det kan vel hende jeg får tid til å lese innimellom slagene... Håper det! :)
Jeg ønsker meg bøker til jul hvert år. Enkelte år kan det være mange bøker, andre år bare et par. Her er årets ønsker :) Hva ønsker du deg?
Bøker jeg ville lese i 2016 som aldri blir lest fordi lista over 2016-bøker ble så altfor lang (og samtidig utilstrekkelig). Så dette er "leftovers" pluss diverse som nok dukker opp meir eller mindre spontant. Foruten desse reste-bøkene har eg planer om å
1) lese fleire klassikare
2) utforske meir japansk litteratur - rett og slett fordi eg falt pladask for Haruki Murakami
3) utvide sjangrene eg les, F. Eks vil eg forsøke meg på litt fantasy (fordi den såkalla "urbane fantasy-en" i Neil Gaimans Neverwhere gav meirsmak. Også innen Sci-fi, gjerne med humor og satire, som i Hitchhikers guide to the Galaxy, vil eg lese meir