Bokelskere.no

Som en mangeårig Murakamifan var jeg både avmålt før og etter lesningen av denne, tja, hva skal man kalle det, treningsdagbok? For det er nettopp det boken er. Haruki Murakami, forfatteren, gjør rede for sin store lidenskap; løping, og da spesielt maratonsjangeren. Han sammenligner idretten med romanskriving og har en og annen interessant betraktning rundt nettopp dette. En likefrem bok, men ikke noe must hvis man tidligere har latt seg begeistre av Murakamis tidvise mesterlige penn.

Jeg likte boken, for den gir et bilde av Murakami som person.

Den gir også et bilde av en ikke spesielt ÅPEN person, iallefall følte jeg at jeg etter å ha lest boken visste mer om Murakami uten å vite så veldig mye.

Man lærer litt om skriving, man lærer litt om løping, og innimellom alt dette lærer man litt om Murakami.

Selv har jeg et litt merkelig bilde av boken for jeg leste den ikke så lenge etter at jeg hadde lest "Step by Step" og "Telling Lies for Fun and Profit" av Lawrence Block. En selvbiografi med fokus på fotturer, og en håndbok i skriving. Resultatet ble iallefall at jeg ikke er helt sikker på hvor Lawrence Block begynner og Murakami slutter. Selv om det er veldig stor forskjell på de to forfatterne. Egentlig.

Jeg synes ikke denne boken var på langt nær så godt skrevet som hans skjønnlitterære fortellinger. Endel passasjer var fine, bl.a. fine skildringer av natur/omgivelser. Mange inspirerende avsnitt innimellom vedrørende løping og skriving. Men ispekket altfor mye unødvendigheter og rett fram kjedelige ting, Jeg syns rett og slett han kunne redigert boken bedre.

Jeg leser ikke primært denne boka som en tekst om løping, men som en bok om skriving. En aktivitet som også krever trening og struktur. For de av oss som liker å skrive er det mye fint å hente her.

Enig der! Det er mye fint også for oss som både løper og skriver. Og hva er bedre enn å bli motivert til å utøve sine yndlingshobbyer? :-) Man blir veldig bevisst på hvordan de to aktivitetene kan påvirke hverandre. Jeg syns boken var utolig inspirerende der - man vil bare gå ut og løpe en tur eller sette seg ned og skrive noe.

Det som var fint med denne boka var følelsen av å bli (litt) bedre kjent med mannen og forfatteren. I likhet med deg har jeg latt meg imponere av Murakamis bøker, og da gav «What I talk about when I talk about running» et lite innblikk i livet hans (dog bare det han selv velger å fortelle oss – selvsagt).

Treningsdagbok er forøvrig en god betegnelse, og uten at jeg skal påberope meg at jeg har lest mange slike, så tror jeg ikke Murakamis representerer en mal for treningsdagbøker. Jeg håper i alle fall ikke det, for da ble det med ett enda flere bøker jeg kunne ha tenkt meg å lese...

Enig, Morten.

Boka anbefales imidlertid til alle som har et forhold til å løpe en kilometer på 3:30, 4:00, 4:30 eller 5:00, de vil finne mye gjenkjennelse i den. Liten, lett sak. Fin julegave til onkler som løper maraton.