2013
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Under krigen i Argentina som varte fra 1976 til 1983 forsvant minst 500 gravide kvinner hvis nyfødte barn ble gitt til militære familier. Perla Correa vokser opp med en iskald mor og en far som er offiser. Da hun uventet får besøk av fremmed mann, forstår hun gradvis mer av sin egen rolle i krigens tragedie.
Omtale fra forlaget
En ung argentinsk kvinne gjør en sjokkerende oppdagelse om sin familiebakgrunn ved hjelp av en ubedt gjest. Under Argentinas "skitne krig", som varte fra 1976 til 1983, "forsvant" 30 000 borgere, inkludert rundt 500 gravide kvinner hvis nyfødte barn ble gitt til militære familier. Perla Correa er vokst opp med en iskald mor og en stiv marineoffiser av en far som hun forguder, men hvis yrke bringer skam over familien i tiden etter diktaturet. Da hun får uventet besøk av en fremmed mann, får hun gradvis en forståelse av sin egen rolle i den skitne krigens tragedie
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788251656191
EAN 9788251656191
Omtalt tid 1980-1989 1970-1979
Omtalt sted Argentina
Språk Bokmål
Sider 276
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Carolina De Robertis debuterte med romanen "Det usynlige fjellet" i 2009. "Perla" er hennes andre roman. Forfatteren vokste opp i Uruguay, men familien emigrerte senere til Storbritannia og senere til Sveits. I dag bor hun i California. Robertis er blitt sammenlignet med forfattere som Isabel Allende og Gabriel Garcia Márquez.
"Det finnes ting som ikke kan forstås med tanken alene. Så lytt, om du kan, med hele deg. Historien presser på og forlanger å bli fortalt, her og nå, når du er så nær og fortiden enda nærmere; den puster oss i nakken." (side 11)
Slik innledes historien i denne boka som skal bringe oss tilbake til diktaturet i Argentina i perioden 1976 - 1983.
Bokas jeg-person Perla har vokst opp som eneste datter i familien Correa, som var tilhengere av Argentinas diktatur under det som senere er blitt karakterisert som den skitne krigen i årene 1976 - 1983. I alt 30 000 mennesker forsvant i denne perioden, og 500 nyfødte barn ble gitt til andre (i hovedsak barnløse) millitære familier. Disse barna fikk ikke vite om sin opprinnelige identitet.
Perla har i hele sin oppvekst forgudet sin far, og hun er flasket opp på foreldrenes holdninger om at demonstranter som etterlyser opplysninger om sine påstått forsvunne sønner og døtre, snart må innse at barna har flyktet utenlands, hvor de lever et liv i sus og dus. På skolen treffer hun imidlertid andre mennesker som kan fortelle andre historier. Når bestevenninnen Ramina forteller om sin forsvunne onkel, og ikke vil ha mer med Perla å gjøre etter å ha vært hjemme hos henne og sett hvilke bøker som står i bokhyllene til foreldrene hennes, begynner det å gå opp for Perla at det finnes en annen sannhet. Skamfull begynner hun å skjule sin fars fortid, fordi hun ikke ønsker at vennene skal forstå at hennes far var en av "dem".
Så treffer hun den eldre journalisten Gabriel, som hun forelsker seg voldsomt i. Etter hvert må hun innse at hennes far ikke er en helt, men en av dem som forbrøt seg mot det argentinske folket under den skitne krigen ... Hun fortviles over at et menneske hun i hele sitt liv har beundret og elsket så høyt, kan ha utført de mest grusomme ting mot andre mennesker. En far som også har elsket henne så høyt ...
I bokas åpningsscene har noe skjedd mellom Perla og Gabriel, og det er derfor slutt mellom dem. Perla er alene hjemme mens foreldrene ferierer i nabolandet, da en fremmed plutselig dukker opp i stua hennes. Som et spøkelse fra fortiden dukker han opp, naken og med tang og sjøgress klebet til den våte huden. Først blir Perla redd, men så skjønner hun at denne fremmede ikke vil henne noe vondt. Han har derimot en historie å fortelle. En historie om sterk kjærlighet, om to elskende som kom bort fra hverandre og som fikk en datter, to mennesker som ble torturert og senere kastet ut fra fly over havet ... En historie som for all fremtid skal komme til å forandre Perlas liv ... Parallelt får vi også høre med om Perlas oppvekst i en familie som dyrket diktaturet, og om hennes forhold til Gabriel.
Denne boka, som pga. den fremmede mannen som dukker opp i Perlas stue, får et preg av magisk realisme, er skrevet på en besettende og intens måte, noe som gjorde at jeg fra første stund ble helt oppslukt. Det er mange lag i historien, og vi trekkes tilbake til fortiden i flere omganger - i første rekke til den fremmede mannens fortid som politisk fange, og i andre rekke til Perlas oppvekst i spenningsfeltet mellom to virkelighetsoppfatninger; de som var for diktaturet frem til 1983 (representert ved hennes foreldre), og de som var for demokratiet som ble innført i Argentina fra 1983 (representert ved vennene hennes og også journalisten Gabriel). Hvordan er det mulig at helt vanlige mennesker kan være i stand til å begå de mest grusomme handlinger, og samtidig leve helt normale liv med familie og barn? Hva vil det egentlig si å være menneskelig oppi alt dette forferdelige? Til slutt tvinges Perla til å ta et valg, som gjør at hun står overfor muligheten for å forkaste alt hun så langt i livet har trodd fullt og helt på.
Man sitter ikke uberørt etter å ha lest en bok som "Perla", og det er faktisk ikke ofte jeg har opplevd å måtte ta en pause fra annen litteratur mens den forrige boka gis tid til å synke inn. Det måtte jeg faktisk etter denne boka, som i tillegg til å inneholde en meget interessant historie, også var en fryd å lese rent litterært. Her må det derfor bli terningkast fem!
Vakkert og sterkt!
Dette er et typisk eksempel på magisk realisme. Midt i en fullstendig realistisk sammenheng (Bokas tema er noe så autentisk som Argentinas historie) opptrer et gjenferd. Hvordan skal en se på et slikt brudd med fornuften? I mine øyne gir dette boka en ekstra dimensjon. Hadde alt blitt fortalt på en realistisk måte, kunne man risikert at det hele havnet i banalitetens hengemyr. Her er det tale om å få hovedpersonen til å gjøre en gjennomgripende erkjennelse. For å bli ”et helt menneske” må hun frigjøre seg fra fortiden, frigjøre seg fra dem hun trodde var foreldrene hennes. Kanskje kan vi se på gjenferdets besøk som et ledd i en drøm, et dypdykk i underbevisstheten som hun må gjennom for å klare å legge det falske ved fortiden bak seg og klare å gå videre.
Jeg har nettopp lest ferdig "Perla" av Carolina De Robertis. For noen år siden leste jeg "Det usynlige fjellet" av samme forfatter, en bok jeg likte veldig godt. Perla kom seg litt etter litt, men det var ikke en historie som i like stor grad brant seg fast.
Det fine med De Robertis bøker er hvordan hun knytter romanene sine til faktiske historiske hendelser, og at man derfor får mer kjennskap til en del av verden som er ganske fjernt unna. Nærmere bestemt Argentina og Uruguay. Hun bruker også fascinerende språklige bilder, som gjør at man trenger litt tid på å fordøye boken.
Som jeg har lest i andre anmeldelser, enten her på Bokelskere eller på Goodreads, er det først etter side 160 man virkelig begynner å skjønne sammenhengen i fortellingen. Det er her problemet ligger. Dessuten synes jeg det er for treg progresjon, og litt mye gjentakelser til tider. Det er mulig man ville ha lest boken annerledes dersom en leser den en gang nummer to rett etter at man har lest første gang. Men det orker jeg ikke nå.
spesiell bok som beskriver et vanskelig tema - beskrevet med den litt vanskelige eventyraktige fortellermåten som kan være litt vanskelig å forstå. Godt skrevet, god å lese.
Vakker sterk bok om skrekkelige grusomheter i Argentina under den kalde krigen, om 30000 som ble borte, som ble drept, torturet, om barna til en del av dem som ble adoptert bort , om kjærlighet--
En sterk,vakker og gripende bok.
Det var den følelsen du får når du leser noe og ordene taler direkte til deg og bare deg, selv om det mennesket som skrev dem døde lenge før du ble født - eller selv om vedkommende er i live og ikke aner at du eksisterer.Ordene siver rett inn i hodet på deg. Flyter i dine hemmelige hulrom og former seg perfekt etter dem, lik vann. Og du er en tanke mindre alene i universet fordi du er blitt sett, fordi du er blitt fylt, fordi noen en gang satte ord på ting inne i deg som du ikke selv kunne finne ord for[...]
Jeg drømte om å bli den typen psykolog som kunne lese folks tanker, se det som ikke kunne snakkes om, føre dem ned til det og forbi det, for må vi ikke alle gå gjennom det som aldri kan snakkes om for å bli virkelig fri?
Du er mitt lys, er du klar over det? Som om han ville snublet seg fram i mørket om ikke jeg hadde vært der. Og da skinte den stjernen som var meg, mye klarere.
Bøker lukker seg ikke for deg slik et menneske kan gjøre.
Og så var han plutselig her, i dette rommet, der lyset beveger seg så raskt at det skjærer rett igjennom ham. Han er ikke vant til det. Han er ikke vant til noe - ikke dette store rommet, ikke den våte og slappe kroppen som omsluttet ham; ikke den høylytte morgensolen som rikosjetterer fra veggene og bildene som henger på veggen, skipene og åsene og de misformede klokkene inne i disse bildene, solen som får rommet til å skrike. Det er som om sofaen sveller, bokhyllen luter over ham, teppet gløder i kantene og sangen er brutt, kromatisk, usynlig. Det raske lyset skjærer seg inn i hele ham og han kan ikke rope, han hører rommet og hører lyset og han kan lukte det også, han åpner for morgenens duft av lys og krystet sitron og glinsende grønt.
Helt fra begynnelsen av var det farlig å legge seg etter Gabriel, det var som å gå rolig inn i et brennende hus. Dette visste jeg selvfølgelig, det var delvis derfor jeg valgte ham: for å bli svidd, ta fyr, lete etter meg selv i farlige flammer.
Ordene er begre som gir minnene våre form, som holder på dem så de ikke renner bort. og derfor skulle hun lytte til hva han hadde å si. Ta ordene inn, drikke kaffen sin og lagre svarene hans et sted langt inne i sitt hardføre sinn der de ikke kunne skade henne og aldri gå tapt.
Kroppen er den første gaven du får, den andre er navnet ditt.
Smaken av ordene var nok. Vi tok dem inn med åpent sinn, uten noe press om å analysere teksten, enn si forstå den - alt som betydde noe, var gleden ordene ga oss. De begynt å virvle rundt inne i meg, synge sanger for meg om årvåkenhet og begjær og mysterier og sorg, de vevet seg inn i dagene mine og var med meg på skolen, i sengen, ved måltidene med Mor og far[...]
Du er mitt lys, er du klar over det? Som om han ville snublet seg fram i mørket om jeg hadde ikke vært der. Og da skinte den stjernen som var meg, mye klarere. Jeg nøt følelsen av sand mellom de bare tærne mine. Snart ville solen gå ned, men det gjorde ingenting; jeg lyste for faren min, og alt var vel i verden. Borsett fra at nå følte jeg meg så langt borte fra ham, her jeg sto i arbeidsværelset. Ordet far var som et sviende, åpent sår i sinnet.
Det er en del uleste bøker i bokhylla som jeg gjerne vil få lest. Skriver inn hva jeg synes om dem etterhvert som jeg har lest dem :)
Her er bøker jeg har planlagt å lese denne sommeren. Jeg åper jeg rekker alle, og det kan jo ende det blir noen endringer underveis :)
Ei foreløpig liste over hva jeg har lest i 2012. Det er ikke så mye å skryte av foreløpig. Men lista vil bli oppdatert fortløpende.
Har satt meg som mål å lese meg verden rundt ved hjelp av bøker :)
Eneste kriteriet jeg har er at handlingen er lagt til et land.
Land i Sør Amerika:
✔Argentina, Bolivia, Brasil, Chile, Colombia, Ecuador, Fransk Guyana, Guyana, Paraguay, ✔Peru, Suriname, ✔Uruguay og Venezuela
Antall besøkte land i Sør Amerika hittil er: 3
Etter å ha studert ved siden av full jobb i flere år, håper jeg å ha mer tid til å lese igjen. Jeg leser både faglitteratur og skjønnlitteratur. I tillegg leser jeg en del i jobben som ikke kommer med her.