Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
«Planen var at jeg skulle besøke åstedet ved Dakotabygningen, der Lennon ble skutt, der brillene falt, og jeg tenkte liksom at jeg kunne legge fire blomster der, fra oss, fra The Snafus, for vi er fire fremdeles, ikke sant, ville ikke det vært riktig, det var liksom mitt oppdrag.» Bisettelsen er avslutningen på trilogien som startet med Beatles (1984) og fortsatte med Bly (1990).
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788202311865
EAN 9788202311865
Serie Kim Karlsen (3)
Omtalt tid 2000-2009
Omtalt person Kim Karlsen
Språk Bokmål
Sider 413
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Som å sette seg på en bølge og bli med på et vilt tankespinn.
Jeg har gitt de to andre bøkene i serien terningkast 5. kanskje fordi jeg følte noe manglet eller fordi det var visse karakterer og partier jeg ikke likte eller fullt ut skjønte så godt. Den siste boken i serien, derimot, belyser alle de mørke kapitlene (no pun intended) i Kim Karlsens liv. Boken starter med en svært underlig reise, en forvirrende reise som ved første øyekast kan virke som en av dagdrømmene til Kim. Jeg sier ikke mer, har du lest Beatles og Bly, så må du også lese denne.
Da jeg startet på denne boka, tenkte jeg "hva i all verden er dette?" I åpningsscenen møter vi nemlig Kim på et hotellrom i Nord-Norge, og hvor han er rammet av hukommelsestap. Han nærmer seg nå 50 år. Scenen er temmelig surrealistisk og skrivestilen er nokså ulik den Saabye Christensen pleier å bruke.
Men så tar boka seg heldigvis opp igjen når møtet mellom Kim og hans foreldre beskrives. Faren er fremdeles fordypet i kryssord, og har aldri gitt opp tanken på at undulaten Pym mirakuløst skal vende hjem igjen. Faren har dessuten blitt en skikkelig grinebiter på sine eldre dager. Han bebreider Kim for det meste, så det er ikke til å undres over at de knapt har sett Kim etter at han forlot foreldreheimen.
Så dør Kim helt plutselig, og dermed introduseres vi for de tre andre guttene fra Beatles-gjengen. Telefonen de får med beskjed om at Kim er død, blir et vendepunkt i livet for alle tre. Her er Saabye Christensen igjen på høyden! Like fullt opplevde jeg denne boka som den svakeste i trilogien. Dette går ikke på at boka er dårlig skrevet, for det er den ikke. Derimot opplevde jeg at fortellerstemmen var veldig annerledes fra de to foregående bøkene, og jeg tror det var dette som gjorde at jeg ble skuffet.
Jeg er en stor fan av Lars Saabye Christensen og likte Beatles veldig godt, men denne til dels tøvete historien kunne han ha spart seg.
Da linedanseren var kommet halvveis, tok tauet slutt.
Men hører dere det, det lille hjertet som brister så stille i natta
Hadde han bare vært blyg, for blyghet er en dyd, mens forlegenhet er en forbannelse.
... og det var da jeg tenkte, mens jeg grein mer enn jeg lo, for jeg har litt trøbbel med å le, skjønner du, gråte gjør ikke like vondt, at verden er full av sånne misforståelser, det meste er misforståelser, tenk deg det, hvor mange misforståelser som skjer hver eneste dag, bare tenk deg det, og likevel går det rundt, og det er nesten det som forundrer meg mest, at tross alt går det rundt, ikke sant, det humper og går, men det går, og det må vel bety at vi, menneskene, oss, ikke er så verst likevel, vi ordner liksom opp og får det til, når alt kommer til alt?
Helvete er reprise
Jeg har virkelig håvet inn masse forskjellig på loppis i år, gleder meg til mye lesetid i påsken, og håper jeg har funnet noen skatter her...
Mange av de beste romanene, nå til dags, handler om gamle mennesker som ser tilbake på barndommen. Noen av mine favoritter også.
Noen ganger sitter man tilbake og føler seg lurt. Yndlingsforfatteren har rett og slett levert et makkverk. Her er noen av mine nedturer.
No er den etterlengta sommarferien nesten her - tida for late dagar og mykje lesing! Gjennom det travle skuleåret har eg bygd meg opp ein liten stabel med bøker eg no endeleg får tid til å lese.
Bøker av Lars Saabye Christensen. Ein norsklektor hadde eingong besøk av denne forfattaren, og ein elev spurde om ikkje Lars Saabye Christensen var einig i at det var noko tull å analysere romanar. Da sa forfattaren: "Kva skulle du elles gjere med dei?"