Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Tre år er gått siden Torunn reiste fra Neshov og søkte tilflukt hos Christer i skogen utenfor Oslo. Erlend og Krumme er blitt travle småbarnsfedre med nye, strålende utsikter til det gode liv i København. Skjønt livet -- det kan ingen ta for gitt. Margido har funnet tilbake til sin Gud, men må samtidig ta konsekvensen av at det er nye tider også i gravferdsbransjen. Torunn har fylt førti og begynner å innse at hun ikke har noen fremtid hos den notorisk utro hundekjøreren. Men hva skal hun gjøre med livet sitt videre? Fins det tilgivelse for at hun sviktet Neshov-familien den gangen?
«Alltid tilgivelse» er fjerde bok i serien som startet med «Berlinerpoplene» og fortsatte med «Eremittkrepsene» og «Ligge i grønne enger». Med denne festen av en roman har Anne B. Ragde endelig skrevet seg tilbake til Neshov.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788249516964
EAN 9788249516964
Serie Familien Neshov (4)
Omtalt sted København Sør-Trøndelag
Språk Bokmål
Sider 302
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Lest de tre foregående på nytt før jeg begynte på denne. Da var jeg langt inne i historien om familien, og har strikosa meg!
Et stort sett hyggelig gjensyn med Torunn og familien Neshov, tre år siden Torunn reiste fra odelsgården og ble samboer med den notoriske utro hundekjøreren og aksjespekulanten Christer i skogen i Maridalen. Forholdet deres knirker og knaker - og Torunn kommer til et veiskille.
I København er det stor lykke hos Erlend og Krumme, med de tre barna Ellen, Nora og Leon, som de har sammen med Jytte og LIzzi.
Noen ganger underveis følte jeg at jeg burde ta fram de tre foregående bøkene for å lese i dem på nytt. Men klarte meg uten. Husker jo handlingen i de tre bøkene i store trekk.
At det kunne bli litt vel detaljerte rydde- og vaskehandlinger mot slutten er så sin sak. Men jeg liker dårligere alle røykepausene til Torunn ... (Ja, jeg vet at Anne B. Ragde selv visstnok er en uforbederlig storrøyker, og at det derfor blir sannsynlig å gjøre en av sine hovedpersoner til storrøyker også. Hun, Torunn altså, står i tillegg midt oppi store forandringer og nye avgjørelser i livet sitt, og er nærmest i en krisesituasjon. Hva skal hun gjøre resten av livet?)
Mot slutten skjønte jeg hvor det bar.
Og jeg fikk rett.
:)
Ragde kan skrive godt og ho kan vere middelmådig. Denne gongen er ho det. Homseparet i Køben blir ein parodi og livet i Trøndelag er i sirup. Det blei meir gjesp enn driv framover, men eg ser at ho legg opp til ei fortsetjing i fleire bøker. Og eg las heile boka for eg har jo blitt glad i desse folka.
Jeg har lest de tre foregående bøkene som i sin tid utkom som en trilogi. Og det slik skulle det nok også ha forblitt. Etter å ha skummet meg igjennom, de første tretti siders fyllstoff av intetsigende dialog i småbarnsfamilien i København, og en matpakkes oppbygning og fortærelse i Norge, så begynte historiens innhold å få noe substans. Periodevis viste bokens historie en tendens til å bygge seg opp mot noe som kunne bli engasjerende, men like fort ramlet den sammen i detaljerte dialogiske scener uten mål og mening for bokens historie i særdeleshet. Dette ble vel heller en bok for de med interesse av småbarns oppvekst i luksustilværelse, eller for de som ønsker et dypdykk i dagliglivet til en gravferdskonsulent. Har gitt den en firer fordi jeg liker Anne B. Ragdes språklige formidling, men nå kan historien om menneskene fra Neshov få lov til å være avrundet med denne boken.
Lettlest og koselig, men alt for mye detaljer om vasking og interiør spesielt mot slutten. Litt for mye heseblesende perfeksjonisme hos Erlend og Krumme. Jeg kjedet meg gjennom deler av boken og savnet rett og slett mer handling.
Må innrømme at jeg stusset da Anne B Ragde ønsket å blåse liv i Neshovfolkene med denne boka. Det var hverken forventet, og for min del, - heller ikke etterspurt. Synes triologien Berlinerpoplene var interessant og hyggelig lesning, da jeg er trønder og kan relatere meg til stedene hun skriver om.
Tittelen "Alltid tilgivelse" provoserer, og da biblioteket ærbødigst gav meg hentemelding før helga, - ja, så var lesefølelsene en salig røre av nysgjerrighet, vantro, skepsis og mistenksomhet for hva som måtte komme.
Tormod har installert seg på gamlehjem, i Danmark har Erlend og Krumme fått etterkommere med det lesbiske venneparet sitt, Margido har fått øynene opp for leverpostei og juice og Torunn er på spranget til å forlate en utro hundekjører. Omtrent sånn kan den første halvdelen av boka oppsummeres.
Ragde kjører "hårdt ut" som de ville sagt i Danmark, - litt for hårdt og... ensidig. For makan til beskrivelse av mat, røyking, vasking og mer mat tror jeg man skal lete lenge etter siden "Babettes gjestebud", der sistnevnte ble gjort med finesse og eleganse.
Den lille handlingen som er, blir så enkel og forutsigbar, og når de minste gjøremål blir malt ut til det kjedsommelige, så mister jeg motivasjonen som leser.
Det kjennes ut som om jeg er med på rigging av en scene. Ragde rydder opp og baner vei for det som skal komme i senere bøker om Torunn, Margido og alle de andre på en omstendelig og hakkete måte. Trist nok tar jeg meg i å tenke at; ønsker jeg egentlig å følge denne gjengen videre, da denne boka ble veldig enkel etter min smak.
Beklager Anne B. Ragde. Noen ganger gjør man lurt i å la hunden ligge der den er, slik som i dette tilfellet. Du kan jo skrive, men det ble ikke nok driv og spenning i historien din denne gangen. Personlig tror jeg at du burde tenkt nytt, og latt Neshovfolkene få være i fred, da triologien Berlinerpoplene var helstøpt, fullendt og solid håndverk. Hvorfor tvære på og ødelegge en allerede godt fortalt historie?
Som leser er jeg skuffet, svært skuffet.
På en forblåst og solfylt marsettermiddag gynger terningen urolig i vindkastene før den bestemt viser meg tre øyne.
Noen litt langtekkelige partier, alt engasjerte ikke like mye, men alt i alt et godt gjensyn med Neshovbrødrene og Torunn. Les gjerne mer i bloggen min
Alltid tilgivelse av Anne B. Ragde er den fjerde boka om Neshov familien. Det er ganske lenge siden jeg leste de tre første bøkene og jeg var veldig begeistret for dem. Burde kanskje lest dem opp igjen før jeg begynte på denne. Selv om dette er et hyggelig gjensyn med Torunn, Margido, Erlend og Krumme, så når ikke boka helt opp til de tre første bøkene i serien. Den blir dessverre litt for forutsigbar. Jeg gyver likevel løs på bok nummer fem, Liebhaberne. 😊
En helt grei, koselig avslutning på serien - men jeg er ikke veldig imponert...
Livet hans var blitt så smått, det var en sorg som hadde satt seg i kroppen, en sorg han ikke forstod seg på.
Overalt rundt ham, rundt denne ene lille stubben i den svære skogen, gikk døden hånd i hånd med livet, døden stod på skuldrene til livet og kunne hvert øyeblikk tvinge det i kne. Her var det sammenheng, balanse, harmoni.
Regnestykket gikk opp.
Små barn har melketenner, det er fordi de skal drikke melk. Ingen har noensinne hørt om juicetenner.
Så lukker vi deg i vårt hjerte inn og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt få bo i vårt sinn, som et kjært og dyrebart minne.
De 11 mest populære bøkene for voksne på Tysvær folkebibliotek 2017
Denne listen inneholder bøker jeg har lest i 2016. Inkluderer også bøker jeg har startet på tidligere, men som fullføres i løpet av dette året.
Målet er å lese minst en bok i uka!