Ingen hylle
Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Lucinda Rileys roman Jenta på klippen er en handlingsmettet og gripende «good read» med handling fra England, Irland og New York, og med flere parallelle historier som spenner fra 1914 og fram til i dag. En fortelling om sorg og tap, men også om kjærlighet og håp. Grania Ryan har forlatt samboeren i New York etter at hun mistet sitt ufødte barn. Nå søker hun trøst hos familien hjemme i Irland. En dag hun er ute og går, får hun øye på en liten jente helt ytterst ute på klippen. På det tidspunktet vet hun ikke at Aurora Lisle skal komme til å forandre livet hennes. Det viser seg at familien Ryan og familien Lisle har en lang felles historie, men dramatiske hendelser i fortiden har ført til at det er ondt blod mellom dem. Det er til slutt Aurora og hennes bemerkelsesverdige vesen som sørger for å forene de to familiene. I mellomtiden får vi være med på en spennende reise gjennom historien, der et hittebarn i London spiller en avgjørende rolle.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788202378189
EAN 9788202378189
Språk Bokmål
Sider 435
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dessverre måtte jeg gi denne boken terningkast to. Språket er svulstig og krydret med klisjeer. Men det er en søt historie og jeg måtte lese den ut og få med meg slutten.
Elsker virkelig denne, en av disse bøkene man ikke kan legge fra seg. Her har man to familer som blir flettet sammen, i forskjellige hendelser og over et århundre... Den er så nydelig skrevet, enkel å lese, selv om den hopper i tid og sted. Denne anbefaler jeg alle romantiske sjelder, den vil gå rett inn i hjertet og aldri glemt.
Underholdende og grei lesning. men guuuri så irritert man kan bli på folk som ikke tar telefonen, og ikke snakker med hverandre! ;.)
Jeg er egentlig en krim-liker, men innimellom er det deilig å styre unna de verste grusomhetene og lese søte klisjeer om kjærlighet og tap og håp og godhet og....ja, og så griner jeg voldsomt på slutten og synes det var en god bok selv om jeg vet det blir en stund til neste gang:) glir rett inn i tåretriller-hylla mi;)
Dette må vel kalles en typisk klisjéroman med ganske stor underholdningsverdi. Her møter vi alle de velkjente klisjéene : snille, prektige mennesker satt opp imot slemme mennesker (bl.a. en ondsinnet stemor), foreldreløse hittebarn, ”guvernanten” som overtar rollen som mor, barnet som stiller opp for å løse kjærlighetsfloken mellom to voksne osv. Oppbyggingen av boka bidrar til å pirre nysgjerrigheten vår. Vi hører tidlig om en stor urett som har skjedd en gang i fortida. Hva dette går ut på, får vi servert dryppevis da handlinga pendler mellom nåtid og to forskjellige fortider. Ikke nok med det! Liksom i en annen av tidas populære underholdningsromaner ”Snøbarnet” dør også her den gåtefulle jenta til slutt, etter at hun har oppfylt sin misjon og gjenopprettet en balanse som går ut på at slekten føres videre også uten hennes medvirkning.
Boken måtte høres ferdig men nå har jeg fått nok av Lucinda Riley. Historien var til tider både god og spennende men så kom klisjeene på rekke og rad. Hopper over 'Orkideens hemmelighet' for å starte med 'Dødslekene'
Den dårligste boka Riley har skrevet av de jeg har lest. Jeg gir allikevel boka en treer for fantasien til forfatteren.Boka innledes og forstyrres med "fra meg til deg" brev fra en av hovedpersonene til leseren. Hvorfor er umulig for meg å svare på, det bare trekker ned. I tillegg er det en lite troverdig grunn til at Grania rømmer tilbake til Irland, og at hun ikke bare sjekker ut de mistankene hun har! Kjære, alle ville tatt den telefonen! En del andre hendelser er også lite troverdig, folk snakker da vel sammen. Nei, denne anbefales ikke videre.
Stemningsfullt fra England, Irland og New York – med et spenningselement som gjør det vanskelig å legge boken fra seg!
Dette var virkelig en overraskende og veldig god bok.
Umulig å legge fra seg. Jeg bare måtte lese videre.
Slutten var veldig gripende og helt umulig å gjette seg til!
Av og til leter jeg bevisst etter lettfordøyelig litteratur, underholdning; en god historie som bare er god å følge, uten å måtte tenke en eneste tanke underveis. "Jenta på klippen" oppfyller disse ønskene. Men - jeg kjenner at jeg allikevel ikke er særlig villig til å inngå SÅ store kompromisser når det gjelder kvaliteten ellers, som jeg må med denne romanen. Når det gjelder språket stiller den på linje med dårlig kiosklitteratur, bl.a. ved en utstrakt bruk av klisjeer, og romanen blir altfor forutsigbar. Det er mulig å ane den gode historien inni der et sted, men den er så overkrydret med romantiske effekter at den langt på vei drukner. Det er synd at forfatteren ikke evner å fortelle historien på en bedre måte.
Kanskje flere av oss burde følge hjertet i stedet for å gjøre det vi er oppdratt til.
Jeg er sikker på at den store historiefortelleren, han som vever de usynlige skjebnetrådene som styrer livet vårt, er mye flinkere enn jeg noen gang kan bli. Selv om det av og til er vanskelig å forstå ”hvorfor” må man stole på at han vet, at han forstår hvorfor ting skjer med oss, og vil sørge for en ”lykkelig slutt” for oss alle, selv om den befinner seg bak den usynlige gardinen som kaller døden, og vi derfor ikke kan se den mens vi lever.
Du vet like godt som jeg at neste generasjon ikke kan få ansvaret for sine forfedres synder.
Å skape et bilde, en gjengivelse av noe vakkert, holde fast øyeblikket hun hadde sett, og forvandle det til noe håndgripelig og dermed fange det for bestandig, virket inspirerende.
Og fremfor alt, mist aldri troen på menneskenaturens godhet og skjønnhet. Det er der alltid, og noen ganger må du bare lete litt for å finne det.
Vitenskapen har nå identifisert hva som ligger i genene vi gir videre, men jeg foretrekker å tenke at ethvert menneskebarn er født med sin ”egen” sjel, og at det blir det det blir uansett oppvekst.
Hun hadde mistet troen på at kjærligheten alltid seiret – at den var grenseløs og overvant alle vanskeligheter på livets vei og triumferte tilslutt.
Men mennesker ser sjelden bakover i tid, i hvert fall ikke før de har gjort samme feilene som tidligere generasjoner, og da blir deres mening sett på som irrelevant, siden de tilsynelatende er for gamle til å forstå de unge. Det er derfor menneskeslekten fortsatt vil ha like mange feil, men samtidig være like fantastisk.
Selv om et menneske ikke er i samme rom som deg, eller sammen med deg i øyeblikket, betyr ikke det at det mennesket ikke er glad i deg.
Nå var det ikke så mye snakk om å holde kroppen varm gjennom en lang vinter, men hvilke merkeklær man skulle gå med på jobben. I våre dager var det få kvinner i vestlige land som måtte kysse sin ektemann farvel uten å vite om han ville komme helskinnet tilbake fra krigen. Sannheten var at de for lengst hadde passert stadiet der overlevelse var den viktigste kampen i hverdagen. Nå krever vi at vi skal være lykkelige. Vi tror vi fortjener det.
Lettere (dame)underholdning som ikke krever mye å lese - bare kos :-)
Bøker jeg vil lese sommeren 2012:-). Jeg vet ikke om jeg klarer å komme igjennom alle disse bøkene. Det er jo mulig at jeg får plutselig innfall om å lese noe annet det som står på denne lista.
Spennende å se hvor mange av disse bøkene jeg kommer til å lese.
Liste over bøkar eg les i 2014, og ei kortkort meining om dei. Mest som ein oversikt for min eigen del :)
Var hos ene søskenbarnet mitt dag som har kjøpt seg hus med masse innhold, bl.a. en MASSE bøker som jeg fikk plukke fritt det jeg ville av.
Jeg var i himmelen en stund! Her er bøker nok for en god stund fremover!!
Målet i år var å lese 52 bøker. Men dette ble litt av et lese år. Så må lage del 2, for å få inn alle bøkene jeg har lest.
Min miste over bøkene jeg har lest, og som har gitt meg mest mulig ut av noen knappe papirstykker.