Omtale fra forlaget
Lavendelhagen av Lucinda Riley er en spennende og storslått fortelling om krig, kjærlighet og tilgivelse. Sør-Frankrike 1998: Når Emilie de la Martinières mor dør, arver datteren det gamle slottet som har vært i familiens eie i århundrer. Emilie er nært knyttet til stedet, men det er mye hun ikke vet. Hva har foregått i det hemmelige rommet hun finner i slottets kjeller, og hvorfor snakket faren aldri om det som skjedde under krigen? Og hvem er den mystiske Sophia som har etterlatt seg en notatbok fylt med de vakreste dikt? London 1943: Den unge Constance Carruthers blir trukket inn i motstandsarbeidet, og kommer til det okkuperte Paris som spion idet konflikten er på sitt verste. Her havner hun uforvarende i en velstående familie, og før hun vet ordet av det befinner hun seg midt i et komplisert spill av løgner og bedrag. Til slutt blir hun nødt til å søke tilflukt i familiens gamle slott i Sør-Frankrike.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788202405892
EAN 9788202405892
Omtalt tid 1939-1945 1990-1999
Språk Bokmål
Sider 436
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det første som slår meg er at boka er litt dårlig oversatt. Etter å ha lest den lurer jeg virkelig på hvorfor tittelen er oversatt til "Lavendelhagen", men så skjønner jeg heller ikke helt hvorfor den originalt heter "The Light Behind the Window."
Historien er god nok og til tider spennende, men det som trekker den opp er "bihistorien", om Constance. Den er virkelig bra og hadde fortjent å bli skrevet som en egen bok.
Hovedpersonen fremstilles som en kvinne løsrevet fra familiens kvelende tradisjoner og luksus liv, samtidig som hun er nesten patetisk hjelpesløs og til tider utrolig usympatisk. Mannen hun gifter seg med beskrives altfor direkte. Leseren skjønner at han har ugler i mosen når han er så pushy og åpentbart suspekt.
Alt i alt en god bok, men langt ifra en tungvekter.
En tjukk men lettlest bok med en spennende og fin historie. Jeg liker å bli overrasket, og denne boka klarte det. "Lavendelhagen" er gripende og forteller to historier som ganske snart blir like spennende. Jeg anbefaler boka som god strandlesing eller rett og slett hvis du ikke er i humør til å lese for mye gjennom linjene og klø deg for mye i hodet. Her får du servert svært god og lettlest underholdning. Nyt!:)
Rett og slett fantastisk! Satt klistret til sofaen med den to kvelden på rad. Koste meg skikkelig!
Fikk denne boken med anbefaling fra en veninde. Jeg synes historien er for opplagt og er ikke imponert over språket. Dette blir litt for mye "ukeblad" roman for meg.
Eg las Lavendelhagen rett etter parfymehagen, og bøkene er såpass like i oppbygginga at eg allereie er i ferd med å blanda dei! Begge bøkene har nemleg ein hovudperson i notid, og ein parallell historie i krigstider. Lavendelhagen var betre enn parfymehagen.
Parfymehagen hadde noko voldsom dramatikk på slutten som heilt øydela for resten av boka. Men historien frå krigen i Lavendelhagen var ganske god. (Fotografar som var med i kampane under den spanske borgarkrigen.) Og fortid og notid var sjølvsagt bunde saman på ein underfundig "aha"-måte. Slik det ofte er i desse bøkene.
Lavendelhagen var jamt over betre. Mange "aha"-opplevingar, spanande spion-verksemd under krigen, og mystisk kjærleiksdrama i notid.
Begge bøkene hamnar i kategorien dameromanar i mitt hyllesystem. Ganske underhaldane og svært lettleste.
Jeg har sluttet å gi andre mennesker skylden for mine egne vanskeligheter. Det er en vei som ikke fører noe steds hen. Jeg har sluttet å være offer og begynt å ta ansvar for meg selv.
"Livet er for kort til å brukes på hat og trangsynthet. Når man møter det gode, grip det med begge hender."
Far sa alltid at talent er best i passe porsjoner. Altfor mye og altfor lite skaper alltid vanskeligheter.
[...] Hvordan skal man forstå nåtiden hvis man ikke kjenner fortiden?
I vanskelige tider som disse er mottet mitt grip dagen , for man vet aldri om det blir ens siste.
Bøker som ligner bøkene til JoJo Moyes. Stikkord: Lettlest, sårt og vakkert, romantisk, fargerike karakterer. Tankevekkende og underholdene.
Merk: Forfatterne på lista har ofte flere bøker som kan ligne.
Det har vært og vil bli en del nordiske forfattere i år fordi jeg skal studere nordisk litteraturvitenskap til høsten. Jeg koser meg!
Om kjærlighet, gjerne fra utlandet. Spesielt flott til å lese på sommeren
Leseutfordring 2019
Bøker lest i 2019
8731 sider så langt i år