Utdrag fra omtale på bloggen min:
For den er hjerteskjærende god.
Fortalt fra Elises synsvinkel som 24-åring blir vi med på en opprivende fortelling om overklassejenta som velger undergangen. Jenta som finner stoffet som setter hele hennes verden på plass. Det som gjør at hun endelig føler at hun fungerer på sitt skjeve vis. Og det gjør hun. En stund. Men kjemien krever sitt. Det som føltes så enkelt og riktig i starten blir til et helvetes slit med å skaffe nok penger til neste kvarting.
Maria Kjos Fonn makter å levendegjøre begge sider av reisen. Først spenningen og suget, tiltrekningen som noe erotisk.
Så nedturene, smerten, håpløsheten, nedverdigelsen.
Og aller sterkest er mors kamp for barnet. Hvordan hun gjør alt som er i hennes makt for at dattera ikke skal bukke fullstendig under. Hun blir en medmisbruker.
Det er grusomt å lese, når det er helt på bunnen, når Elise ikke makter å sette det neste skuddet. Når mor må hjelpe. Gudhjelpe meg for en scene.

«Pulsen opp, vekta ned. Store pupiller, liten kropp».
Elise har en stemme av sølv, ser ut som en alv og kommer fra et musikalsk hjem på Uranienborg. Til tross for de beste forutsetninger i livet ender hun som narkoman. Det starter med en spiseforstyrrelse, og snart er hun helt ute av kontroll. Gjennom boka følger vi Elise i forsøk på å komme ut av rusen. Hun kommer til trinn ni i Anonyme Narkomane, men vil hun klare å holde seg nykter?
En rå, hjerteskjærende, poetisk og brutalt ærlig fremstilling av rusens jerngrep.

Her blir vi tatt med på alle opp og nedturer, samt følelsene til Elise, men det jeg liker best med boken er hva den får meg til å føle underveis, og det er ikke lite. Historien lar meg «oppleve» et annet menneskes liv fra lykkerus til de mest motbydelige scener, det er rått!

Kjos Fonn bruker, gjennom hele boken, antonymer, og de er det mange av. Jeg føler meg rimelig sikker på at dette er et litterært grep, for som kjent forsterker de hverandre, og dette er sterkt.
Det er store motsetninger mellom Elise sitt ytre vakre, yndige og vellykkede, til Elise sitt indre mørke kaos. På sett og vis kan man si at Elise sitt ytre er et antonym til hennes indre liv.

Jeg synes boken er interessant på så mange plan, og her er mye psykologi. Vi får ikke vite mye om faren, og egentlig ikke om moren heller, men noe sier meg at moren lever ut sitt liv gjennom datteren, og stiller for høye krav. Ikke et liv med fysisk avstraffelse som kjæresten Joakim opplever. Et traume, som for ham, er mulig å sette fingeren på, mens Elise kanskje sliter med et mer komplekst traume.

Går det bra, eller går det dårlig? Det kan du selv avgjøre etter å ha lest boken :)

Ei rystande oppleving å lesa denne boka, men for eit språk Kjos Fonn har! Min favoritt til å vinne P2-lytternes romankonkurranse

Elise er 24 år når vi møter henne, men historien starter tidligere. Elise har alt; gode foreldre hun er veldig pen, blond, tynn, og hun synger himmelsk. Veien hennes er på en måte lagt for henne, og selv om hun ikke sier det direkte, så er nok forventningene for mye for henne. Hun har et mørke i seg, og en angst og uro hun ikke klarer å forstå. Hun utvikler spiseforstyrrelser, og døyver fra tidlig alder smerten med piller og alkohol.

Dette er en mørk historie om familie, kjærlighet og rus. Den er direkte vondt å lese til tider, men historien tar noen overraskende veier innimellom, som gjør at dette ikke blir en historie vi har hørt før.

Historien er godt skrevet, men det blir allikevel for mye oppramsing. Jeg føler jeg ikke kommer under huden på noen av personene i boken, og det blir for overfladisk.

Elise er fra Uranienborg i Oslo. Både hun og moren er musikalske. Elise er solist i koret. Hun er blond, pen, og spesiell. Hun vil være best. Det vil moren hennes også. Med tiden tar det på å alltid være i toppsjiktet. Elise ser seg selv oftere og oftere utenfra. Hun vil bort, samtidig som hun er likegyldig til hva som skjer med henne. Det hjelper å minske kaloriinntaket. Elise sulter seg, og da hun får smaken på rus, er det gjort. Stoffet får henne til å føle seg nummen; verdens beste følelse.

God og rå historie om et sosialt fall, som virker grunnløst. Samlesing med Bokbloggerprisen.

skriv lenkebeskrivelse her

Rystende og lærerik om hvordan en fra et trygt og godt hjem kan bli narkoman

På innsiden av en junkie. Tomheten som må fylles. En vakker og trist historie om rus, hvor man får forståelse for hvorfor det kan være vanskelig å slutte. Hovedpersonens skildringer av rusopplevelsen, beskriver et romantisert forhold til rusopplevelsene. Jaget og jakten etter roen. Vakkert og ekte.

Leseklubben er en Podkast som Nrk startet opp i slutten av august 2024. Programleder er Kristine Lossius Thorin, som har med skuespiller og komiker Kristoffer Olsen. Ideen er å legge vekk mobilen og finne igjen konsentrasjonen, og å lese sammen med flere. Drømmen er at alle i Norge skal lese samme bok samtidig, så det er bare å melde seg på. De sier «Vi er en leseklubb for sofagriser, bokelskere og mobilskrollere» De leser litt, så snakker de om boka og tar imot innspill fra alle som er med i klubben.

Leseklubben - Nrk

Linnéa Myhre skal bli med og lese «Genanse og verdighet» av Dag Solstad. Leseperiode: 14. januar til 25. februar. Blir du med?

Tidligere har de hatt leseklubb om

«Heroin Chic» av Maria Kjos Fonn
1984 av George Orwell

Disse har jeg lest fra før, så jeg går ikke tilbake til de, men blir med fra 2025.
Høres spennende ut

Dette er liste for romaner og fiction i podcast-format (lydbok, radio).

Vil du lese bøkene som nomineres til bokbloggerprisen

Samlesingsplanen

En oversikt over leste bøker i 2020.

Bøker lest i 2020.

Målet er minst 75 bøker

Bøker lest i 2021.

Bøkene jeg har lest 2022. Del 1.

Lesesirkel på nett

Velkommen til Lesesirkel på nett.
Hver måned leser deltakerne en bok og møtes for å diskutere boken på Zoom.

📕 Februar 2021: Tvillingenes dagbok av Agota Kristof

📕 Mars/April 2021: Longyfearbyen av Heidi Sævareid

📕 April/mai 2021: Tollak til Ingeborg av Tore Renberg

📕 August 2021: Alt det lyse og alt det mørke av Brynjulf Jung Tjønn

📕 September 2021:»Heroin chic» av Maria Kjos Fonn