Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Beviset er en roman om atskillelse, følger av krig og å leve i et samfunn der løgnen blir satt i system. Den er andre bok i Agota Kristofs romantrilogi, en moderne klassiker i europeisk litteratur. Etter tvillingbrorens forsvinning over grensen er Lucas alene, forvirret og fra-revet en del av seg selv. Han forsøker å gjøre det gode i et land der det onde har tatt styringen, og der menneskene slåss med traumene etter krigen. Det eneste som vitner om livet med broren, er historiene som er nedskrevet i den store skriveboken. «Det finnes romaner som forandrer leserens perspektiv, som treffer leseren med en kraft helt utenom det vanlige. Sånn er Agota Kristofs bøker; preget av en slags rå og uovertruffen magi.» Hanna Nordenhök, Expressen
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788202612290
EAN 9788202612290
Serie Claus og Lucas (2)
Omtalt tid Etterkrigstiden
Språk Bokmål
Sider 168
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Beviset. Agota Kristof.
Dette er bok nummer to i en trilogi. Den første var noe av det mest spesielle jeg har lest på lenge. Klinisk språk om tidlig barndom for 5-6 år gamle svært smarte tvillinger vi ikke engang fikk vite navnet på, men ble med og følte med dem i sine måter å oppdra seg selv på, etter de ble levert til sin fjerne bestemor pga en krig. Sjokkerende god bok.
I denne bok nummer to følger vi den ene som også vi nå får vite navnet på. Ting er ikke så greit, det er et strev, han strever men får seg noen opplevelser som gjør inntrykk. Vanskelig å kommentere uten å røpe mye viktig. Skrivestilen er ikke så uvanlig som i den første boka, her er også flere følelser - føler jeg. Og store spørsmålstegn, som man håper blir besvart i bok nummer tre.
Dette er bra saker altså. Bok med litt motstand
Andre bok i trilogien om tvillingene som ble overlatt til bestemoren sin. Krigen er over, og Lukas har blitt 15 år. Han bor alene i bestemorens hus, for krigen og "systemet" har tatt fra ham familien. I landsbyen er han kjent, og de fleste tror han er gal. Da Yasmine dukker opp med babyen sin, gir Lukas dem husrom. Han snekrer vugge, kjøper leker, lager mat, mens Yasmine vasker hus og syr og strikker klær. Hun nekter å gå ut, for alle i landsbyen kjenner den skammelige historien hennes.
Språket er knapt, og naivistisk. Synes denne fenger enda mer enn den første boka.
Ikke like bra som den første boka i trilogien, Tvillingenes dagbok. Mens Tvillingenes dagbok var sjokkerende anderledes var denne slappere selv om den slett ikke var ueffen. Det var ikke før i de to siste kapitlene at overraskelsene dukket opp, og jeg tenkte at "Oi, virkelig!".
Boken skiller seg fra den første boken i triologien. Hovedpersonen forsøker å leve et normalt liv tross indre uro. Det er noe som ligger under. Dette skaper spenning som drar meg gjennom boken.
Sjelden har jeg blitt så oppslukt av et et så direkte og enkelt språk. Denne er sårere enn bok nummer én, men like oppslukende.
Jeg anbefaler hele denne trilogien. Den første er i grunnen ganske hjerteskjærende i sin mishandling, bok to får deg til å tvile på det du leste i bok en, og bok tre snur opp ned på alt sammen. Bøkene beskrives som moderne klassikere og hevder sin rett på enhver liste over det beste som er skrevet. De er tre tynne bøker, og altså vel verd å bruke litt tid på.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketLucas går inn i det grå huset. Han fortsetter gjennom en lang og mørk korridor som ender i en glassdør hvor det står en rusten plakat: "Offentlig bibliotek".
Lucas banker på. En kvinnestemme svarer:
- Kom inn!
Lucas går inn i et stort rom som er opplyst av ettermiddagssolen. En kvinne med grått hår sitter bak et skrivebord. Hun har briller på seg, og hun spør:
- Hva ønsker du?
- Jeg vil gjerne låne bøker.
Kvinnen tar av seg brillene og ser på Lucas:
- Låne bøker? I den tiden jeg har arbeidet her, har det aldri kommet noen for å låne bøker.
- Har du vært her lenge?
- I to år. Min oppgave er å holde orden her. Jeg må sortere bøkene og fjerne de som er satt på listen over forbudt litteratur.
- Hva skjer med dem etterpå? Hva gjør du med dem?
- Jeg legger dem i disse kassene, og så blir de hentet og makulert.
- Er det mange bøker på listen?
- Nesten alle.
Lucas betrakter de store kassene som er fulle av bøker:
- For et sørgelig arbeid du har.