Ann-Iren
The cuckoo's calling
av Robert Galbraith (forfatter).
2013 Innbundet
Kjøp boken hos
Ann-Irens eksemplar av The cuckoo's calling
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Krim/spenningLesedato
2020
Bokdetaljer
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9780316206846
EAN 9780316206846
Serie Cormoran Strike (1)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Engelsk
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
12 85 60 25 6 0Bokomtaler
Som de aller fleste har fått med seg så er det J.K. Rowling som skjuler seg bak pseudonymet Robert Galbraith. Det store spørsmålet er om Rowling klarer å takle enda en sjanger? Revolusjonerer hun kriminalromanen? En ting er sikkert at med ingredienser som Intriger, penger, sjalusi og en svært dysfunksjonell familie så er det muligheter for å lage god krim av The Cuckoo's Calling*.
Kort om handlingen
Tidene er dårlig for privatetterforsker og ek-smilitærpoliti Cormoran Strike. Han har dumpet forloveden sin, flyttet inn på kontoret og han er i pengetrøbbel. Kreditorene banker stadig hardere på døren og Strike trenger virkelig en en innbringende sak. Som himmelsendt dukker John Bristow opp, hans søster, supermodellen Lula Laundry, skal ha begått selvmord. Bristow nekter å akseptere fakta og insisterer på at Strike må ta saken.
Det hele ser opplagt ut fra første stund, men Strike har sin yrkesstolthet og han går nøye igjennom sakens detaljer uansett hvor opplagt den ser ut for å være. Med hjelp fra sin dyktige sekretær Robin, gyver Strike løs på saken på jakt etter spor politiet kan ha oversett. Saken tar Strike langt inn i de rike og berømtes hverdag.
God historie, men ikke revolusjonerende for sjangeren
The Cuckoo's Calling er en underholdende kriminalroman, det må jeg bare få sagt først som sist, men den den scorer høyere på underholdnings faktoren hos meg enn når det kommer til originalitet og kreativitet. Selv om jeg lenge var mistenksom mot alle og enhver som hadde noe med drapsofferet å gjøre ble jeg ikke slått i bakke av mysteriets løsning. Når etterforskeren først fikk orden på flokene gikk det litt for lett å nøste opp saken, syntes jeg. En skulle nærmest tro Fetter Anton var modellen morderen var basert på.
Karakterer
Strike har flere trekk som kan minne om den, nå ganske velkjente, typiske moderne nordiske etterforskeren, i litteraturens verden vel og merke. Allikevel er det ting som tyder på at stadiet Strike befinner seg på i denne boken ikke er vedvarende, han er på vei ut av en kneik og vil nok ikke ende opp som en litt surmulende, middelaldrene - noe han også er for ung til med sine 35 år, og alkoholisert etterforsker. Sekretæren Robin er en sympatisk og kreativ dame som er full av initiativ og har et godt instinkt. Sammen utfyller de to hverandre, og jeg må si jeg falt for "paret". Enhver etterforsker må ha en sympatisk og kløktig medhjelper i en god whodunnit krim, det er opplest og vedtatt.
Rollefigurene som er knyttet til saken som etterforskes skulle jeg gjerne ha sett skrevet litt fyldigere, noen av dem blir til tider litt for endimensjonale for min smak.
Et hint fra J.K. Rowling?
En av kommentarene fra privatetterforsker Strikes kunder fanget min oppmerksomhet:
'You ought to give up detecting and try fantasy writing, Strike.'
Det syntes jeg var et artig lite pek, nå som jeg vet hvem Galbraith er følte jeg dette var et lite spor fra Rowling. Kanskje de beste litteraturdetektivene kunne funnet ut av hvem forfatteren var uten at noen hadde videreformidlet konfidensiell informasjon til pressen?
Ja, takk jeg tar gjerne en porsjon til
Jeg lukter en serie om godeste Cormoran Strike, Rowling har helt tydelig lagt opp til det ved å strø smuler gjennom hele historien med hint fra Strikes fortid, som ser ut til å ha vært rik på opplevelser og ikke minst dramatikk. En ting er jeg sikker på, jeg vil gjerne lese mer om Cormoran og hans nærmeste, han gjør meg litt svak i knærne merker jeg. Alt i alt en medrivende historie, jeg elsket den ikke, men jeg likte den godt.
Det ser ut for at en ny bok om godeste Strike kommer i 2014.
Underholdende og lettlest kriminalroman, med en moderne vri. Hovedpersonene var forfriskende og originale, men akkurat passe mengde noir. Håper på flere!
488 sider senere er jeg i mål, og det er på tide å si mammaen til Harry Potter noen Pauli ord om denne gjøken som galer.
Lula Landry blir funnet død, og man er i tvil om dette er modellens selvpåførte endelikt, eller om hun fikk en real dytt ut av vinduet. Privatetterforsker Cormoran Strike tar saken, som skal vise seg å være en smule mer komplisert og innfløkt enn man på forhånd skulle tro.
Med seg på laget får han Robin, en vikarierende sekretær, som han flere ganger lurer på om han har råd til å ansette fast, eller ikke.
I det hele tatt er det et fantastisk persongalleri over både mistenkte, og ikke mistenkte som rulles opp, - personkarakteristikkene er hysterisk detaljerte og svært treffende og morsomme til tider.
Også privatetterforskerens herkomst springer ut av den utrolige historie om groupien som får barn med en rockelegende og ender opp med et barn hvis hodehår som ser ut som pubeshår i voksen alder. Og som dette ikke var nok, stolprer han også rundt i Londons gater med en benprotese som gjør svært vondt, ganske ofte i boka. Med andre ord alt annet enn en slektning av Agatha Christies pertentlige Poirot, selv om de begge har en grundig og kløktig tilnærming til mordmysteriene de møter.
Styrken i denne historien ligger i beskrivelser av atmosfærer, steder og mennesker. Svakheten etter min mening ligger i endeløse dialoger, og en repeterende og langsom opprulling av mordmysteriet.
Ble Lula drept, og kommer Robin til å få jobben som sekretær? Disse spørsmålene får vi omsider svar på, men det er en lang dags ferd mot kveld, for å si det litt gammelmodig. Boka er for lang og mister driv og spenning.
J.K Rowling, du kan å skrive, men som krimmysterium ble dette for treigt etter min smak. Men jeg liker dynamikken mellom Strike og Robin, - det er den som gjør at jeg faktisk leser ferdig,og ikke slenger hele stasen fra meg.
På en mørk og nokså kjølig aften spretter terningen rundt på skøyteisen utenfor huset og sklir småsleipt inn med fire øyne på seg.
Herlig å lese Rollings krim Som i Potterbøkene er det masse detaljer- mange i universet og en uvanlig helt jeg gleder meg til fortsettelsen for den kommer sikkert Toppers
Dette er en spenningskrim. Det er ikke mye blod og vold. Det var ingen steder jeg tenkte «æsj, så ekkelt!» Galbraith har klart å styre unna den blodige gørra vi ofte finner i krimsjangeren. Samtidig er den også en relativt typisk krimbok; du har den skadede etterforskeren på konkursens rand, de udugelige politietterforskerne og de stereotypiske karakterene. Allikevel leverer Galbraith en god spenningskrim som er, til tider, vanskelig å legge fra seg. For fullstendig anmeldelse se: edgeofaword: The Cuckoo's Calling
Kjedelig bok.....får en 3'er fordi jeg ikke avbrøt. Grunnen er ene og alene fordi jeg måtte vite hvordan det gikk med hovedpersonen og sekretæren.
Dette var dårlig. Kjedelig, repeterende og bare tull..
Forfriskende og underholdende. Muligens er jeg bittelitt mer entusiastisk enn hva boken fortjener i ren lettelse over at Rowling helt åpenbart fortsatt er i slag. Men dette er uansett en svært lesbar noir-isk detektivhistorie med fine karakterer, driv i handlingen og generelt naturlig, lettfattelig og allikevel rikt språk. Ja takk til oppfølger!
Tusen takk, Rowling. Hun er like fantastisk som detektivbyråforfatter som trollmannskoleforfatter. Ser til min glede at neste bok skal komme i juni - The Silkworm. Bare å vente og glede seg.
Omsider ferdig... Denne boken tok nesten knekken på leselysten for meg . Begynte på den i begynnelsen av mai ! Har flere ganger vært inne på å gi opp, og har også lest litt annet innimellom. Men etter at jeg ble med i Bokelskere har jeg satt meg som mål å fullføre ( så og si) alle bøker. Da hjelper det å være sta!
Jeg kjedet meg usigelig i omtrent 300 sider. Ble så lei av terping på detaljer rundt mordet/selvmordet, om og om igjen. Samtaler med mer eller mindre uinteressante personer. Men så løsnet det, og de siste 200 sidene var slett ikke så værst ....personene blir mer nyansert, det blir mer handling, - og etterhvert ønsker man selvfølgelig å vite hvordan det går ;). Det blir bare en treer, men kunne ha strukket meg til 3+ hvis det var mulig. Og ser ikke bort fra at jeg kanskje gir Mr. Strike en sjangse til :-)
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Karin Berg siterer The cuckoo's calling av Robert Galbraith
12:47, 29. mars 2014 Ingen har det som favoritt.
Ifølge henne skrek Landry noe slikt som : 'du er for sen', og en mannsstemme sa : 'du er en jævla løgner'. Hørselshallusinasjoner kalles det, sa Wardle. "Det er sånt du hører når du sniffer så mye kokain at hjernen begynner å dryppe ut av nesa på deg."
Linn siterer Når gjøken galer av Robert Galbraith (side 278)
13:45, 11. august 2014 Ingen har det som favoritt.
Duffield sier han var hos langeren sin, forkledd som en ulv. Hva faen er det for slags alibi?
Karin Berg siterer The cuckoo's calling av Robert Galbraith
18:09, 30. mars 2014 Ingen har det som favoritt.
Begge var plettfrie og polerte, som om de var dukker i menneskestørrelse rett fra cellofanesken, tynne på den måten rike jenter er, nesten hofteløse i de trange jeansene sine, med solbrune fjes som hadde et voksaktig skinn, spesielt merkbart i pannen. Begge hadde lange, glinsende hårmanker med skill i midten og klippet så rett i kanten som om frisøren skulle brukt vaterpass.
Randi Borgen siterer The cuckoo's calling av Robert Galbraith (side 175)
10:49, 14. august 2015 2 har det som favoritt.
Det er ingen mening i en løgn hvis ikke sannheten ble opplevd som farlig.
Silje siterer The cuckoo's calling av Robert Galbraith
09:50, 24. mars 2015 Ingen har det som favoritt.
This might shock you, but not all the black people in London know each other.
Randi Borgen siterer The cuckoo's calling av Robert Galbraith (side 218)
10:53, 14. august 2015 Ingen har det som favoritt.
Hun er rett og slett en elendig mor. Ingen kontroll, ingen disiplin, hun ga dem alt de pekte på og nektet å se det som lå rett for nesen på henne. Jeg sier ikke at alt skyldes hennes mangler som mor - hvem vet hva slags gener de bar på?
Torill Revheim siterer Når gjøken galer av Robert Galbraith (side 1308)
21:05, 5. august 2018 Ingen har det som favoritt.
"Du burde slutte som etterforsker og begynne og skrive fantasy-romaner, Strike :)
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Målet er å lese 52 bøker i løpet av 2014. Hver bok som fullføres legges til listen.
52 bøker ble nådd 8.oktober. Jeg fortsetter å legge til bøker i listen utover de 52 :)
Dette er bøker jeg har lest, eller skal lese, som har fugl eller fjær i tittelen. Eller på coveret.
Liste over bøkar eg les i 2014, og ei kortkort meining om dei. Mest som ein oversikt for min eigen del :)
En liste over bøkene jeg har lest i 2015. Som barn- og ungdomsbibliotekar går det mye i bøker som passer for den gruppen.
oversikt for meg selv
Fortsettelse av forrige liste som ble full ...
Høres spennende/interessant ut.
Fjerner bøker etterhvert som de blir lest.
Men lista blir bare lenger og lenger. Hm, merkelig.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
