Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Tin Win er en vellykket advokat i New York. En dag bare forsvinner han uten å etterlate seg spor, og familien sitter igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. Fire år senere finner de et kjærlighetsbrev Tin Win en gang skrev til en burmesisk kvinne, et brev som aldri ble sendt. Datteren Julia bestemmer seg for å løse mysteriet og reiser til farens hjemland Burma. På et tehus i Kalaw møter hun en mann som hevder at han kjenner faren, og som på forunderlig vis også ser ut til å vite hvem Julia er. Han forteller en kjærlighetshistorie som nesten er for utrolig til å være sann, og som gjør at Julia også må ta et oppgjør med egne verdier. Kunsten å høre hjerteslag er solgt til over 20 land, og er blitt en internasjonal bestselger. Forfatteren har selv sagt om romanen: «Dette er en totalt ukynisk bok i en svært kynisk tid. Alt jeg vet om kjærligheten og livet har jeg lagt i denne boken.»
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2013
Format CD
ISBN13 9788202409425
EAN 9788202409425
Serie Burma-trilogien (1)
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Den tyske forfatteren Jan-Philipp Sendker (f. 1960) debuterte med romanen "The Art of Hearing Heartbeats" i 2002. Fra før av hadde han gitt ut en dokumentarbok om Kina ("Cracks in the Great Wall", som utkom i 2000). Romanen har blitt en bestselger i mange land, men likevel skulle det altså ta over ti år før boka ble oversatt til norsk. Hvorfor det har tatt så lang tid, skjønner jeg ikke helt. Sendker har for øvrig bakgrunn som journalist, og det er nok hans erfaringer fra tiden som Asia-korrespondent (1995 - 2000) som har inspirert ham til å skrive begge bøkene - både dokumentaren og debutromanen.
I "Kunsten å høre hjerteslag" møter vi Julia. Hennes far Tin Win, en meget vellykket New York-advokat, forsvant helt sporløst for om lag fire år siden. Ingen har hørt noe fra ham siden. Da Julia kommer over et uavsendt kjærlighetsbrev fra hennes far til en ukjent burmesisk kvinne ved navn Mi Mi, bestemmer hun seg for å reise til Burma for å lete etter faren sin. Det eneste hun vet er at faren opprinnelig kom fra den lille landsbyen Kalaw, som ligger midt i hjertet av Burma. Dessuten vet hun at moren hennes er bitter på faren, som aldri elsket henne på den riktige måten. Hadde han rett og slett en annen?
I Kalaw møter Julia en mann - U Ba - på et tehus. Han hevder at han kjenner hennes far, og inviterer henne til å høre farens historie. Med forventning om at hun snart skal få treffe sin far, setter Julia seg ned og lytter til historien som denne fremmede mannen forteller. Etter hvert som historien vokser frem, skjønner Julia at hun aldri egentlig har kjent sin far. Ikke bare handler det om en mann som ble blind i ung alder (for senere å få synet tilbake), men det handler også om vakker og inderlig kjærlighet mellom to mennesker - den ene blind og den andre med forkrøplete bein - som en gang håpet at det skulle bli dem, men hvor skjebnen og tilfeldighetene førte til at de ble skilt fra hverandre med et helt verdenshav. Uten at kjærligheten på noen måte tok slutt, uansett hvor usle kår den fikk i et halvt århundre ...
Hvem er denne U Ba, som ikke bare kjenner farens innerste hemmeligheter, men åpenbart også Mi Mis´? Og hva har skjedd med faren og Mi Mi etter at han kom til Burma?
Både bokas tittel og innholdet, slik jeg har beskrevet det, kan gi et inntrykk av at dette er en banal historie av ypperste "bestselger-merke". Her har man både en rammehistorie og en "roman i romanen", en noe forslitt og velbrukt lest mange bestselgere er smidd over for tiden. Jeg vil imidlertid påpeke at denne romanen ikke er helt slik. Kanskje har dette først og fremst noe å gjøre med at det hele tiden er romanen i romanen som får mest oppmerksomhet - det er denne som uten tvil er historien.
Julia er verken dessillusjonert i sitt eget ekteskap eller søker etter en dypere mening med tilværelsen. Hun vil bare finne faren sin. Punktum. Og på veien får hun med seg en av de nydeligste kjærlighetshistorier jeg har lest om på lenge. Det er en type kjærlighet man nesten ikke finner i vår del av verden lenger, og som er så ekte og uegennyttig som det går an å bli. Alt er beskrevet så enkelt og vart, så ømt og gjennomskinnelig og så vakkert - totalt befridd for klisjéer - at bokas stemning ble sittende i kroppen lenge etter at jeg var ferdig med den. Det er rett og slett forunderlig at den er skrevet av en vestlig mann, fordi jeg opplever fortellerstilen som nokså typisk asiatisk på et vis.
Ja, jeg ble begeistret, selv om boka ikke kan sies å være et litterært storverk. Den er imidlertid godt skrevet og hever seg godt over de vanlige bestselgerne. Der jeg for eksempel opplever at bestselgere generelt er slappe på slutten eller at det blir vel mange tilfeldigheter som plutselig "stemmer" til slutt, som om forfatteren bare ønsker å bli ferdig i full fart og tyr til lettvintheter, der er slutten i "Kunsten å høre hjerteslag" full av overraskelser! Hvilken lykke det må være for en filmskaper å få tak i denne historien! Jeg er ikke i tvil om denne boka fortjener terningkast fem.
En fantastisk kjærlighetshistorie fra Burma! Da jeg begynte å lese den hadde jeg ikke så store forventninger,syntes språket var så enkelt,boken virket for lettlest! Men nå i ettertid ser jeg at det faktisk er en av de bøkene jeg har brukt lengst tid på å lese,og det skyldes nok at jeg hele tiden stoppet opp for å virkelig ta inn de vakre ordene som ble fortalt! Det er beskrevet så vakkert en kjærlighet så sterk mellom to funksjonshemmede unge mennesker,: han er blind,og hun har forkrøplete ben! Dette gjør at de begge blir avhengig av hverandre på en måte som er helt fantastisk,det var det som grep meg,: tenk å forestille deg at du totalt legger ditt liv i partnerens hender,det er vel ikke mange par som stoler så mye på hverandre at de er villige til å gjøre det?
I historien bærer han henne på ryggen over "stokk og stein",hun er øynene hans som sier hvor han skal gå,et lite feilskjær fra en av dem så kan det være "slutten" for begge!
Det er også en historie som forteller oss hvor viktig det er å lytte til livet,å bruke de sansen vi har fått til virkelig å sette pris på de nære små ting,ikke ta alt som en selvfølge!
Også er det selvfølgelig en historie som viser oss litt av kulturen i Burma,beskrevet på en flott respektfull måte,noe som gjorde at jeg hadde lyst til å lære mer om dette landet
Så fylt av varme, tro, håp. Fantastisk ! Innholdet om Tin Win og Mi Mi er kanskje trist, om to mennesker som er så inderlig glad i hverandre, men ikke får hverandre før etter mange år. Det kan virke vondt at de måtte vente så lenge, men kjærligheten hadde aldri veket fra dem. Også var det interressant å følge dagliglivet i Burma.
Nydelig bok. Gleder meg til hver gang jeg kan lese i den. Skal prøve å bruke litt tid på den som det står anbefalt. Jeg har det med å sluke gode bøker....
Eventyrleg og annleis kjærleikshistorie. Eg likte best historien om Tin Win sin oppvekst, og det fine møtet med Mi Mi. Dagleglivet i Burma, overtru, klosterlivet, om å vera blind og om å ha usedvanleg god høyrsle! Det var fascinerande lesing. Rammehistoria om Julia som reiste til Burma fordi faren forsvann er ikkje like engasjerande. Difor blir det terningkast fire.
Fint å lese en kjærlighetshistorie skrevet av en mann. Jeg likte boken mer og mer etterhvert som jeg leste.
Helt nydelig! Klarte ikke å legge fra meg boka når jeg hadde begynt!
Dette er en vakker historie om kjærlighet og lidelse. Boka rørte meg til tårer flere steder og er en page turner som tar tak i deg og gir ikke slipp selv etter siste side. En hjerteskjærende historie om kjærlighet som lever videre etter døden.
Nydelig, spennende og anderledes. Og passe rar:)
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketKomme over det? Jeg vet ikke om jeg vil uttrykke det på den måten. Når vi kommer over noe, går vi videre, vi legger det bak oss. Skal vi legge de døde bak oss, eller skal vi ta dem med oss? Jeg tror vi tar dem med oss. De følger oss. De blir hos oss, men i en annen form. Vi må lære oss å leve med dem og lære oss å leve med at de er døde.
Varmen strømmet fra hennes hjerte og gjennom kroppen hans, og han ønsket at hun aldri ville flytte seg. Han rettet seg opp. "Hjertet ditt. Jeg hører hjerteslagene dine."
Foreldrene mine er veldig heldige. De får til og med bli gamle sammen. For en gave! Hvis jeg fikk et ønske, var det dette: at du og jeg vil lide samme gode skjebne. Jeg vil bli gammel med deg. "
Bare noen dager tidligere hadde han forklart henne at han ikke bare leste i en bok, han reiste med den, at den tok ham med til andre land, til ukjente kontinenter, og med bøkenes hjelp ble han stadig kjent med nye mennesker, og mange av dem ble til og med vennene hans.
Før eller siden kommer vi til et slags katastrofalt vendepunkt i livet, et punkt der den trygge tilværelsen vår ikke lenger eksisterer. Et øyeblikk som forandrer oss til et annet menneske, fra ett hjerteslag til et annet.
Sansene våre elsker å føre oss på villspor, og øynene våre lurer oss aller mest. Vi stoler altfor mye på dem. Vi tror vi kan se verden rundt oss, likevel oppfatter vi bare overflaten. Vi må lære oss å oppdage tingenes sanne natur, substansen i dem, og da er øynene våre mer til hinder enn til hjelp. De distraherer oss. Vi elsker å bli blendet. Et menneske som blir for avhengig av øynene sine, neglisjerer de andre sansene - og da mener jeg mer enn hørselen og luktesansen. Jeg snakker om det organet inni oss som vi ikke har noe navn på. La oss kalle det hjertets kompass.
Vi vet at det ikke finnes noe sted på jorden hvor vi kan gjemme oss for frykten, likevel prøver vi å finne et slikt sted. Vi strever etter rikdom og makt. Vi overgir oss til illusjonen om at vi er sterkere enn frykten."
[...] Det er ingenting, verken godt eller ondt, som et menneske ikke er i stand til å gjøre.
Jeg skal fortelle deg det: Det var kjærlighet. Kjærlighet gjør oss vakre. Kjenner du et eneste menneske som elsker noen og blir elsket av noen, som er elsket betingelsesløst, som samtidig er stygt?Det er ingen grunn til å tenke over spørsmålet. Det finnes ikke et sånt menneske.
Sansene våre elsker å føre oss på villspor, øynene våre lurer oss aller mest. Vi stoler altfor mye på dem. Vi tror vi kan se verden rundt oss, likevel oppfatter vi bare overflaten. Vi må lære oss å oppdage tingenes sanne natur, substansen i dem, og da er øynene våre mer til hinder enn hjelp.
En kollega ba meg lage en liste over bøker jeg kunne anbefale akkurat henne og det resulterte i en liste som kanskje flere kan få glede av. Listen er en salig blanding av gammel og ny litteratur, lettlest og mindre lettlest, krim, spenning og skjønnlitteratur. Der bøkene tilhører en serie, så har jeg kun tatt med første bind.
Har begynt å legge merke til alle bøker med ordene "kunsten å ..." i tittelen og har oppdaget at det er forbløffende mange av dem, så derfor samler jeg dem i ei lita lista! Bare på gøy. Mp også innrømme at jeg har til gode å lese de fleste av disse
Part 2: Asia, Australia, New Zealand etc.
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Vært dårlig med lesing de siste årene.. Så har satt meg mål på 52 bøker i år. Om noen har bokanbefalinger så er det bare å legge igjen en kommentar :)
Jeg gjentar suksessen fra i fjor, og setter meg som mål å lese 52 bøker i løpet av 2015. Hver fullførte bok legges fortløpende til listen. Har du en bok å anbefale, eller et lignende prosjekt, må du gjerne legge igjen som en kommentar :)
Det har vært og vil bli en del nordiske forfattere i år fordi jeg skal studere nordisk litteraturvitenskap til høsten. Jeg koser meg!
Dette er de bøkene jeg har lest i 2017. Boktitler blir lagt inn etterhvert som de er lest.
En liste over bøker jeg aldri vil gi fra meg, gjerne leser flere ganger og som har gitt meg mange tanker og følelser.
Bøker som beveger - spiller på noen strenger langt der inne. Godt og vondt samtidig. Love it!