2018
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
David Copperfields oppvekst er en kamp for tilværelsen . og verre blir det. En av verdenslitteraturens udødelige fortellinger Faren til David Copperfield er død, og moren gifter seg igjen med den surmagede Mr. Murdstone. Han hater David og plasserer ham på en kostskole hvor juling står øverst på timeplanen. Da også moren dør, må David slutte på skolen og begynne som barnearbeider hos en brennevinshandler. Men verre skal det bli før den sleske skurken Uriah Heep får sin straff og David finner lykken. Gyldendals Ungdoms Klassikere er absolutte høydepunkter; bøker som gjennom generasjoner er blitt lest med samme intense spenning og entusiasme. Denne utgaven er spesielt utgitt for unge lesere og har et etterord av Tormod Haugen.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2004
Format Innbundet
ISBN13 9788205323988
EAN 9788205323988
Serie Gyldendals ungdomsklassikere
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 186
Utgave 7
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
God klassiker fra Charles Dickens. Jeg hørte den på lydbok. Men jeg tror en opplesning i stedet for hørespill hadde vært en bedre høreopplevelse.
Det nytter ikke, Trot, å tenke på det som var, hvis det ikke øver noen innflytelse på det som er.
«Vakker er den som vakkert tér seg».
Bøkene var min eneste trøst, og jeg var like trofast mot dem som de mot meg.
«Intet skille i ekteskapet kan være større enn skillet i sinn og tanker.»
motene er som menneskene. De kommer, ingen vet når, hvorfor eller hvorledes; og de går bort, og ingen vet når, hvorfor og hvorledes.
Han dro henne til seg, hvisket noe i øret og kysset henne. Da jeg så mor lene hodet sitt mot hans skulder, visste jeg at han kunne forme hennes bløte natur som han ville, like godt som jeg nå vet at han gjorde det.
Micawber ventet meg innenfor porten, og vi gikk opp til hans rom i nest øverste etasje, og vi gråt begge to. Han besvor meg, husker jeg, høytidelig å ta lærdom av hans skjebne og merke meg, at hvis en mann tjente tyve pund om året og brukte nitten pund, nitten shilling og seks pence, ville han være lykkelig, men brukte han en og tyve pund, var han fortapt.
Tvister mellom slektninger er i høy grad beklagelige, men de er overordentlig alminnelige - hovedsaken er å være på den rette siden. Jeg antar han mente på den siden hvor pengene var.
"Han går ut med strømmen," sa Mr. Peggotty til mig bak sin hånd.
Mine øine dugget, og det samme gjorde Mr. Peggottys; men jeg gjentok hviskende: "Med strømmen?"
"Folk dør ikke ved kysten, undtagen når vannet er på det nærmeste utfjæret. De kan ikke komme til verden før det flør - ikke skikkelig komme til verden før ved flo sjø. Han går ut med strømmen. Vi har fjære sjø halvfire, slakt vanne en halv time. Hvis han lever til strømmen skifter, kommer han til å holde det gående til over flo tid og gå ut med næste tid."
Uker, måneder, årstider svinner og synes ikke være stort mer enn en sommerdag og en vinterkveld.
Hvor mange av disse 99 bøkene har du lest?
Er denne like aktuell i Norge, eller er det noen bøker i lista dere absolutt IKKE ville lest?
En enkel måte å bedømme et menneskes karakter på, er å forestille seg hvordan det ville være å dra på hyttetur med vedkommende. Jeg er overbevist om at samme sympati-antipati-akse kan være fruktbar for å analysere romanpersoners karaktertrekk.
Blir det liv og moro, eller krangling og helvete? Tar hun oppvasken? Snakker han bare om seg selv? Spiller hun gitar hele natten? Legger han an på feil folk? Slåss han mot naboens vindmølle? Prøver hun å myrde de andre gjestene? Slike ting.
Noen romanfigurerer er så gode, snille og hjelpsomme at det ville vært en drøm å ta dem med på hytta. Andre er minst like godt skrevet … men bør definitivt holde seg mellom to permer!
Her har jeg funnet noen romanfigurer jeg IKKE ville reist på på hyttetur med. Det var skremmende lett sammenlignet med å finne noen jeg VILLE hatt med ...
I forbindelse med verdens bokdag 2006 spurte Museum, Libraries and Archives Council (MLA) britiske bibliotekarer hvilken bok alle voksne burde lese før de dør. Her finner du resultatet av undersøkelsen.
Jeg var en stor fan av tv-serien Gilmore girls. Derfor bestemte jeg meg for at jeg ville lage en liste over hvilke bøker de nevner i serien. Det er en lang liste, som jeg fant på en nettside som ikke finnes lengre.
Jeg har ikke tatt med bøkene bak de filmene som også nevnes.
Si gjerne ifra, hvis du vet om bøker jeg ikke har i lista.
Saftig utvalg. Dickens, Tennyson, Thackerey, Ruskin, Stevenson, Stuart Mill, Samuel Butler, Oscar Wilde, George Eliot, Brontë-søstrene, Percy og Mary Shelley og mange flere. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.
Ingen antihelter i denne listen - altså ingen Dorian Gray, Macbeth, Emma Bovary, Pinkie Brown eller Alex DeLarge - og ikke ting som f.eks. den katolske tro i Joyces Portrait of the Artist [...], haiene i The Old Man and The Sea eller Loven hos Kafka. Kun tydelig artikulerte skurker, skjønt kanskje mitt valg av Moby Dick og Miltons Satan er et unntak her, men isåfall er de unntak som er for gode til å utebli! Det er nemlig også et poeng at antagonisten tar stor plass og er minneverdig. Man kunne selvsagt ha lagt til alt av Shakespeare i en slik liste, men det er vel gunstig å begrense den en smule; la oss derfor også avgrense listen til klassikere. Gjerne skyt inn forslag - jeg har hverken lest alt eller husket alt. Jeg vet det er mye jeg har glemt av f.eks. Walter Scott, Dostojevskij, Dickens, Balzac og Ibsen, og fra Bibelen, der er det vel mye saftig og mørkt å hente.
(Nesten) alle bøkene som Rory Gilmore i serien "Gilmore Girls" leste eller nevnte gjennom hele serien!
Bøker jeg skal lese på grunn av Day zero prosjektet mitt -
Start 01.november 2016 til 30.juli 2019
.
https://litteraturverden.wordpress.com/2016/11/01/day-zero-project/
Her har jeg en liten samling av bøker jeg MÅ lese, en eller annen gang i fremtiden. Hele denne listen gir meg skikkelig dårlig samvittighet. Samtidig er det alltid en lettelse å krysse av en bok når den er gjennomført. Mange av disse bøkene er klassikere som blir referert til støtt og stadig. Selv om en kanskje utvikler en god forståelse for disse referansene - blir opplevelsen en helt annen når du møter en slik referanse, og du kjenner til verket ekstra godt. Er det flere som kjenner det slik?