Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Frankrike, 2002. Noen svenske turister omgås et par sommeruker i Bretagne. Sverige, 2007. Kriminalinspektør Gunnar Barbarotti i Kymlinge mottar brev om at noen har planer om å myrde de samme svenske turistene. Turistene drepes en etter en og saken får stor oppmerksomhet i media, og politiet. Dette er den andre boken om Gunnar Barbarotti.
Forlag Piratforl.
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788281431935
EAN 9788281431935
Serie Gunnar Barbarotti (2)
Genre Politi og detektiver Krim
Språk Bokmål
Sider 499
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"En helt annen historie» er den andre boken om Gunnar Barbarotti og er en intelligent kriminalroman. Håkan Nesser skriver med stor humor og voksen klokskap, uten tilgjorte fakter eller påklistrede litterære pretensjoner. Han skriver inspirerende godt, og selv om han mot slutten gjør en del overraskende vridninger for å få plottet til å henge i hop, er dette en mesterlig kriminalroman som man blir fornøyd av å lese. Det er verdt å følge Gunnar Barbarotti videre.
En gruppe svensker omgås noen uker i Frankrike sommeren 2002. De gjør alle de typiske ferietingene, men så oppstår det dramatikk...
Fem år etter får Gunnar Barbarotti brev fra en morder. Han navngir personen han skal drepe, og politiet får det travelt med å prøve å stoppe ham. Flere brev kommer Barbarottis vei, og ingen klarer å se noen sammenheng. Klarer polititet overhodet å løse denne uvanlige saken?
En god og spennende bok! Satt lenge med følelsen av at jeg enten har sett dette på film, eller lest det, tidligere, men det endte heldigvis helt annerledes enn jeg tenkte :) Synes det var godt driv igjennom hele boka, og jeg likte godt hoppene mellom nåtid og fortid. Ser mange syns det var en skuffende slutt. Jeg er dels enig i det: Skulle gjerne hatt en slutt som passet bedre til resten av boka, samtidig så likte jeg den fordi det var så uventet!
En godbit av en bok. Har skrevet mer om leseopplevelsen mv på bloggen min. Link til innlegget
Etter å ha slukt den første boka om Gunnar Barbarotti var eg ikkje eit sekund i tvil om at eg ville lese meir av Nesser og gleda var derfor stor då eg fant ut at det var fleire bøker om same etterforskar. For ikkje berre er Gunnar Barbarotti ein svært likandes karakter, plottet er sterkt, karakterane truverdige, historia er blotta for klisjéar, og ulikt mange andre krimbøker opplever eg at Nessers skrivestil faller veldig i smak hos meg. Han meistrer kunsten med å formidle mykje på få ord. Han skriver tydeleg og utan unødige skildringar. Spenninga og alvoret står ikkje i vegen for at det også finst humor her. Humor som ikkje er "kunstig" eller "tvungen" fram ... OG eg diggar det faktum at Barbarotti er ein politimann utan tydelege "problem" slik som dei aller fleste andre hovedpersoner i slike krimserier har (alkoholisme, ein traumatisk oppvekst, osv...). Han har meir enn nok å stri med - iallfall i denne boka - men det blir ikkje klisjéfylt og "oppbrukt".
Kjem definitivt til å lese meir av Nesser: Endeleg ein forfattar som både evner å skrive god krim OG det med god litterær kvalitet. For min del er det også eit stort pluss at verken tidslinje eller karakterer går i surr - for det har eg ofte slitt med i andre krimbøker og serier; at det blir for mykje fram og tilbake i tid, og at det generelt er altfor mange namn og halde styr på. Det har eg ikkje ein gong behøvd å tenkje på undervegs her.
Kort om handlinga:
Frankrike 2002: 6 svensker - 2 kjærestepar, og to menn - treffer kvarandre på ferie i Frankrike. Då dei er frå omtrent samme plass i Sverige knyter dei eit slags band seg i mellom og brukar ein del tid saman på denne ferien
Sverige 2007:
På veg ut døra på sommarferie finner Gunnar Barbarotti eit brev. Då han etter nokre dagar åpnar brevet tar ferien brått slut - for på brevet står det at nokon (med namn som eg ikkje skal avsløre) kjem til å bli drept med mindre Barbarotti er i stand til å stanse mordaren. Og sant nok - kort tid seinare er personen død. Og det stansar ikkje der. Ein etter ein blir svenskene frå Frankrike-turen nevnt i kvar sine brev og fleire av dei vert myrda. Men av kven? Kven er mordaren? Og kvifor drep han? Og ikkje minst - kvifor er det nettopp Gunnar Barbarotti som er mottakar av breva?
Samstundes med etterforskninga er det andre ting også som preger livet til Gunnar - kjærasten Marianne som han ønskjer å se meir til, og dottera som nyleg har flytta ut...
Boka veksler mellom å fortelle om sommaren 2002 via "eg"-personen til ein av dei seks svenskene og etterforskningen i 2007 kor Barbarotti er houvedpersonen. 2002-delene er realtivt korte, og godt plassert i plottet slik at det på ingen måte er uvoersiktelig eller forvirrande.
Anbefaler lydboken lest av forfatteren selv (på svensk naturligvis).
Men fnugg, vi er bare fnugg i evigheten.
minste motstands lov er sterk
Å demonisere fienden var blant de vanligste, de aller billigste feilgrepene. Det var for eksempel grunnstammen i all rasisme, all fremmedfiendtlighet.
Å vite om og gjennomskue er ofte verre enn å være uvitende. Eller late som om man er uvitende. Det er lettere å leve i et land hvor man ikke forstår språket til fulle.
Hvis tilværelsen var et spill, og det var den antagelig - i hvert fall ut fra visse perspektiver - måtte mennesket iføre seg rollen som ydmyk spillbrikke, ikke spiller. Ikke dermed sagt at man måtte legge seg flat for andre dumme brikker, eller godta regler og påbud og dumheter som innskrenket ens egen eksistens.
Det ligger et forsømt bekreftelsesbehov på bunnen hos de fleste. De opplever at de ikke blir sett, grunnlaget ligger ofte langt tilbake i barndommen, og det har blitt forsterket ved at de på forskjellige måter har kommet til kort og mislyktes senere i livet. Det er ganske enkelt selve den kriminelle grunnvollen, kan man si.
... om Vårherre finnes, så er han en gentleman med humor. Alt annet er utenkelig. Og han er ikke allmektig.
Selv om du faktisk ikke eksisterer, kjære Herre, pleide han å tenke, må jeg innrømme at Den hellige skrift er en innmari bra bok. I hvert fall innimellom.
Alt som leses i 2017 havner her, i den rekkefølgen lesingen avsluttes i.
Skriver kortfattet notater om boka:
-handling / tematikk
-leseropplevelse
-favorittsetning
-nye ting jeg lærte
-annet jeg biter meg merke i
Her vil jeg gjøre et forsøk på å holde oversikten over de bøkene jeg leser i 2010. Et år hvor forøvrig nyttårsforsettet mitt (eller retter sagt desemberforsettet mitt) var å begynne å ta i bruk biblioteket igjen.