Bokelskere.no

Hvis tilværelsen var et spill, og det var den antagelig - i hvert fall ut fra visse perspektiver - måtte mennesket iføre seg rollen som ydmyk spillbrikke, ikke spiller. Ikke dermed sagt at man måtte legge seg flat for andre dumme brikker, eller godta regler og påbud og dumheter som innskrenket ens egen eksistens.

Å demonisere fienden var blant de vanligste, de aller billigste feilgrepene. Det var for eksempel grunnstammen i all rasisme, all fremmedfiendtlighet.

Selv om du faktisk ikke eksisterer, kjære Herre, pleide han å tenke, må jeg innrømme at Den hellige skrift er en innmari bra bok. I hvert fall innimellom.

... om Vårherre finnes, så er han en gentleman med humor. Alt annet er utenkelig. Og han er ikke allmektig.

Men fnugg, vi er bare fnugg i evigheten.

Å vite om og gjennomskue er ofte verre enn å være uvitende. Eller late som om man er uvitende. Det er lettere å leve i et land hvor man ikke forstår språket til fulle.

Det ligger et forsømt bekreftelsesbehov på bunnen hos de fleste. De opplever at de ikke blir sett, grunnlaget ligger ofte langt tilbake i barndommen, og det har blitt forsterket ved at de på forskjellige måter har kommet til kort og mislyktes senere i livet. Det er ganske enkelt selve den kriminelle grunnvollen, kan man si.

minste motstands lov er sterk