2012
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Finsk-estiske Sofi Oksanens debutroman behandler sterkt og dypt hvordan Estlands historiske erfaringer fra sult og undertrykking slår inn generasjoner senere hos en ung kvinne i Finland. Anna bærer videre familiens brokker av fortellinger om brutalitet og nød under 2. verdenskrig og i Sibirs fangeleire, og senere sovjettidens varemangel og ekstreme overvåkingssamfunn. Som barn har Anna lært av sin mor å benekte sin estiske bakgrunn for å unngå horestempelet estiske kvinner får i Finland. Anna tar historien inn, som hun tar inn den vestlige skjønnhetsdyrkelsen. I all hemmelighet utvikler hun en ekstrem spiseforstyrrelse, og tror hun har full kontroll. "Stalins kyr" var deporterte esteres navn på Sibirs magre geiter. "Stalins kyr er Sofi Oksanens debutroman, noe som er svært vanskelig å fatte. Hun har en ganske utrolig fortellerstemme ... Sofi Oksanen kan innimellom minne om Marguerite Duras." Dagens Nyheter "Oksanens prosa er naken, rasende, full av fortvilelse ... sår og mektig." Svenska Dagbladet "ekstremt sterk og leseverdig." Sydsvenskan
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788249506316
EAN 9788249506316
Serie Estlandskvartetten (1)
Omtalt tid 1945-1999
Språk Bokmål
Sider 430
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Forfatteren Sofi Oksanen debuterte med boka "Stalins kyr", som vel først for alvor ble kjent for norske lesere pga. tildelingen av Nordisk råds litteraturpris for "Utrenskning", forfatterens tredje roman, i 2010.
Boka handler i all hovedsak om Anna, bulimikeren som er dels finsk og dels estisk. Men den inneholder også historien om moren Katariina og hennes mor Sofia - dvs. tre generasjoner med kvinner. Katariina er blant de heldige utvalgte i Estland som får seg en finsk ektemann, uten at hun blir noe lykkeligere av den grunn. Ektefellene står nemlig langt fra hverandre, og forholdet blir ikke bare distansert pga. mannens reising og alkoholisme, men Katariina er heller ikke den enkleste å leve sammen med. Forholdet mellom mor og datter er også meget fjernt. Familien består i det hele tatt av tre meget ensomme og ulykkelige mennesker.
Katariina og Anna reiser ofte til Estland, og forventningene fra slektninger om at de skal ta med fine gaver og forbruksvarer fra Finland hver gang, blir etter hvert kvelende. Alle vil bare ha og ha, og bryr seg tilsynelatende lite om hvordan Katariina og Anna egentlig har det. Misunnelse og sjalusi preger familieforholdene, for i Estland mangler alle det meste. Ingen vil høre på når Katariina forsøker å få slektninger og venner til å forstå at alt ikke er bare idyll i Finland. Katariina får dessuten skylden for det meste som går galt i sine estiske slektningers liv.
Prostitusjon florerer i Estland, og av den grunn ønsker ikke Katariina at Anna skal røpe at hun har estisk blod hjemme i Finland. Hun er så redd for at datteren skal bli tatt for å være en estisk hore. Hele Annas oppvekst handler om å skjule sitt innerste bak et tykt skall, og av den grunn er det kanskje ikke rart at hun ender opp med en alvorlig spiseforstyrrelse som nettopp har den iboende effekt at hun ikke orker å ha noen tett inn på seg. Det å være bulimiker er dessuten en heldagsjobb. Eller som Oksanen beskriver det: å holde på sine 50 kilo er en heldagsjobb for Anna.
De fleste gangene jeg har kommet i snakk med andre om denne boka, har det vært fokusert på at den handler om bulimi og spying. Joda, dette er en vesentlig ingrediens i boka. Men vel så viktig er faktisk historien om hva som skjedde i Estland fra krigens dager og frem til løsrivelsen fra Sovjetsamveldet. Den gradvise overgangen til markedsøkonomi og kapitalisme har hatt sin pris i et land hvor alle har manglet nær sagt alt gjennom flere generasjoner. All overvåkningen som folk har blitt utsatt for, og hvor det minste feiltrinn kunne få uante følger, preger fremdeles menneskene i de landene som en gang var en del av Sovjet. Økning i kriminalitet, sexturisme, alkohol- og rusmisbruk - det meste som gjerne kommer når markedet flommer over av varer for første gang, mens folk flest likevel ikke har penger til å nyte godt av velstanden dersom de kun skal skaffe dem på lovlig vis.
Forfatteren bruker mye symbolikk i handlingen, og det er nærliggende å tenke seg at Annas bulimi og spying er en metafor for det kvalmende i overflodsamfunnet i den vestlige verden. Kontrasten til de parallelle fortellingene om slektninger som ble sendt til Sibir og som virkelig sultet, er stor.
Historien i denne boka er rett og slett hjerteskjærende. Forfatteren er selv halvt estisk og halvt finsk, og underveis i lesingen var det ikke til å komme forbi at jeg mange ganger tenkte "hvor mye av dette er selvopplevd?" For så levende beskriver Oksanen både det å leve som halvt estisk ung kvinne i Finland, reisene til Estland, spiseforstyrrelsen m.m. Oksanens nokså særegne måte å skrive på, forsterket historien ytterligere. Boka fortjener terningkast fem. Det er ikke til å komme forbi at jeg sammenligner boka med "Utrenskning", hvor jeg mener at språkføringen er sikrere enn i denne debutboka. Det bør for øvrig nevnes at Oksanen var 26 år da hun debuterte med denne boka!
Jeg kommer til å følge Oksanens utvikling nøye i årene som kommer!
Det tok meg lengre tid enn jeg ønsket å fullføre "Stalins kyr", hvilket er det første, men ikke siste, jeg har lest av Oksanen. Dette er på mange måter en veldig vond bok. Jeg synes det er fælt å lese om spiseforstyrrelsen, og fælt å lese om mor og mormors levevilkår i Estland. Jeg føler jeg har lært mye om jeg ikke visste om Estland, om Sovjet, og om Finland. Det er berikende, og jeg setter pris på at kvinneskjebner blir presentert sårt og ekte, som her. Boka er også interessant fordi den beretter om skam, identitet og kroppsideal – viktige temaer som jeg liker at den tar opp. Historien sitter i meg i ettertid. Jeg kobler historien Oksanen beskriver med egne opplevelser i byen Talinn, Helsinki og slikt noe. Og dermed blir det forunderlig å tenke på hvor mye som har endret seg på kort tid – slik også Anna etterhvert bemerker i boka. Men mye er fælt og vondt og kjipt i denne boka. Samtidig er det godt skrevet, livet går videre, historien fortsetter. Man blir nysgjerrig på fortsettelsen, og på hvordan det kommer til å gå med Anna. Dermed ble slutten litt brå for meg. Jeg ble med ett usikker på om jeg faktisk manglet en side i bokeksemplaret mitt, for den kom overraskende. Men i ettertid virker den passende. Jeg liker skrivestilen veldig godt, selv om jeg tidvis slet med å komme meg videre. Men når man virkelig "kommer inn i boka" sklir ord og handling bra, så slutten kommer for tidlig.
God bok om forholdene i Estland/Finland under Stalin-tiden og etterpå, men veldig springende. Spiseforstyrrelser også et sentralt tema. Svært korte kapitler.
Den russiske propagandaen sprer rykter om at alle blir tilgitt bare de kommer fram. Det appelleres til koner og søsken og foreldre og venner. Et fly sprer flygeblader som forsikrer om gode hensikter.
Noen ønsker å tro på dette.
Disse noen blir sendt til Sibir eller skutt.
Og en fullkommen kvinnekropp gjør meg til en fullkommen kvinne. Til en god kvinne. Til en tiltrekkende kvinne. Til en intelligent og misunnelsesverdig kvinne. Til en som blir sett. Til en som blir beundret. Beauty hurts, baby.
Jeg synes monogami er en vits, trofasthet er like virkelig som julenissen og tillit er noe baron von Münchhausen har funnet på. Jeg kan ikke knulle dem jeg elsker, jeg kan ikke elske dem jeg knuller.
Jeg hadde begynt å snakke uforsiktig. Det hadde jeg aldri gjort før. Mellom tankene mine og det jeg sa høyt hadde det alltid vært et nesten umerkelig gap, jeg hadde aldri trengt å gruble på det, sammen med Irene hadde det alltid vært selvsagt, men nå hadde gapet begynt å bli mindre, begynt å forsvinne, og jeg burde stoppe krympingen, det gapet var vesentlig, det gapet ga meg alltid tid til å tenke over om jeg kunne si noe høyt, om jeg kunne si det slik, om jeg kunne si det til akkurat den personen, var det helt sikkert at jeg ikke ble tatt for noe, hadde jeg alt fortalt noe annet til den samme personen, slik at jeg kunne fortelle dette, eller hadde jeg ikke gjort det. Jeg husket alltid hva jeg hadde sagt til hvem, og hvem som visste hva, jeg måtte alltid være på vakt, så jeg var klar over hva som skjedde, hvem som dro sin vei, hvem som sa gale ting, hvem som snart var borte, jeg måtte bare være på vakt så jeg klarte meg, jeg måtte alltid være forberedt på hva som helst.
Etter skolen kommer hun hjem og begynner å lese straks hun kommer inn, spiser og fortsetter å lese. (…) Anna leser til det blir natt, hun leser også om natten, hun sovner med en bok eller en film.
På pappas innkjøpsliste for desember finner mor ordet sjampo og deretter en passende sjampoflaske for kvinnehår i pappas veske. Hun heller ut sjampoen og fyller på lim i stedet.
Ingen snakker om det, og Anna spør ikke, de pleier ikke det. Mor prøver av og til å spørre Anna ut om enkelte ting, men hun svarer aldri. Anna er selv ikke av dem som spør, hun bare iakttar og lytter. Etter mors mening er det plagsomt at Anna aldri spør om noen ting, men Anna har ikke tenkt å endre vanene sine. Det er også en beslutning. Ved å spørre ville hun avslørt at hun hadde lyst til å få greie på noe, hun vil ikke utlevere seg i slike ting. Hun er ikke interessert. Slik er det bare og det får alle tro. Hun plasserer seg over alle med en tilsynelatende interesseløshet og fra sin kjølige opphøyethet betrakter hun jordens overflate, som syder av nysgjerrighet, hun trenger ikke å stille seg så lavt. Spørring ville gjort henne naknere, og en naken Anna blir lettere skadet, blir lettere tatt - det er det ethvert menneske ønsker å gjøre, skade, det er hun sikker på, oppnå makt, få overtaket, utnytte den andre på en eller annen måte. Derfor bare iakttar Anna, hun deltar ikke, spør ikke. Slik er hun i trygghet.
Ja, mor, jeg har kastet bort alle mulighetene du ikke hadde. Jeg lar alt annet flyte forbi og samler meg om det vesentligste: spisingen. Jeg har kastet opp alle mulighetene du foret meg med. Jeg har kastet opp alt annet også, jeg klarer ikke ta imot noe som ikke går inn i meg, jeg kan bare ta imot ting som blir liggende på skallet, slik som blikk. Blikkene støper et skinnende skjold på overflaten av kroppen min, derfra slynges de mot andre kvinnekropper, mot de hengende pærerumpene og tjukke tanteanklene og trenger seg inn i dem og får bæreren til å skamme seg og meg til å nyte den innerste nytelsen av alle.
Pappa påstår hardnakket at det blir slik når man vasker med Omo. Mor sier ingenting. Hvitt er en sjelden farge på den andre siden av grensen. Der bruker bare bruder og studenter den fargen.
Jeg skal vedde på at alle husker den første anorektikeren eller det første bildet av en anorektiker de fikk se, de er favorittene til løssalgspressen, slik som alt annet som har med vekt å gjøre, selvfølgelig, anoreksi er jo en prinsessesykdom, enhver som slanker seg blir prinsesse og slankingen er en nyhet på samme måte som den førstefødte til en rikskjendis og eventyrbryllupet til en miss. Kvinnekroppens mål er like viktige som riksgrensene. De er nøyaktig fastsatt, og endringer i målene må alltid komme i nyhetene.
Bøker som omhandler psykisk helse:
Selvmord, Psykiatri, Psykoser, Tvangstanker, Schizofreni, Angst, Selvskading, Spiseforstyrrelser, ADHD, Rus, Ungdom, Voksne, Barn, Pårørende, Dissosiativ lidelse, Alkohol, Mani, Depresjon, osv
Etter at jeg ble medlem her inne, har en helt ny litteraturverden åpenbart seg for meg. Dette er en liste over bøker jeg har lest som følge av påvirkning fra andre bokelskere. Noen bøker er bokelskere jeg følgers favoritter, enkelte bøker/forfattere har jeg fattet interesse for etter å ha lest bokomtaler, og atter andre er verker jeg fått konkrete tips om. Tusen takk til alle dere som skriver om bøkene dere har lest eller leser, det er nettopp dette som gjør denne siden helt unik og verdifull for alle oss som virkelig elsker bøker og det skrevne ord!
Lista er laget i forbindelse med utstilling i biblioteket
På tide å legge opp en leseplan for 2012.
Obs, denne listen er mest for min egen del...
Leseutfordring 2016:
en bok basert på et eventyr
en bok som har vunnet National bok award
en Young Adult bestselger
en bok du ikke har lest siden ungdomsskolen
en bok med handling fra ditt hjemsted
en bok oversatt til engelsk
en kjærlighetshistorie med handling i fremtiden
en bok hvor handlingen er i Europa
en bok på under 150 sider
en New York Times bestselger
en bok som blir til film dette året
en bok anbefalt av noen du akkurat har møtt
en selvutviklingbok
en bok du leser ut på en dag
en bok skrevet av en kjendis
en politisk memoar
en bok som er minst 100 år eldre enn deg
en bok på mer enn 600 sider
en bok fra Oprah's bokklubb
en science- fiction roman
en bok anbefalt av et familiemedlem
en tegnet roman
en bok publisert i 2016
en bok hvor hovedpersonen har samme yrke som deg
en bok hvor handlingen er om sommeren
en bok og dens prequel
et mordmysterie
en bok skrevet av en komiker
en dystopi
en bok med blått omslag
en diktsamling
den første boken du ser i en bokhandel
en klassiker fra det 20 ende århundre
en bok fra biblioteket
en selvbiografi
en bok om en roadtrip
en bok om en kultur du er ukjent med
en satirisk bok
en bok hvor handlingen foregår på en øy
en bok som garantert vil gi deg glede
Dyrene synes det var urettferdig at jeg bare lagde fugl og fjær-liste. Så, dette er bøker jeg har lest, eller skal lese, som har dyr eller pels i tittelen. Eller på coveret.
Bøker hvor handlingen i en og samme bok er plassert i flere tidsrammer. Utstilte bøker i biblioteklokalene februar 2016.
Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!