Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Thomas Mann (1875 -1955 ) er en av det forrige århundrets store europeiske forfattere. Han fikk Nobelprisen i 1929, og Trolldomsfjellet er et av hans hovedverk. Det tok Thomas Mann mer enn ti år å fullføre romanen Trolldomsfjellet. Mann er idédikter, og denne romanen handler om kampen mellom radikale og konservative ideer, mellom den opplyste, siviliserte verden og en verden full av ikke-rasjonelle ideer. Her drøftes psykoanalysen og det okkulte. Hovedpersonen Hans Castorp, en ung mann, drar til det elegante tuberkulosesanatoriet i Davos for å besøke sin syke fetter. Selv er han ikke særlig syk, men blir likevel værende i syv år og opplever det meste, gjennom å snakke og å lytte. To menn kjemper om hans sjel, den italienske humanisten Settembrini, og Naphta, en dypt reaksjonær mann, som snakker om skjebne og terror, og som utfordrer Settembrini til duell. Mynheer Peeperkorn og den vakre Klavdija Chauchat er to andre bipersoner. Hans Castorp forelsker seg i den siste. Thomas Mann fremstår som en stor ironiker, men også som en stor humorist i denne klassiske romanen.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788205302693
EAN 9788205302693
Serie Gyldendal klassiker
Omtalt tid 1900-1914
Språk Norsk bokmål
Sider 730
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris 2002 Det skjønnlitterære oversetterfonds pris 2002
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Mitt problem med Trolldomsfjellet er lengden på over 700 sider. Riktignok strekker handlingen seg over sju år, men lange passasjer med filosofiske disputter tynger lesningen. Forfatter og oversetter synes enige om at tuberkulosesanatoriet Berghof i Davos skal oppfattes metaforisk, som et Europa i miniatyr. Mann passer på å befolke sanatoriet med pasienter fra omtrent alle mulige europeiske land og noen utenomeuropeiske. Likefullt får vi en inngående beskrivelse av hvordan sanatoriet drives. Behandlingen av TB-pasientene med utendørs liggekurer uansett vær, operasjoner og medisiner virker merkverdig sett med dagens briller. Men alt tyder på at forfatteren har gått grunndig til verks i dokumenteringen av metodene til sjefslege Behrens. Undersøkelsene og behandlingene på Berghof er medisinsk på høyde med de beste i årene før Første verdenskrig. (I Norge har Dag Skogheim utført en liknende litterær dokumentasjon)
En tilsvarende konkretisering finner vi i den humoristiske beskrivelsen av den elektriske grammofonen som dukker opp på sanatoriet mot slutten av boka. Lydkvaliteten i dette klenodiet virker på nivå med dagens hifi-anlegg. Andre nymotens ting, som fargefotografier, har Mann mindre sans for.
Men det er også passajer i denne romanen som er helt strålende: Én av dem er beskrivelsen av en karnevalsnatt ca. 1908 der pasientene slår seg fullstendig løs og hovedpersonen Hans Castorp endelig får dypkontakt (på fransk!) med sin avstandskjæreste, den russiske fru Chauchat. En annen er avsnittet «Sne» der Hans drar på en uautorisert skitur i fjellet. Her utnyttes vårt subjektive forhold til tid til å skape et fortettet drama. Det gir dessverre fortelleren påskudd til å gi sitt besyv med i hva vi som lesere skal forstå med relativiseringen av tidsbegrepet. Proust hopper med rette over slike forklaringer.
Ellers overlater fortelleren til en serie protagonister å forfekte ulike filosofiske ståsteder: Dr. Behrens står for et rent naturvitenskapelig syn, herr Settembrini for et humanistisk-rasjonelt ståsted, mens eks-jesuitten Naphta er den reaksjonære anti-kapitalist. Overraskende nok trekker Naphta en linje mellom religion og kommunisme. Denne sammenhengen trekkes opp flere år før den tidligere teologistudenten Josef Stalin fikk full kontroll over Sovjetunionen og gjennomførte sin variant av inkvisisjonen. Skremmende forutseende!
Selv om vi hele tiden blir minnet om at livet i fjellbyen Davos er «hermetisk», nærmest lukket for informasjon om omverdenen, kalt «lavlandet», er det utbruddet av Første verdenskrig som til slutt får Hans Castorp og andre pasienter til å forlate sanatoriet i all hast. Som andre tyske forfattere (Roth, Zweig, Hesse) lar Thomas Mann sin helt forsvinne i intetheten.
Oversetter Per Qvale har skrevet et opplysende etterord. Oversettelsen virker litt gammelmodig her og der, men flyter ellers godt.
Ei bok å leve med ei stund. Ikke forhaste seg. Bruke lang tid. I år er det 100 år siden den kom ut, i 1924, og i år har jeg lest den.
Det er håpløst å gripe fatt i eikene på skjebnens hjul
Vanen betyr at tidssansen sovner eller at den i hvert fall blir svekket, og når man opplever ungdomsårene langsomt, mens derimot livet siden flykter fortere og fortere av gårde, så må det komme av at vanen får større og større makt.
For sykdom gjør et menneske til meget mere kropp enn ellers, den gjør ham helt og holdent til en kropp...
'Tiden falt meg lang,' tenkte han. 'Å omkomme ser ut til å være en langtekkelig affære ...
Munnen hennes åpnet seg temmelig bredt da, og de skråstilte grågrønne øynene over kinnbena trakk seg sammen til smale sprekker. Det var overhodet ikke «vakkert», men det var som det var og ved forelskelse kommer den estetiske fornuftsvurdering like lite til sin rett som den moralske.
... Og det ville være løgn å si at jeg bare har godt av å arbeide. Det tar snarere temmelig hardt på, det må jeg si. Helt frisk føler jeg meg egentlig bare når jeg ikke gjør noe som helst -
Når Hans Castorp vilde lese slike ting, hvorfor – spurte han – hadde han da ikke lånt bøkene av hoffråden, som jo sikkert eide den slags litteratur i et stort utvalg. Men Hans Castorp svarte, at han vilde selv eie dem, man leste en bok på en ganske annen måte når den tilhørte én selv, og dessuten likte han å sette blyantsmerker og streke under enkelte ting.
[ . . . ] det vi kaller sorg, er kanskje ikke så meget smerten over umuligheten av igjen å få se våre døde i live, som over at vi overhodet ikke kan ønske oss det.
Det er mange som aldri venner seg til å bo her, sa min fetter med det samme jeg ankom. Men man venner seg til at man ikke venner seg til det.
«Pengene skal bli keiser» - det er en profeti fra det ellevte århundre.
Fra www.bokklubben.no:
På initiativ fra De norske Bokklubbene deltok 100 verdenskjente forfattere fra 54 land i en avstemning der alle fikk stemme på ti skjønnlitterære verk. De 100 bøkene som totalt fikk flest stemmer, utgjør Verdensbiblioteket."
Her var det noen verker jeg har lest, en del verker jeg kjenner til, og en del jeg ikke kjente til fra før, og gjennomgangen av disse bøkene gjorde meg mer nysgjerrig på litteratur fra flere steder i verden og lyst til å utvide horisonten enda mer. Livet er for kort... ;-)
Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!
I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.
Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?
Bøker I alfabetisk rekkefølge, om du skulle velge ein for kvar bokstav kva bok hadde du då valgt?
Eg synes i bunn og grunn leselister er noko tull sidan eg til ein kvar tid berre leser det eg føler for å lese. Dette kan likevel vere problematisk sidan ein del bøker krever og fortene ein viss dedikasjon. For å få til ei litt meir strukturert lesing i tida fremover er derfor lesesirkel eit konstruktivt tiltak. I lesesirkelen har vi etter mykje innspel frå meg og lite innspelt frå den andre, verte einige i kva for nokre bøker som skal lesast. Desse bøkene er ei god blanding av litteratur av forfattarar frå heile verda, som vi trur vert koselege å lese.
Etter litt krangling vart vi einige i at det berre er dei 15 første bøkene som må lesast i år.
Europa
Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende land.
Målet er å lese bøker fra hele verden - Her er bøker fra Europa. Forslag mottas gjerne :)
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Noen bøker får jeg aldri begynt på, og noen bøker blir jeg bare aldri ferdige med. Mens året fortsatt er ungt prøver jeg meg på en oversikt over de bøkene jeg ønsker å få lest. Og de som med hell kan avsluttes i år.
Her samlar eg dei bøkene eg har i bokhylla mi. På denne måten kan eg sjølv få oversikt over kva eg har lese og kva som bør lesast før eg tar av hos bokhandlaren. Pensumbøkene tar eg ikkje med;)
født 6. juni 1875 i Lübeck i Schleswig-Holstein, Tyskland,
død 12. august 1955 i Zürich i Sveits
Wikipedia