2011
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Det lykkelige livet på Domarö i Roslagens skjærgård tar slutt en strålende februardag i 2004, når seks år gamle Maja blir sporløst borte ute på isen. Når faren vender tilbake til øya et par år senere, mottar han en meddelelse som tenner et håp; Maja finnes fremdeles i verden, men på et sted ingen kan nå henne. Romanen er en fortelling om kjærlighet og hat, magi og skjulte krefter.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2009
Format Heftet
ISBN13 9788202312756
EAN 9788202312756
Omtalt sted Sverige
Språk Bokmål
Sider 573
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
syns det er vanskelig å sette terningkast på bok for boka er bra skrevet men dette er ikke min stil i det hele tatt og dermed ble boka også veldig kjedelig til tider
Dette ble litt for mye fantasi for meg, tross fint omslag og god omtale...
De korte øyeblikkene når man ikke behøver å være et voksent ansvarsbevisst menneske. De må tas vare på.
Dersom vi ferdes i en liten båt så langt ut at vi ikke kan se land i noen retning kan vi få øye på havet. Det er ingen behagelig opplevelse. Havet er en blind og døv gud som omslutter oss og har all tenkelig makt over oss uten å vite at vi eksisterer. Vi betyr mindre enn sandkornet på elefantens rygg og hvis havet får lyst på oss kommer det til å ta oss. Slik er det. Havet kjenner ingen grenser eller hensyn. Det har gitt oss alt og kan ta alt ifra oss. Vi retter vår bønn til andre guder: Beskytt oss mot havet.
Han fortsatte ned brygga og han så havet. Ødelagt. Det var en ordløs erkjennelse, ikke en formulert tanke: at havet var ødelagt. At det hadde gått i stykker. Han gikk over brygga og han gikk over vann. Ødelagt vann.
Simon nikket sakte mens han peilet dybden i sin sjel, lot loddet synke gjennom det mørke, uuttalte, det han visste uten å kunne beskrive det og fant at han traff bunnen tidligere enn han hadde ventet. Innsikten var der, men han hadde ikke hatt de rette instrumentene til å finne den. Han tilhørte havet. Også han tilhørte havet. Kanskje hadde han gjort det lenge.
Og hvis det nå gikk så galt, om de spinkle båtene som hadde begitt seg ut for å trekke garn ble overrumplet av en stiv kuling, hvilke muligheter hadde da mannskapet til å varsle sin nød? Ingen. På sitt beste kunne Gud høre deres rop, men redningstjenesten hans var lunefull.
Men kjærlighet? Hvem kan si hva som er et virvar av dunkle behov og ønsker , og hva som er ekte kjærlighet?Fins det? Kan det ikke være slik at hvis man kan si: "Jeg elsker deg", til en annen person og vite at man mener det , da er det kjærlighet uansett motiv?
Fra slutten av trettitallet til begynnelsen av femtitallet var det Gustav Jansson som tjenestegjorde der ute. Han kom opprinnelig fra Domarö,, men han var en smule folkesky, så da han ble tilbudt stillingen som fyrvokter, tok han den som en mulighet til endelig å få være i fred. Så gikk han der i tretten år , uten annet selskap enn fire høner. Krigsårene ble en belastning for ham. Én ting var støyen fra øvelsesskyting og drivminer som ble detonert av marinen, men det verste var at det kom besøk.
Av de 105 tekstene jeg leste i fjor er disse som skilte seg ut fra mengden.
Her samlar eg dei bøkene eg har i bokhylla mi. På denne måten kan eg sjølv få oversikt over kva eg har lese og kva som bør lesast før eg tar av hos bokhandlaren. Pensumbøkene tar eg ikkje med;)
Jeg skulle bare se hva som var igjen av tilbud etter det store salget, ikke kjøpe . Men endte opp med disse .
Satser på et bedre leseår enn 2013, som ble et år med alt for lite lesing. Finnes så mange bøker der ute jeg har lyst til å lese, så årets nyttårsforsetter må være å la Candycrush vike plassen til fordel for andre og mer givende gjøremål, som for eksempel lesing. Så får vi se når 2014 er over om jeg klarte å oppfylle fortsett mitt :)