Jeg har nesten ikke ord for denne boka. På forhånd var forventningene mine skyhøye, noe jeg var litt redd for. Men Pierre Lemaitre skuffer ikke. Men den er definitivt ikke for sarte sjeler (noe jeg trygt kan si, for dere vil lese uansett, som det står bakpå boka). Det jeg spesielt liker er hvordan jeg som leser føler om Alex gjennom boka, og ikke minst slutten, som jeg bare kjente at var en perfekt og riktig slutt på boka.

Det er konstant spenning, og stadig nye overraskelser og vendinger fra forfatteren. Den er sinnsyk. Den er rå og brutal, men du må lese den. Så får du bite i deg det din sarte sjel ikke tåler.

En indrefilet av en kriminalroman, men i motsetning til det mulige i gastronomiens utgave, er denne BÅDE rå og blodig - OG "well done". Facinerende persongalleri, og språklig helt i førstedivisjon for denne sjangeren. Topp tidtrøyte - anbefales!
MEN: Om du ikke går av veien for å lese engelske bøker (eller har tålmodighet til å vente på norsk utgivelse), bør forgjengeren "Irene" leses først. Svært mye av handlingen i denne røpes nemlig i "Alex", og for best mulig leserglede bør de derfor leses kronologisk. Og "Irene" er hele veien like nervepirrende bra!

Alex er en ung kvinne som har alt det menn drømmer om. Hun er vakker, klok, verdensvant og vet hva hun vil, men hun prøver å fremstille seg som sårbar. Er alle som du tror de er? ...

Jeg er alltid skeptisk til bøker som får mye snakkis. Slike bøker har jeg en tendens for å ikke like. Jeg blir nysgjerrig, leser de bøkene som blir snakket om (som oftest), men ender alltid opp skuffet. Slike bøker som Alex minner meg veldig mye om bøker som Flink pike av Gillian Flynn og Piken på toget av Paula Hawkins. Hvorfor disse bøkene har blitt så store og populære er for meg en gåte fordi det er visstnok bøker som både overrasker og sjokkerer på mange måter, men ikke for min del. Jeg liker sjangre som grøss, krim og thrillere, men det er sjeldent at bøker overrasker meg. Jeg ble skuffet over hvor kjedelige bøkene Flink pike og Piken på toget var. Det samme ble jeg med Alex. Dette er bøker som vil så mye på kort tid og det funker ikke. Istedet for å overraske blir slike bøker for meg for åpenbare og masete. Man vet lenge før det skjer, hva som egentlig skjer og da blir man sittende igjen med en kjedelig bok (jeg avbryter aldri bøker). Og det er skuffende. Hvorfor "hate" en bok som mange andre "elsker"?

Men man kan jo ikke like alt her i verden og en mening er en mening, og det er ingen hemmelighet at jeg er en kresen leser. Jeg vet hva jeg vil ha i en bok, men det er sjeldent jeg får det. Likevel leser jeg bok etter bok i håp om å finne de "rette" bøkene. Noen faller i smak, andre ikke. Sånn er det med den saken. Hvorfor jeg ikke likte denne boka? Det var de psykologiske elementene. Misforstå meg ikke. Jeg liker psykologiske thrillere veldig godt, men når den psykologiske "vridningen" på det hele blir for tydelig altfor tidlig, da er det kjedelig og ikke minst skuffende. For er det ikke meningen at man skal bli overrasket og forbauset av slike bøker? Og når man ikke blir det, og ser det lenge før det skjer, da føler man jo at forfatteren har failet. Det er jo kjipt.

Det var ikke bare denne "overraskelsen" som skuffet meg, men også persongalleriet. Jeg fikk ikke helt sansen for dem. Alex er den hun er og det var ikke noe overraskende med henne. Politifolka er som vi har lest om så mange ganger før. Sjefen av teamet, Camille er en såret mann. Hans kone ble kidnappet og aldri funnet, og han har aldri helt kommet over tapet. Han lever nå sammen med en katt og Camille er stort sett sur og gretten. Irritabel. Han hater vendingen livet hans har tatt og samtidig hater han å være kortvokst. Han blir heller ikke videre glad når han må ta kommandoen over en kidnappingsak som minner han bare mer om tapet over hans gravide kone. Han vil ikke rippe opp i gamle sår, men skjønner han ikke har noe valg enn å ta saken. En kvinne er kidnappet og det er bare et vitne. Klarer de å finne denne kvinnen før det er for sent?!

Alex hadde et godt utgangspunkt med gufne elementer, men jeg som har lest mye skrekk og sett mye skrekk, skal det mye til for at jeg skal bli skremt og i det hele tatt bli revet med. Savner å lese noe som får meg til å glemme omgivelsene fullstendig og bli oppslukt i hver side. Glemme følelsen av at man leser, men at man er i boka. Likte at boka hadde veldig mørk innhold og var noe grafisk, men som sagt: Det skal mer til for å sjokkere meg ...

Påskeferie er krim. I år fikk jeg et tips om en fransk debutant. Pierre Lemaitre har virkelig en livlig fantasi med en djevelsk logikk!

Flere ganger ville jeg bare legge vekk denne boka med de sadistiske detaljene, men samtidig bare måtte jeg jo få vite hva som skjer med den kidnappa Alex. Drivet i boka er enormt og du legger den ikke fra deg når du først har begynt. Det eneste jeg har å utsette på boka er oversettelsen. Særlig i begynnelsen var den ganske hakkete, og med et par skikkelige oversetterbommerter. Slikt irriterer meg, men siden selve boka er så god så greide jeg å overse dette. Jeg vet jo at det å oversette fra fransk er vanskelig, men oversetteren kunne med fordel ha vært konsekvent når hun forklarer/ikke forklarer franske detaljer.

Boka snurrer i hodet som en film, og du blir sugd inn i de sadistiske detaljene på en måte som fikk meg til å undres om jeg også kan være i stand til å utsette folk for sadistisk vold. Du blir kastet inn i et inferno av følelser - hele følelsesspekteret får kjørt seg, for ikke å si kvalmen.

Boka bølger og du tror du skjønner hva som skjer nå - nei nå, neida ikke nå heller, men nå da? Men så hadde du ikke det allikevel, for nå tar boka ytterligere en usving. Og når du har lest siste linje, ja da bare VET du det. Du MÅ lese boka på nytt!

Jeg må si meg enig med The Times:
"Den begeistrer på alle nivåer i sin uforutsigbarhet. Gripende original."

Blod, gørr og batterisyre

En ung, vakker kvinne blir kidnappet på vei hjem fra et restaurantbesøk i sitt eget nabolag. Gjerningsmannen behandler henne svært brutalt, og tvinger henne med til et nedlagt lagerlokale, der han plasserer henne i et bur. Et bur som er så lite at hun blir sittende i en forvridd og smertefull stilling uten å kunne bevege seg. Han sier aldri noe til henne, svarer ikke på spørsmålene hennes - unntatt det ene - hvorfor hun er der? Svaret er at det er fordi han skal se henne dø.
Slik starter denne heidundrende thrilleren, der vi møter en etterforskertrio noe utenom det vanlige - Camille er sjefen, en liten hissigpropp på bare 145 cm, Louis er en søkkrik, kultivert, svært velkledd og belest gentleman, og Armand, hans rake motsetning, en uflidd og sykelig gjerrig mann. En sammensetning som fører til en god dose humor midt oppe i all råskapen.
(Et lite innsmett her : Fred Vargas, fransk hun også, sine krimbøker har en liknende oppbygging med etterforsker Jean-Baptiste Adamsberger og hans undersåtter, en mildt sagt broket forsamling det også - i oktober skrev jeg en liten epistel om Vargas sine bøker, bøker jeg anbefaler på det varmeste!)
Og råskap er det mye av, det er blod, gørr og batterisyre så det holder. I første del av boka har forfatteren en aldeles grøssende god sekvens om hvordan rotter blir opphisset av menneskeblod, og i del to begynner man å undres på om forfatteren har kommet i en liknende blodrus? Men alle grusomhetene til tross - dette er så drivende godt skrevet - så utrolig spennende lagt opp - så finurlig vridd - at denne leseren gir seg fullstendig over! Og så er det slutten, da - den er jo aldeles feil - men allikevel så aldeles riktig - les!, så skjønner du hva jeg mener.
Flere bokomtaler finner du på bloggen min Bjørnebok

dette var en anderledes krim EGENTLIG var den ikke så spennende, men det var den like vel, for vi fulgte tankene, motivene og logikken til alle personene i hele prosessen, og det var både befriende og kjempespennende .Vi fikk hint undervegs som jeg skjønte etterhvert så nysgjerrigheten var der hele tiden og særlig på slutten da prosessen tok nye veger. Gøy!!!

Riktig bra krim med en litt ny vri! Absolutt lesverdig!

Jeg elsket denne boken ble helt fengslet og overaskende slutt..

Ei ung og pen dame blir kidnappa og bortført i Paris. Politietterforskaren Camille Verhoeven blir motviljug satt til å etterforske saka. Det er ikkje stort å finne, men har du sett? Når alt synest mest håplaust så er der eit halmstrå av eit spor som set i gang ei kjede av avsløringar. Og det blir etter kvart klart at saka må oppgraderast frå ei forsvinningssak til ei drapsetterforsking. Seriemord-etterforsking, faktisk.

Det er ei heilt grei krim-historie dette. Den er brukbart spanande, men det beste er nok dei ulike vendingane som historia tek undervegs. Og spørsmålet om kven som er skurk og kven som er offer blir etter kvart av smått filosofisk karakter. Ein kjem ganske nær innpå Camille undervegs i boka, og til dels også på eit knippe av kollegaane hans. Eit interessant og til dels sjarmerande persongalleri, men kanskje eit lite hakk for karikerte.

Uansett, eg tykte boka var god og underhaldande nok til at eg kjem til å lese fleire av Lemaitre sine bøker dersom eg finn dei på sal eller på bruktbutikkar i åra som kjem. Kanskje først og fremst Irène, sidan det er ein del referansar til handlinga i den i Alex.

Grufull, nærmest bestialsk historie. Uhyggelig utspekulert. En meget god krim/ thriller fra den franske forfatteren, Pierre Lemaitre. Overraskelser og grøssende vendinger all the way. Jeg satt fjetret når jeg leste denne. Meeeget bra! Anbefales:)

Det finnest mange bøker der tittelen berre er eit fornamn. Dette er dei eg har lest, eller har uleste i bokhylla, og der tittelnamnet er ein person i boka.

Det blei forresten vanskelegare enn eg trudde å trekke opp grensene for kva bøker som skal vere med. Candide og Iracema er t.d. ikkje spesielt vanlege namn, men det finnest folk som heiter det. Derfor tok eg med desse. Fvonk, derimot, er det truleg ingen som heiter, og boka fell utanfor lista.

Så har vi bøker som Max og Ulysses, begge er brukbart vanlege fornamn, men i dei respektive bøkene er titlane namna på eit rockeband og ein båt. Utanfor.

An-Magritt og Johannes var eg veldig i tvil om. Tittelen er vel strengt tatt Nattens Brød, og med namna som undertittel. Men på bokomslaga så er det namna som er dominerande. Tatt med under tvil.

Ble fristet til å prøve å fullføre denne leseutfordringen. Når jeg har lest en av bøkene som passer inn under et kriterie nedenfor, vil dette bli satt i fet skrift, og boken legges til listen med beskrivelse av hvilken kategori jeg har plassert den i.

En bok på mer enn 500 sider
En romantisk klassikker
En bok som det har blitt laget film av
En bok som ble publisert i år
En bok med et nummer i tittelen
En bok skrevet av noen under 30
En bok med ikke-menneskelige karakterer
En morsom bok
En bok skrevet av en kvinnelig forfatter
Et mysterium eller en thriller
En bok hvor tittelen kun er ett ord
En novellesamling
En bok hvor handlingen foregår i et annet land
En bok som ikke er fiksjon
En populær forfatters første bok
En bok fra en forfatter du elsker som du enda ikke har lest
En bok en venn har anbefalt deg
En bok som har vunnet en Pulitzer Prize
En bok basert på en sann historie
En bok fra bunnen av leselista di
En bok moren din elsker
En bok som skremmer deg
En bok som er over 100 år gammel
En bok du velger å lese kun ut i fra coveret
En bok du egentlig skulle ha lest i løpet av skolegangen, men aldri fikk lest
En biografi
En bok som du fullfører på en dag
En bok med antonymer i tittelen
En bok hvor handlingen foregår et sted du alltid har ønsket å dra til
En bok som ble utgitt året du ble født
En bok som har fått dårlig omtale
En trilogi
En bok fra barndommen din
En bok med et trekantdrama
En bok satt til fremtiden
En bok hvor handlingen foregår på en videregående skole
En bok med en farge i tittelen
En bok som fikk deg til å gråte
En bok med magi
En tegnet roman
En bok av en forfatter du aldri har lest noe av
En bok du eier, men aldri har lest
En bok hvor handlingen foregår i hjembyen
En bok med et annet originalspråk
En bok satt til juletider
En bok skrevet av en forfatter med samme initialer som deg
Et skuespill
En bannlyst bok
En bok som er basert på, eller har blitt til en TV-serie
En bok som ble påbegynt, men som du aldri leste ferdig

Jeg gjentar suksessen fra i fjor, og setter meg som mål å lese 52 bøker i løpet av 2015. Hver fullførte bok legges fortløpende til listen. Har du en bok å anbefale, eller et lignende prosjekt, må du gjerne legge igjen som en kommentar :)

Målet er 65 bøker.

I løpet av 2015 har jeg lest disse bøkene som jeg har plukket ut fra kriterier i en liste jeg fant her på bokelskere.no.
Disse punktene rakk jeg ikke å hake av: En bok på bunnen av leselisten din, en bok som utkom det året du ble født, en bok med dårlige kritikker, en bok fra din barndom, en bok som foregår i din hjemby.

Bøker som leses fra og med sommeren 2017
Fra juni 17
Follett: På grensen til evigheten (tema hos Lisbeth 17/8)
Deretter:
Bøker/rekkefølge avtalt 8/6-17 hos Båse
1 Terry Hayes Jeg er pilegrim (tema hos Hege 25/9) Båse
2 Selma Lønning Aarø Hennes løgnaktige ytre (tema hos Lene 23/10) Hege
3 Nina Lykke Nei og atter nei Lisbeth
4 Pierre le Maitre Alex Lene
5 Grytten Bikubesong Båse
6 Benedikte Meyer Kroneberg Ingen skal høre hvor stille det er. Hege
7 Vigdis Hjort Arv og miljø Lisbeth
8 Hemingway og solen går sin gang Lene

Min egen liste over leste bøker gjennom året