Karina Hillestad
Is-slottet
av Tarjei Vesaas (forfatter).
Gyldendal 2007 Heftet
Kjøp boken hos
Karina Hillestads eksemplar av Is-slottet
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Unn går for langt inn i den frosne fossen, og Siss kjempar ein lang vinter mot frosten i sitt eige sinn. Jentene opplever først at der blir knytte band mellom dei på eit vis dei ikkje kan forklare. Dei er to av ei og ei i to. Dette er ein roman om vaknande kjensler, om å vere åleine og framand i verda, om å vere barn og stå på terskelen til eit vakse medvit, og om det mørke grenselandet i sinnet der mange slags krefter, draumar og drifter strir om makta. For Is-slottet fekk Tarjei Vesaas – som første norske forfattar – Nordisk Råds litteraturpris i 1963. Boka vart filmatisert i 1987 av regissør Per Blom og er omsett til ei rekkje språk. I 2005 samarbeidde Teatret Vårt og Det Norske Teatret om ei dramatisering av romanen.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9788205367081
EAN 9788205367081
Serie Gyldendal klassiker
Språk Nynorsk
Sider 156
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Nordisk Råds litteraturpris 1964
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
103 118 60 21 13 4Bokomtaler
Vesaas på sitt beste?
Tarjei Vesaas (f. 1897 d. 1970) regnes som en av Norges fremste forfattere, og når jeg teller opp alle bøkene han rakk å utgi i perioden 1923 og frem til sin død, kommer jeg til 41 bøker (jf. Wikipedia). Selv har jeg kun lest en liten håndfull av disse - "Is-slottet", "Fuglane" og "Dei svarte hestane" - alle for over 30 år siden. De to første regnes blant hans hovedverk, og Vesaas vant også Nordisk råds litteraturpris for "Is-slottet". Den er dessuten filmatisert. For prispengene laget han legatet Tarjei Vesaas´debutantpris, kan jeg lese på Wikipedia.
Fordi en av mine boksirkler har bestemt seg for at neste bok vi skal lese er "Kimen" av Vesaas, fant jeg ut at jeg ville lese "Is-slottet" om igjen. Forbausende nok husket jeg det meste av handlingen - rett og slett fordi den gjorde et meget sterkt inntrykk på meg da jeg leste den første gang. Og det til tross for at Vesaas ikke akkurat fremsto som en av mine favorittforfattere mens jeg fremdeles var i tenårene. Det er virkelig synd at det har tatt så lang tid før jeg nå vender tilbake til ham. At han skriver nynorsk er ikke lenger et hinder. Tvert i mot gjør det romanene hans ekstraordinært vakre og poetiske. I tillegg borrer Vesaas dypt i psyken til menneskene i bøkene sine ...
I "Is-slottet" er det de to 11 åringene Siss og Unn som står i fokus. Den dagen Unn kommer til den lille navnløse bygda, føler Siss at det er noe spesielt med henne, og det går ikke lang tid før hun ønsker å bli venninne med henne. Men Unn er så fjern og utilnærmelig, og Siss føler umiddelbart at hun må gå varsomt frem.
Unn har nettopp mistet sin mor etter et kortvarig og dramatisk sykdomsforløp. Siden moren ikke var gift, har hun ingen andre i hele verden enn tanten, som hun kaller moster. Moster er enke, og Unn er hennes øyesten fra første stund. Siss er den som fører an i klassen, men hun forvirres av at Unn ikke vil være med på leken med henne og de andre i klassen. Unn er og blir svært lukket om seg og sitt.
En dag sender Unn en lapp til Siss, hvor hun spør om Siss vil komme hjem til henne samme ettermiddag. Siss er svært lykkelig over at hun endelig skal få mulighet til å bli bedre kjent med Unn, og forventningsfull møter hun opp hjemme hos Unn og moster. Mens jentene er inne på Unn sitt rom, skjer det nokså uventede ting. Ikke bare kler de seg nakne for hverandre og speiler seg sammen, og kommer sånn sett følelsesmessig svært nær hverandre. Men Unn har en hemmelighet hun ønsker å dele med Siss - noe hun har vært med på og som vil gjøre at hun ikke kommer til himmelen, tror hun. Siss blir redd og springer hjem.
Dagen etter orker ikke Unn å gå på skolen. I stedet går hun til fossen, et sted hvor klassen har snakket om at de skal dra en dag. Ved fossen er det et fantastisk is-slott, som har frosset til i løpet av vinteren. Unn går inn, men roter seg etter hvert bort og klarer ikke å finne veien ut igjen. Vi skjønner at hun fryser ihjel der inne et sted.
Først etter skoledagens slutt blir det klart for læreren og klassekameratene til Unn at hun ikke har vært hjemme, mens moster skjønner at hun ikke har vært på skolen. En stor leteaksjon blir igangsatt, men uten at noen finner spor etter Unn. Siss blir utsatt for et krysspress fra alle kanter fordi man aner at Siss vet noe som hun ikke vil fortelle. Men Siss verken kan eller vil fortelle noe som helst, og tiden som kommer - da det går opp for alle at Unn ikke kommer til å dukke opp - isolerer hun seg fordi hun har dårlig samvittighet overfor Unn.
Det dramaet som utspiller seg i den lille bygda etter hvert, røper stor innsikt i menneskepsyken fra forfatterens side. Siss, som i utgangspunktet er en veltilpasset ung jente oppvokst i et varmt og godt hjem, går nesten til grunne i sorgen etter at Unn er borte, der hun tillegger seg selv og sin egen rolle avgjørende betydning i forhold til om Unn noen gang kommer tilbake. Selv ikke da hun under en skitur med klassen får øye på Unn, innefrosset i isen, kan hun helt tro at Unn virkelig aldri kommer tilbake. Og hva med moster, som har sagt at når det ikke lenger er noe håp om at Unn kommer tilbake, da vil hun selge huset og forlate bygda for godt? Relasjonen som oppstår mellom Siss og moster er rørende, og kanskje er det nettopp en samtale dem i mellom som gjør at Siss til slutt finner tilbake til sitt gamle jeg. I bakgrunnen buldrer fossen og is-slottet som gradvis smelter bort og til slutt dundrer ned i fossen ...
Jeg valgte å lese denne boka som lydbok. Ingen kunne passet bedre som oppleser enn nettopp Liv Bernhoft Osa. "Is-slottet" har vært en stor leseopplevelse for meg! Og det beste av alt: jeg fikk virkelig lyst til å lese mer av Tarjei Vesaas! Forfatteren som skriver så varsomt om skjøre mellommenneskelige relasjoner, og om mennesker som ikke helt passer inn ... Her blir det terningkast seks!
Siss og Unn er 11 år. Unn har akkurat flyttet til bygda. Hun har mistet moren, og nå bor hun hos tanten sin. Siss var hos Unn en kveld etter skolen. Det ble tidlig mørkt, og det var iskaldt. Isen lå speilblank på vannet, men ennå lot snøen vente på seg. Unn måtte si Siss noe, men så fikk hun ikke sagt det, og Siss ble skremt og løp hjem
Dagen etter møtet mellom de to jentene, var Unn flau. Hun ville ikke møte Siss før neste dag, men hvor skulle hun gjøre av seg en hel skoledag? Kanskje hun skal gå til Is-slottet som fossen har laget.
Da Unn ikke kommer på skolen, blir Siss sendt hjem til Unns tante, men hun vet ingenting. En storstilt leteaksjon blir iverksatt, men nå har endelig snøen kommet, og alle spor etter Unn er forsvunnet.
Mørk, sterk og interessant.
Eg trudde at eg visste nokonlunde frå før korleis historia gjeng då eg starta på denne boka. Men sjølv om ein del element av handlinga var slik som eg venta, var dei likevel proporsjonert langt annleis enn eg såg for meg.
Ungjentene Siss og Unn blir venar. Siss er ein leiartype i kameratflokken, medan Unn er nyinnflytta i bygda og vel å halde seg litt utanfor felleskapet. Likevel finn dei saman, og knyter eit forunderleg band mellom seg basert på usagde løyndomar. Når Unn forsvinn og det blir satt i gang leiteaksjon etter ho, forsvinn også Siss inn i seg sjølv. Den kanskje sterkaste delen av boka, ved sidan av språket og naturskildringane, er korleis Siss kjempar for å vere trugen mot Unn og løyndomen ho sjølv ikkje veit kva er. Det virker som ho ikkje forstår sjølv kor hardt ho sørger over tapet av veninna.
Det er mykje som er usagt, eller berre hinta om, i boka. Som regel likar eg dette, men denne gangen kjende eg i for stor grad at eg ikkje hang med. Kva var eigentleg den farlege løyndomen som Unn aldri fortalte om, og kor viktig er det å forstå dette for å skjøne resten av teksta? Så tek eg det for sjølvsagt at isslottet i tillegg til å vere eit fysisk naturfenomen som er sentralt i handlinga også er ein metafor for sinnstilstanden til Siss. Men var også omstenda rundt Unn sin forsvinning ein metafor? Og ein del av dei andre skildringane, t.d. fuglen som tek tilhald ved isslottet, kva er det Vesaas vil fortelje her?
Eg tek det som teikn på at det er ei god bok når eg undrar med over slike ting i mange dagar etter eg er ferdig å lese den. Men sidan all undringa gjekk utover flyten i historia blei det ikkje topp terningkast frå meg. Likevel, på ingen måte nokon dårleg leseoppleving, og eg kjem til å gi meg i kast med Fuglane av same fortattar i løpet av ikkje alt for mange månadar.
Les denne vakre omtalen jeg snublet over:
https://ellikkensbokhylle.blogspot.com/2013/01/is-slottet-av-tarjei-vesaas.html
Stillferdig og var fortelling på nynorsk. Mye mellom linjene. Jeg mener boka handler mest om Siss og hennes forandring i møtet med Unn.
En lettlest og sterk roman som tar opp en del ungdomsproblematikk. Anbefaler å diskutere denne med noen, for det er ikke lett å få med seg alt som ligger mellom linjene.
"Der var ein foss einstad derborti som hadde bygt opp eit uvanleg berg av is ikring seg i denne lange harde kuldebolken. Det heitte at det såg ut som eit slott, og ingen kunne minnast at det hadde vori slik før." (s. 35) Dette gir et inntryk av is-slottets sjarm i denne romanen til Tarjei Vesaas. Den handler om vennskap, sorg, men innrømmer på samme måten korte øyeblikker av håp i vintermørket.
Siss og Unn, de två hovedpersonene, er ikke altfor forskjellige. Begge to beveger seg i hver sin egen verden. Derfor er det ikke overraskende at de vil bli venner. Men det første møtet hos Unn er også det siste. Unn blir for nysgjerrig fordi hun ufravikelig vill se is-slottet alle i skolen snakker om. Hun går vill. Leteaksjonen kan ikke redde henne. Og Siss er konfrontert med et dypt savn.
Dette er den første boka jeg har lest på nynorsk. Men språket var absolutt ikke altfor svårt, mer som et brus i vinternatten, og denne klangen likte jeg veldig godt. Av og til syntes jeg at det var et eventyr, kanskje var jeg også fortryllet av is-slottet. Men det viktigste etter min mening er spørsmålene hvordan Siss forarbeider sorga si: med hjelpen av foreldrene sine, men også takket være leteaksjonen som tillater henne å akseptere att Unn er død.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Arne Daviknes
Lise Lahn-Johannessen
EmmelineVinter
Ie
Ellen Berg Instefjord
TotoroSitater fra dette verket
Bjørg L. siterer Is-slottet av Tarjei Vesaas (side 136)
12:12, 5. mai 2013 Ingen har det som favoritt.
Straumen har auka, går sterkare oppi barskogen. Barnålene strekker tungene sine og syng ein ukjend nattsong. Kvar einskild tunge er så lita at ho ikkje høyrest, samanlagt læt det så lågt og mektig at det kunne jamne ut åsane om det ville.
Eivind Vaksvik siterer Is-slottet av Tarjei Vesaas (side 29)
13:23, 3. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Mørkret på sidene av vegen. Det har ikkje form, og ikkje namn, men den som ferdast her kjenner med det kjem fram og fylgjer etter og får det til å gå som rislande bekker etter ryggen.
Jostein Røyset siterer Is-slottet av Tarjei Vesaas (side 138)
16:56, 16. november 2014 2 har det som favoritt.
Med vi står fell snøen tettare.
Kåpearmen din blir kvit.
Kåpearmen min blir kvit.
Dei går mellom oss som
nedsnødde bruer.
Men nedsnødde bruer er frosne.
Inni her er det levande varmt.
Varm under snøen er armen din ei
sæl vekt på min.
Det snør og snør
på stille bruer.
Bruer ingen veit om.
Ingen kan vera vitne når is-slottet stuper. Det skjer om natta, etter at alle barna er i seng. Ingen er så djupt inniblanda at dei kan vera med. Ei bølgje av lydlaust kaos rister nok lufta like bort i fjerne sovekammers, men ingen blir vekt og kan spørje: Kva er det? Ingen veit det. No går slottet i fossen, med løyndomar og alt. Det går hardt for seg, og så er det ikkje meir.
Jostein Røyset siterer Is-slottet av Tarjei Vesaas (side 94)
16:52, 16. november 2014 Ingen har det som favoritt.
-- ... Eg ser på deg at du veit noko. Kva sa Unn?
-- Det kan eg ikkje seia.
-- Kvifor det?
-- Fordi det ikkje var slik, ho sa det ikkje!
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Is-slottet av Tarjei Vesaas (side 56)
16:58, 1. februar 2012* Ingen har det som favoritt.
Vintersola hadde omsider komi så høgt at ho slapp ned til is-palasset. Den seine, kalde sola hadde likevel mykje av si kraft. Strålane gjekk gjennom tjukke isvegger og vinklar og brester, og braut lyset i underfulle mønster og fargar, så det trøysteslause romet dansa. Istappane ned frå taket og dei som voks oppover ifrå golvet, og sjølve dropane og alt dansa med i dette lyshavet som braut inn. Medan dropane glimta og storkna og glimta og storkna, og gjorde for kvar gong det vesle romet ein dråpe mindre. Det skulle fyllast.
Blindande lyshav.
Eivind Vaksvik siterer Is-slottet av Tarjei Vesaas (side 72)
17:21, 3. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Uskjønleg ris is- bygget over dei, har makt, kverv med toppane sine oppe i mørkret og vinter- draget. Som ferdig til å stå i uendelege tider - men tida er tvert imot forvillande stutt, det stuper ein dag når flaumane går.
Eivind Vaksvik siterer Is-slottet av Tarjei Vesaas (side 125)
19:14, 3. oktober 2014 Ingen har det som favoritt.
Utløyst blir ein ikkje for eit godt ord.
Fire auge med glimt og strålar under vippene. Heile spegelglaset fullt. Spørsmål som skyt fram og gøymer seg att. Eg veit ikkje: Glimt og strålar, glimt frå deg til meg, frå meg til deg, og frå meg til deg åleine - inn i glaset og tilbake, og aldri noko svar på kva dette er, aldri noko løysning. Dei raude putande leppene dine, nei det er mine, så likt! Håret på same måten, og glimt og strålar. Det er oss! Vi kan ikkje gjera noko med det, det er som frå ei anna verd. Biletet byrjar å svive, flyt ut til kantane, samlar seg, nei samlar seg ikkje. Det er ein munn som smiler. Ein munn frå ei anna verd. Nei det er ingen munn, det er ikkje noko smil, det er noko ingen veit - det er berre oppspana augevipper over glimt og strålar.
Fragmenter siterer Is-slottet av Tarjei Vesaas (side 56)
05:12, 15. februar 2019 Ingen har det som favoritt.
Det var eit trolldoms-slott. Her måtte ein prøve å koma inn såsant der fanst inngang! Der var sikkert fullt av rare gangar og portar - og inn der måtte ein.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.
Har etterhvert blitt stadig mer glad i å lese bøker skrevet på nynorsk. Noen ganger fordi nynorsk kan føles nærmere min dialekt (trøndersk) enn bokmål, men aller oftest på grunn av at jeg rett og slett synes nynorsk er et nydelig og rikt skriftspråk. Setter også pris på mulighetene til dialektuttrykk nynorsken gir. Her er mine favoritter (i tilfeldig rekkefølge) så langt:
Var på ferie i Finnmark og var innom sjølvaste bokmekkaet Karasjok. Eg snubla innom ein loppemarknad som ikkje såg ut som ein loppemarknad. Tannlegen i bygda hadde gått i grava og bøkene til loppane. Tilsynelatande ein mann med kjærleik til litteraturen. Til mi store overrasking fant eg og kjøpte følgjande lektyre:
Olav. H Hauge - Dikt i samling
Arne Garborg - Fred (illustrert utgåve)
Göran Tunström - Skimmer
Louis Ferdinand Celine - Reisen til Nattens ende
Olav Duun - Mennesket og Maktene
Günter Grass - Blikktrommen
Kjartan Fløgstad - Fyr og Flamme
Tarjei Vesaas - Is-slottet
Haruki Murakami - Norwegian Wood
Gabriel García Marquez - Berretningen om et varslet mord
Ivar Lo-Johansson - Godnatt, Jord
Ivar Lo-Johansson - Kungsgatan
Frode Grytten - Popsongar
Frode Grytten - Bikubesesong
Alexander Solsjenitsyn - En dag i Ivan Denisovitsj' liv
August Strindberg - Eit draumspel
Raymond Chandler - Den lange søvnen
Leo Tolstoj - Anna Karenina I og II
Serge Lentz - Vladimir Rubajen eller i fantasiens grenseland
Maksim Gorkij - Barndom
Kjell Askildsen - Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten(illustrert utgåve. Illustrasjoner av Håkon Bleken)
Kjell Askildsen - Kulisser
Det absurde: for alt dette gav eg 100 kroner!! Alt var i hardperm. Nokon hadde eg frå før, men synst det er finare å ha hardperm enn pocket. Nokon var i tillegg frå bokklubbens serie Bokklubbens mestermøter, kor kunstnarar illusterer kjente verk.
Flaks i Finnmark.
Bøker for å bli litt mer boksmart ;)
Har mange ganger tenkt at jeg har lest veldig mye uten å ha lest noen av de bøkene som "alle" kjenner til. Har ikke visst hvor jeg skal begynne, men etter en diskusjon her inne har jeg fått satt opp endel bøker, og flere legger jeg til etterhvert som jeg kommer på dem.
Endel av bøkene har jeg allerede ulest i hylla, og endel av forfatterene har flere aktuelle bøker jeg vil se på.
Dette er ingen liste som jeg har tenkt å haste meg igjennom, mest som en huskeliste for meg selv + at det er morsomt å se hvor mange av de som blir lest fremover :)
Disse bøkene fikk meg til å ta fram lommetørklet.
No er den etterlengta sommarferien nesten her - tida for late dagar og mykje lesing! Gjennom det travle skuleåret har eg bygd meg opp ein liten stabel med bøker eg no endeleg får tid til å lese.
Mange finner lesergleden først på ungdomsskolen, og når de skal videre til videregående skole, får jeg ikke lenger fortalt dem om alle de fine bøkene der ute som de bør prøve å få lest i årene som kommer. Få av bøkene på denne listen vil overraske, men det bør være noe for en hver her. Det er litt tilfeldig hva som er lagt inn av norske og engelske utgaver, og bøkene er så pass ulike at de slettes ikke vil passe alle. Beskrivelser vil bli lagt til etter hvert, sammen med flere bøker. Rekkefølgen er nokså tilfeldig.
Her er det litt av hvert! Bøkene kommer litt hulter til bulter, og er ikke rangert. Det er vanskelig å gjenkalle i detalj hva som er årsaken til at jeg husker akkurat disse titlene som leseopplevelser utenom det vanlige. Det hadde absolutt vært plass til flere bøker på lista, og mange av titlene kunne utvilsomt vært bytta ut med andre, jeg ser blant annet at det er altfor få Dag Solstad-titler her. Dette er ikke et forsøk på å lage ei liste over tidenes beste bøker. Hadde jeg prøvd å lage ei slik liste, ville den sett annerledes ut.
De 100 bøkene som ble kåret i Århundrets Bibliotek
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
-
12.
- 13.
- 14.
- 15.
- 16.