2010
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Til tross for et tilsynelatende bra liv med eget arkitektfirma i København, gode venner og mange kvinner, kjenner Laus Lindborg et stadig økende tomrom i i tilværelsen. Og da faren hans dør uventet, truer tomrommet med å sluke ham helt. Som en honnør til farens uforløste drømmer bestemmer Laus at begravelsen skal holdes i provinsbyen St. Randing. Der blir han raskt husvenn med presten som skal forrette begravelsen. I huset bor også prestens unge kone Alma, som Laus blir tiltrukket av.
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788202326265
EAN 9788202326265
Omtalt sted Danmark
Språk Bokmål
Sider 395
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Skuffende kjedelig! :(
Jeg må innrømme at jeg var litt skuffet, for jeg elsket "Den lukkede bok" av samme forfatter. Der "Den lukkede bok" var om Georg Brandes samtid, er denne satt til vår egen tid. En ung, svært urban arkitekt skal ordne opp med sin fars begravelse i en liten dansk landsbygd, men han blir stadig holdt igjen i bygden, og bygger etterhvert opp en ny tilværelse der med å realisere et bygg hans far aldri fikk bygd opp. Han har tenkt å være observerende, og prøver å la være å involvere seg i innbyggernes liv, men ender opp med å rote til og å få sterke bindinger overalt i bygden.
Min innsigelse er at den er litt forutsigbar. Hvis du vil lese om tilsvarende tematikk, vil jeg heller anbefale "Mors gaver" av Enger.
Flott bok.
Denne boken ble desverre en liten ørkenvandring for min del. Kanskje fordi jeg nettopp hadde lest "Drømmehjerte." Syns jo det er fascinerende med kvinnelige forfattere som velger mannlig hovedperson og omvendt, men denne mannen hadde jeg ikke så veldig fascinasjon av. Det hele ble litt smått og uinteressant. Det lå veldig i kortene hvordan det skulle gå, og det ble jeg litt oppgitt av. Kanskje litt for store forventninger etter "Den lukkede bok." Dette var en helt annen bok, for å si det sånn. Jeg opplever fortellingen her som et lite kammerspill med litt vel mye fokus på hovedpersonens unnvikende liv. Hm...men den hadde noe...den hadde da sgu noget...
Å, denne likte jeg godt. Skildringen av en manns problemematiske forhold til sin far og div kvinner, burde på en måte ikke engasjere, meg, tenker jeg. Fordumsfull som jeg er. Men når det er så godt skrevet, blir jeg jo trukket med. Også går det ikke som jeg trodde en gang. Goody!
Jeg så ut som en værmelding.
Det verste ved å eldes var jo ikke kroppens forfall. Der verste var ikke vevets manglende elastisitet, men sinnets forfall
Gutter som trodde de kunne alt. Bare ikke dø.
Da de blåste Art Garfunkels ansikt opp på storskjermen, var det første som slo meg, at det så ut som om hodet hans hadde ligget i vann i flere dager og var plassert til avrenning på halsen hans få minutter før konserten.
Hvordan ser et hus ut når det er hjemsøkt av sorg?
Ja noen ganger syns jeg man dreper magien når man absolutt må snakke om alt. Jeg vet ikke om du så han kunstneren på tv her om dagen som skulle forklare bildene sine? - Da slo det meg: Man ville jo aldri be en forfatter om å male boken sin?
Språket? Hva kunne man bruke det til? Hva kunne man si til et sånt ansikt? Jeg kondolerer? Kan jeg bære noe for deg Alma? Sorgen for eksempel?
Glæd dig kun til festen - Søren klarer resten!
Siden hjertet til faren min hadde sluttet å slå, var det som om mitt eget hadde begynt å slå dobbelt så fort.
Men det var ikke bare mangelen på krefter som holdt meg igjen, for selv om det ikke var lys i et eneste vindu ennå,hadde jeg følelsen av at byen kanskje likevel iakttok meg med sine store, punkterte termoruteøyne.I stedet for å hengi meg til barnsligheter satte jeg derfor opp farten litt og simulerte en målbevissthet som kunne narre hvem som helst.
Vi oversvømmes av nyheter innen litteratur som aldri før. Det ene bokomslaget er lekrere enn det andre, og det er ikke så lett å orientere seg når de samme bøkene omtales i store ovasjoner bak på hver sine smussomslag. Kan vi virkelig stole på at det er stor litteratur alt sammen?
Jeg har bl.a. lest disse fem nyhetene, og mitt inntrykk av dem har vært noe vekslende. "Guernica" er definitivt den boka jeg har likt best. Her har jeg laget en bokomtale om hver av dem. Ekstra morsomt blir det dersom noen har lest de samme bøkene og det blir litt diskusjon rundt dem!
Folk spør meg hele tiden om hvem som er min yndlingsforfatter, jeg svarer "hæ?" og innser at jeg aldri ser frem til at en eller annen bok blir utgitt av nettopp DEN forfatteren. Dette er jakten på h*n som skal gi meg forventninger ved hver utgivelse (hvis død, ved hver nyoppdagede), samt gi meg lyst til å lese den samme boken om igjen.
Den første er nå stengt for dagen, og jeg tar nok en tur dit i morgen igjen.
Fikk med meg 7 bøker for en hundrings. 4 pocket og 3 innbundet. Tre av de er egentlig kjøpt til kona, men jeg skal lese dem lell.
I rekkefølge som jeg fant de. jeg gikk tre runder i lokalet, misser alltid noe, flaks det for jeg fant "storm i juni" på det tredje.
Rydder i bøkene mine, og forsøker å få gitt bort bøker til noen som har glede av dem.
Var innom en liten bokhandel i dag hvor utvalget er litt begrenset,men kom likevel ut med 7 bøker. Og siden jeg har ei lang ønskeliste blir det nok en tur eller to til på Mammuten i år også.