Bokelskere.no

Det kommer og går i perioder - for meg, i hvert fall. Leselyst er veldig avhengig av tid, sted, stressnivå, humør, andres forventninger til hva man skal være med på av andre ting, og så videre og så videre. Selv leste jeg ikke en eneste skjønnlitterær bok fra jeg begynte å studere, til jeg var ferdig med bachelorgraden. Begynner å endre seg nå, men så er det jo alltid aviser som ødelegger, for den må men liksom "rekke"...

Man må visst passe seg for at det ikke er for mange store fargeillustrasjoner og lignende hvis tollen har en dårlig dag. Kjenner ei jente som fikk trøbbel med noe pensumlitteratur hun hadde bestilt fra utlandet.

Tollgrense på netthandel er noe av det som virkelig gjør meg arg. Om det skal være en slik, bør den minimum være på 1000 kr. Meeen det er visst ikke en hjertesak for så mange politikere (småforståelig nok). Jeg blir for øvrig bare sint av å høre at årsaken til at grensa skal være det samme i 35 år er å beskytte norske næringsdrivende. I mange tilfeller handler min netthandel om at det rett og slett ikke finnes norske butikker som selger det produktet jeg vil ha.

Bøker har ingen aldersgrense, i hvert fall ikke fantasy, og Percy jackson er en strålende bok som fikk meg merkelig interresert i gresk myoligi, innrømmer at jeg har lest en og annen bok om mytologi etetr de bøkene=)

Nei aldri i livet, det tror jeg ikke. En del av sjarmen med en bok er jo å kunne sitte med den i hendene, føle den, lukte på den, elske med hver side av den før den puttes inn i en bokhylle hvor en stryker den lett på permen og smiler hver gang en går forbi ^..^

Bare tanken på å stå opp en dag og se at bokhyllen min har fått et virus som har spist opp og destruert alle bøkene mine, eller at den var låst med elektroniske skapdører som pga en teknisk feil aldri vil kunne åpnes igjen, og ikke engang en skjærebrenner kunne åpenbart dem for meg... Død og pine, mareritt, angst og horror .. MIne bøker får aldri lov til å være av annet enn papir ^..^

Gir et godt og grundig overblikk over NAV-reformen og dens følger. Ingen smigrende bok for etaten.

Et alvorlig minus ved boken er mangelen på register. Skjerpings, register er et must for fagbøker!

Det andre minuset er fag-terminologien/-sjargongen som har slått stygt igjennom når man hele tiden skriver om NAVs "utfordringer". NAV har utvilsomt "problemer" eller "vansker" - men "utfordringer" innebærer at man "utfordres", altså av en aggressiv motpart. Hvem er i så fall denne motparten? De trygdede? Myndighetene?

Ingen, så vidt jeg kan se. Så la oss være enige om at NAV har alvorlige problemer, som både trygdede og ansatte får unngjelde for. Men "utfordringer"? Nei, det er noe helt annet, som man møter om man utfordres av en motstander til duell eller til debatt.

Men tenk så mye man får ut av det å ikke være en av massen :-)

Jeg tenker ofte at de som jobber i slike bokhandler sikkert irriterer seg over all driten de må selge og anbefale. Når de ikke har det jeg ønsker meg veit jeg at det er min egen skyld at jeg ikke er en av massene. Det høres brutalt ut, men det er jo sant! Er du sær, blir livet litt vanskeligere...

Et lite hjertesukk; Det er så mange som klager på at kjedebutikkene er så like. Grunnen til kjedebokhandlerene har de "samme" utstillingene er at en ofte blir møtt i inngangen av bestselgervegg. Her står bøkene som selger best! Listene blir laget på bakgrunn av hva som selges, altså, det er KUNDEN som bestemmer hva som står der. Det er "desverre" slik at det som selger best, er det som blir frontet i butikk! Bokhandelen får ikke beskjed fra forlag hvor bøker skal plasseres!

Jeg jobber selv i en liten kjedebokhandel i utkantnorge, dvs ikke i Oslo, og jeg merker at jeg stadig blir provosert av at så mange klager på kjedebokhandelen. Jeg skulle gjerne bestilt inn mange bøker av debutanter,mindre kjente forfattere, lyrikere, og "smale" utgivelser, men poenget er at dersom jeg gjør det og boken ikke får omtale i de store aviser, eller andre medier, så selger den ikke! Og JA, vi har prøvd, mange ganger. Mange bøker jeg har forsøkt å få frem, har endt i en kasse på loftet, eller i retur til forlag. Vi lever av å selge bøker, og da må vi ta inn det som selger også, vi vil ikke overleve dersom vi ikke har Samartin, Hislop, Morton, Nesbø og andre toppselgere. Så får vi heller bestille inn bøker til dere andre og det gjør vi mer enn GJERNE!

Angående det siste du sier tenker jeg at det også er et spørsmål når det kommer til digitalisering av bøker. Vil bøker som bare et fåtall er interessert i bli tilgjengelig digitalt? Det at bare et fåtall er interessert i en bok trenger jo ikke bety at den ikke er viktig/god osv. Bøkene det finnes flest av fysisk nå er jo ikke nødvendigvis så verneverdige.

I Norge har vi jo heldigvis et nasjonalbibliotek som skal ta vare på alt (så vidt jeg vet), men det betyr jo ikke nødvendigvis at bøkene er spesielt tilgjengelige.

En ting med lesing av digitale bøker, tenker jeg, er at det kan redusere tilfeldige funn av bøker. Mange ganger jeg har ruslet rundt i en bokhandel eller et bibliotek og plutselig fått øye på en bok jeg ikke visste jeg hadde lyst til å lese.

På ABCnyheter sto det en artikkel i dag om at mange tror det går mot slutten for bokhyllene. Hva tror dere?

For min del har jeg akkurat bestilt en Kindle3, men etter å ha lett i tilgjengelige Kindle-bøker ser jeg jo at mange av bøkene jeg vil lese ikke finnes til Kindle. Jeg planlegger fremdeles å kjøpe mange fysiske bøker, og må snart investere i nye bokhyller... Ellers så er det en annen tanke som slår meg, hva om det umulige skulle skje? Hadde en telefonsamtale med min mor i går der hun var veldig opptatt av den store vulkanen i Yellowstone nasjonalpark sitt "forsinkede utbrudd". Hva om vi plutselig av en eller annnen grunn ikke har tilgang til elektroniske bøker lenger?

Jeg tenker at det er viktig å ta vare på så mange som mulig av de fysiske bøkene som finnes. Hva mener dere?

Det er mange år siden jeg fikk høre om disse beskyldningene mot Clarke, men jeg kunne ikke tro det, og selv benektet han det på det sterkeste. Jeg vet ikke hvorfor han nå i en alder av 80 år innrømmer å være pedofil. Det kan ikke forsvares med at det er en sykdom, eller en legning. Du kan ikke leve ut din legning, hvis det skader et annet menneske. - Nei, jeg føler ikke for å lese bøker av en sånn mann.

Fins neppe noen bedre enn Asimov i den genren..

Leste denne i jafs da den kom ut. Særlig fordi akademikere føyk i halsen på Heyerdahl. Det er nemlig ikke utenkelig at Odin var et menneske - på den tiden opphøyde alle såkalte ledere seg til guder. Selv den romerske keiser (hvilken har ikke peiling akkurat nå) måtte opphøye Kristus til en gud for å få slutt på forfølgelsen av de kristne slik at de kunne leve i harmoni sammen med det romerske folk (romerne var romslige sånn)! Det var litt uvant i begynnelsen fordi han og kollega skrev på en måte som lignet en samtale med input av fakta der det passet. Jeg vil gi boken en god femmer eller bedre (har ikke bestemt meg enda).

Artig! Koselige og meningsfulle småfortellinger som passer for både barn og voksne. Og så lærer en samtidig litt om grunntankene i buddhismen. Slettes ikke dumt!

Ja! En av grunnene til at jeg liker bokelskere.no så godt er at her inne kan en møte MANGE likesinnede. Før jeg “fant” dette nettstedet, tenkte jeg på å blogge selv – slik at jeg kunne treffe andre med pasjon for lesing og bøker. Men: om en kommenterer en bokblogg, uansett hvor velskrevet og velrennomert den er, kommuniserer en gjerne bare med den ene bloggeren og/eller noen få av dem som følger han/henne.

Det er sjeldent jeg gidder å sjekke ut innlegg av typen “Denne boka har jeg skrevet om på bloggen – se her!”. Til det finnes det alt for mange velskrevne innlegg nettopp her inne på bokelskere.no. Det interessante for oss som velger denne siden for å kommentere bøker, er vel å lese (og eventuelt kommentere) anmeldelsene av verker og de påfølgende, til tider rødglødende, trådene.

Til slutt: en blogger kan vel legge ut samme innlegg her inne som på bloggen sin?? Jeg vet at blant annet Rose-Marie gjør det – og hennes innlegg er alltid velskrevne og interessante. Heldigvis går jeg ikke glipp av dem, siden hun poster anmeldelsene i sin helhet på denne nettsiden også.

Jeg leser ganske mye “mørk” (og melankolsk) litteratur, blant annet befinner Fortæring av Tor Ulven, Opptegnelser fra et kjellerdyp av Dostojevskij, Carl Frode Tillers Skråninga, Richard III av Shakespeare, Naustet av Jon Fosse, Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose, The Picture of Dorian Gray av Oscar Wilde og U – Historier om djevelskap av Carl Johan Jensen seg blant mine favoritter.

Likevel er det ikke ofte jeg sitter igjen med følelsen av at det jeg har lest er “sykt”. Ett unntak er selvsagt tidligere nevnte American Psycho, men boka jeg ønsker å fremheve er Suggesjoner av Marie Darrieussecq. Dette var hennes debutroman og boka handler om en kvinne som sakte forvandles til en gris. Det er omgivelsenes behandling av henne som fører til transformasjonen: hun blir fornedret og behandles som noe laverestående – en gris – og dermed blir hun en. Boka blir bare eklere og eklere etter hvert som forfallet blir tydeligere. Boka er en tydelig samfunnskritikk, samtidig som den er både ekkel og syk…

Edit: i tillegg er Den Guddommelege Komedie ganske så syk, spesielt når det gjelder delen som omhandler helvete. Her lar Dante sin egen bekjentskapskrets pines på unevnelige måter. Frastøtende og interessant på samme tid!

Uten tvil "And the Ass Saw the Angel" (no. tittel: Eselet så Herrens Engel) skrevet av Nick Cave. Den slår alt jeg har vært borti av sykt, forkvakla og j vlig jeg noensinne har lest. Men fy så bra den er!

Skriver du ned tanker om den? Tar du en pause før du leser en ny bok? Eller gyver du løs på en ny bok med det samme? Eller kanskje er du av dem som alltid har flere bøker på gang?

Nå har jeg lest tre bøker raskt og tett etter hverandre. Det var lettleste bøker. Nå kjenner jeg at jeg har behov for en pause en dag eller to, før jeg starter med en ny. Gjelder det mer alvorlige bøker, og/eller bøker som gjør dypt inntrykk, må jeg nesten alltid ta en fordøyelsespause en dag eller tre før jeg begynner på en ny. Føler behov for å la boka synke liksom.

Etter at jeg oppdaget Bokelskere.no, skriver jeg gjerne mine tanker her, eller så har jeg ikke pleid å skrive noe ned om bøkene. Men jeg gjorde det da jeg var yngre. Derimot hender det at jeg maler et bilde for meg selv av mitt inntrykk av boken.

Den utmerkede norske regissøren Morten Tyldum uttalte i et intervju om filmproduksjonen av Nesbøs Hodejegerne at det å lage en film basert på en bok er som å skrive en ny bok basert på den samme ideen eller historien.

Det er vanskelig å sammenlikne to så ulike uttrykksformer som bok og film. Filmen må sees som et helt nytt kunstnerisk uttrykk, en helt ny fortelling. Derfor blir spørsmålet om hva som er best eller hvilken film som yter en bok mest rettferdighet litt vanskelig for meg å forholde meg til.

Jeg synes Grishams Firmaets mann var en spennende bok. Jeg synes også at filmen var bra. Hva som var best, nei det er det helt umulig å si.

Jeg er fristet til å sitere de to eslene som sto i åsene bakenfor Hollywood og gnagde på hver sin filmrull. Den ene spurte den andre om han syntes det smakte godt og den andre svarte at han egentlig likte boka bedre.

Det man vel egentlig elsker er den gode følelsen man får når man leser/lever seg inn i boka.