i bøker er det ofte kontraster fra det lyse og til det mørkeste mørke. hva er det mørkeste/sykeste du noen gang har lest?
Viser 54 svar.
American Psycho, De velvillige, bøkene til Chelsea Cain og ikke minst Cody McFayden er alle kraftig kost men en jeg aldri har klart å lese ferdig er Justine av Marqui de Sade
Lulu av Almudena Grandes. På spansk heter den Las edades de Lulu, altså Lulus aldre, eller noe sånn. Hun blir voksen i løpet av boka, går gjennom en utvikling - men bare seksuelt. Det finnes ikke et normalt samleie mellom voksne, samtykkende mennesker i boka. (I alle fall husker jeg ingen) Dvs det finnes, men da må kvinnen barbere seg for å minne om den småjenta mannen forelsket seg i.
Jeg hadde et stort behov for å lese noe totalt blottet for sex etterpå. Middag på hjemlengsel av Anne Tyler funka fint da.
Naked Lunch kommer høyt opp på lista.
Terningmannen av Luke Rhinehart.
Dette er virkelig en meget spesiell bok :)
Leste den lettere sjokkert, men den var så underholdende at jeg ikke klarte å legge den fra meg.
Kort fortalt så handler det om psykiateren Luke. Tiltross for et vellykket liv syntes han selv at livet er uten mening, kjedelig og uten spenning.
For å "piffe" opp livet sitt begynner han å kaste terning når han skal ta avgjørelser og lar terningen bestemme hva utfallet skal bli.
F.eks.: Blir det oddetall så blir svaret ja og blir det partall så blir svar nei.
Dette spillet med terningen utvikler seg så til de grader at han begynner blindt å tror at terningen gir det riktige svaret.
Det var en syk og grotesk historie.
Dette forteller hvor sykt et sinn kan bli.
En bok jeg aldri glemmer.
Engel av nylon : Helene Uri. Den boka var så syk, at den gikk rett i søpla. Makan til mørkt makkverk har jeg aldri lest.
Jeg veit ikke. Men ganske syk var "Out" av Natsuo Kirino. Mord-erotikk, kan man si at det endte opp med. Og det verste var at man på et vis kunne sette seg inn i de ekle tankene. Jeg liker egentlig sånne bøker hvor man kan det. Veit ikke om jeg skal kalle det horisontutvidende eller underholdende eller hva.
Jeg leste Jon Michelet sin bok "Terra Roxa" hvor han inngående beskriver en avföringscene...
Hm, ved nærmere ettertanke er "Bunnforhold" det sykeste jeg har lest...Anne B. Ragde er ram...
Kunne godt tenkt meg å høre hva andre synes om Bunnforhold...
Parfymen. Jeg har aldri forståt hvorfor så mange liker den, jeg syntes bare den var ekkel, syk og ikke spesielt god heller.
Hver sin smak, selvfølgelig. Grunnen til at jeg likte den var fordi jeg synes den var morsom. Men jeg har en særs morbid form for humor også, antar jeg. Men jeg synes menneskeskildringene der var usedvanlig humoristiske, på en svært svart måte. Var vel det som traff meg, i tillegg til at jeg synes at Süskind har en underfundig, treffsikker og skarp penn.
En av de sykeste bøker jeg har lest....må vel være American Phsyco...av Brett Easton Ellis...jeg leste den...hele boka...selv om jeg ble kvalm....og hadde lyst til å legge den fra meg...mange ganger..har lest flere anmeldelser....sånn i ettertid...men skjønner fremdeles ikke hvordan et menneske kan skrive så grusomme ting..men det værste er jo egentlig...at den var kjempegodt skrevet...
Jeg leste "Løgnere" av Caterina Cattaneo, og jeg klødde meg mange ganger i hodet og lurte på hvor hun tar det fra. Ikke så mørkt og dystert, men merkelig tilnærming til menneskets psyke.
For øvrig må jeg innrømme at jeg av og til lurer på hva som egentlig skjuler seg bak Jo Nesbøs sympatiske ansikt og stemme - det er noen nokså utrivelige ting han skriver fram! Jeg kommer ikke til å se filmen om Snømannen, og blir det film av Panserhjerte, vil jeg ikke utsette meg for den heller.
Ikke så mørkt, men småsykt likevel: Har dere lest Sneglemannen av Knut Nærum? Seksuelt forhold mellom en mannn som blir snegle og en kvinne.
Jeg syntes det var litt drøyt at denne ble utgitt som en "Redd barna-bok".
grøsse nå føler jeg virkelig at jeg ser Knut Nærum i et helt nytt lys. Denne tror jeg det er best at jeg unngår.
Jeg mà si at jeg synes Chelsea Cain er syk. Om de bøkene blir filmatisert orker jeg ikke se dem, selv om historiene er kjempe bra. Jeg blir kvalm nàr jeg leser om det grusomme som skjer med personene i bøkene hennes... Men anbefaler dem absolutt!
"Ingenting" av Jane Teller er en rimelig outrert barnebok (som kanskje egentlig ikke er en barnebok?). Ellers må det være "Guddommelig sult" av Slavenka Drakulic, som handler om en kvinne som ender opp med å spise sin elsker. Jeg ser at andre har nevnt "American Psycho" nedenfor .... Naturlig at denne blir nevnt her, synes jeg.
Hvis jeg hadde lest "Ingenting' som barn hadde jeg ikke skjønt noenting.. Definitivt sykt, men likevel genial. Man må være voksen, eller godt moden for å få med seg hva Teller vil formidle."Guddommelige sult" har jeg lest og...Grusomt, men likevel god bok, jeg husker at jeg fant den troverdig...
... og apropos spise: Gert Nygårdshaugs Nullpluss er også en sånn spise-historie, nokså ulik det jeg ellers har lest av ham. Litt småsjuk, vil jeg hevde.
Smaragdatlaset av John Stephens var temmelig syk til å være en barnebok.. Med Morum cadi, hekser, dverger, skumle dyr inne i fjellene, og Demonin som tar bolig i mennesker.. Anbefaler den ikke for barn under 9-10 år!
Jeg synes Terningmannen av Luke Rhinehart er ganske skrudd. Har av den grunn ikke orket å fullføre den. Den inneholder få om noen voldsscener, men hovedpersonen er ustabil og ganske psyk i sine eksperimenter med sitt eget og andres liv, alt basert på utfall av terningkast.
Jeg leser ganske mye “mørk” (og melankolsk) litteratur, blant annet befinner Fortæring av Tor Ulven, Opptegnelser fra et kjellerdyp av Dostojevskij, Carl Frode Tillers Skråninga, Richard III av Shakespeare, Naustet av Jon Fosse, Det svundne er en drøm av Aksel Sandemose, The Picture of Dorian Gray av Oscar Wilde og U – Historier om djevelskap av Carl Johan Jensen seg blant mine favoritter.
Likevel er det ikke ofte jeg sitter igjen med følelsen av at det jeg har lest er “sykt”. Ett unntak er selvsagt tidligere nevnte American Psycho, men boka jeg ønsker å fremheve er Suggesjoner av Marie Darrieussecq. Dette var hennes debutroman og boka handler om en kvinne som sakte forvandles til en gris. Det er omgivelsenes behandling av henne som fører til transformasjonen: hun blir fornedret og behandles som noe laverestående – en gris – og dermed blir hun en. Boka blir bare eklere og eklere etter hvert som forfallet blir tydeligere. Boka er en tydelig samfunnskritikk, samtidig som den er både ekkel og syk…
Edit: i tillegg er Den Guddommelege Komedie ganske så syk, spesielt når det gjelder delen som omhandler helvete. Her lar Dante sin egen bekjentskapskrets pines på unevnelige måter. Frastøtende og interessant på samme tid!
Enig med det du skriver ang følelsen av å ha lest noe "sykt". F eks Skråninga ev Carl Frode Tiller, som er en mørk og sterk bok, men langt fra "syk". Kanskje legger vi som lesere ulike ting inn i det vi leser? Da utifra eget ståsted? Jeg, som er sånn middels interessert i psykologi ser jo at jeg kan få litt andre ting ut av ei bok enn noen av mine venner. Der noen leser f eks ei krim bok "kun" som underholning og tidtrøyte så får jeg ofte litt mer ut av den type bøker og gjør meg ulike tanker i etterkant, ofte relatert til ting jeg faktisk ser og opplever i jobben min (bitterhet, hevn, voldsgjerninger osv).
Uten tvil "And the Ass Saw the Angel" (no. tittel: Eselet så Herrens Engel) skrevet av Nick Cave. Den slår alt jeg har vært borti av sykt, forkvakla og j vlig jeg noensinne har lest. Men fy så bra den er!
Enig! Den boka er rimelig skrudd:)
Euchrid og familien hans må være noe av det merkeligste persongalleriet jeg har opplevd. Jeg vet sannelig ikke hvem som går hjem med værste forelder-prisen av Jane Crowley eller Ezra. Og med det mest ekstreme galleriet av sektfanatisme som bakteppe.... Dette var sterk kost som jeg virkelig ikke forventet da jeg leste boka som 13-åring, men fascinerende lell.
Utvilsomt fascinerende lesning, men rimelig skrudd selv om jeg fra før av kjente Nick Cave sine tekster:)
'Et Guds barn' av Cormac McCarthy kvalifiserer nok til noe av det sykeste, mørkeste og jævligste jeg har lest!
Ting som handler om virkeligheten inneholder så mye fælt at jeg er vel blasert - misforstå meg riktig her.. Jeg har hørt litt for mye av andre personers egenopplevde ting til å la meg påvirke av det sanne makabre i ei bok. Ikke at jeg ikke blir beveget, opprørt..
Jeg stemmer på En fryd for øyet av Ruth Rendell, en krimbok hvor man er med morderens tanker. Den sitter igjen som kvalm og jeg har aldri greid å sette i gang med en Ruth Rendell-bok etter den.
Utvilsomt Äldreomsorgen i Övre Kågedalen av Nikanor Teratologen. Leste den da den kom ut i 1992. Den eneste boken jeg har trengt pause fra lesningen. Etter hver ble hele historien så absurd at den ble komisk. Den norske versjonen er ikke like vass.
Eksorsisten.
Hvordan kunne jeg glemme boken Skadet av Cathy Glass :/ Den var helt jævlig...
Jeg husker The Collector av John Fowles som både mørk og motbydelig.
Leste nyolig The Colelctor av Fowles og sier meg enig. Det var uhyggelig!
Tydelig at jeg må sjekke at fingrene er på de rette tastene ;) The Collector var godt skrevet - et skummelt innblikk i en syk, sær og farlig manns fantasiverden. Grøss!
Jeg reagerer ikke så voldsomt på "sykhet" i litteratur selv - men jeg husker det var mye mas om oppkast og besvimelser i publikum da Chuck Palahniuk hadde høytlesninger av novellen Guts i forbindelse med lanseringen av romanen Diary. Den novellen har jeg da i alle fall lest.
I tillegg likte jeg godt "Skandinavisk misantropi"-bøkene fra Matias Faldbakken/Abo Rasul, hvor tematikken sikkert kan kvalifisere som syk.
American Psycho kommer høyt på lista.
Ellers ble jeg kvalm av Sult, faktisk.
Og nylig lot jeg være å fullføre en "reisebok" som het Lessons from the Land of Pork Scratchings av Greg Gutfeld. Den var ment å være morsom, men inneholdt "vitser" av typen "Jeg liker jenter med ryggsekk fordi jeg innbiller meg at ingen ville legge merke til det om de forsvant" (parafrase). MANGE av dem. Og dette er altså en "non-fiction" bok, så man må jo få lov å anta at forfatteren faktisk mener det han skriver.
Den "vitsen" er både mørk, syk og ikke minst skummel..
Enig! Den klarte jeg ikke fullføre. Den sykeste jeg har fullført (gjelder deler av boka): De grunnleggende bestanddeler.
Vel, jeg fullførte boken. Om jeg hadde noen glede av å lese den er noe helt annet...
Jeg søker ikke makaber skjønnlitteratur. Men i boken "Ondskap", som handler om alle som ble henrettet i Norge på 1800-tallet, er det nok av syke handlinger - og disse er jo fra virkeligheten.
Har lest en del syke bøker opp gjennom, både fra virkeligheten og fiksjon. Jeg er ikke en av de som skyr unna en fæl eller makaber historie, men husker jeg leste en bok fra England som tok skikkelig tak. Det var uhyggelig og mørkt, desverre husker jeg ikke hva den het, men tror det var Martina Cole. Det var pedofili og torturering, en grusom bok som satte sine spor.
Jeg har lest mye rart, men den siste boken om Hannibal Lecter av Thomas Harris hadde noen scener - særlig en spesiell scene - som gjorde at jeg absolutt ikke vil se filmen. Det holdt lenge å lese om det, for å si det sånn.
Men filmene er jo så bra. Har ikke lest bøkene da, kan hende beskrivelsene er verre i bøkene. Var det "the red dragon"(filmen heter i hvertfall det) du leste? Synes filmene er vært å se uansett, bare sann for å ha nevnt det;p
Det er den siste: Hannibal. Julianne Moore spilte Clarice og jeg våger ikke se den nettopp fordi filmene er bra!
Julianne Moore fikk sjansen fordi Jodie Foster takket nei. Hun syntes manus var for voldelig og spekulativt.
Det hadde Jodie helt rett i også. Jeg synes det var litt synd. Harris er en god forfatter, han trenger ikke å drukne manuset i voldsdetaljer av den mest groteske sorten. Historien holder mål alldeles uten.
Poppy Z. Brite har noen syke bøker. Hun skriver veldig detaljert, om ALT. (og da mener jeg ALT) Har nettopp begynt å lese Lost Souls, og allerede i prologen var det noe sært. Først tenkte jeg at det var for å fascinere/ interessere leseren, men så fortsatte det syke å bygge seg opp. Det blir mer og mer detaljert og enkelte ting er bare ekle. Men historien sånn ellers er bra da :) Og det sykeste er fort gjort å lese forbi :p
Haha! Wow, du hata virkelig den boka ;)
Sist sett
