Bokelskere.no

LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord arrangerer et seminar på Litteraturhuset om litteratur og selvmord. Les mer om dette på huvenes

Jeg beklager at jeg overreagerte her inne i går kveld.

Null problem. Følte meg ikke ille berørt. Ønsker dine kommentarer og ytringer velkommen både her og ikke minst på nettsiden. Skulle ønske at bokelskere hadde en funksjon for kulurbegivenheter. Da kunne man skrive den direkte her. Vi prekes!

Det synes jeg var en god ide! Et sted å poste begivenheter for litteratur, eks forfattermøter, poesislam, boksigneringer, åpne forelesninger o.l. Jeg annonserte nettopp åpningen av en bokcafé her inne og tenkte på det samme :)

Grunnen til at jeg reagerte, var at du kom tilbake, for å terpe på det samme temaet.

Akkurat som vi ikke vet hva det dreier seg om?

Nå er det nummeret før jeg blir provosert. Hva er det du vil, Fred Uno Ljosland Huvenes. Ha respekt, det er alt jeg ber om.

Gretemor: Jeg tror ikke trådstarter prøver å provosere. I sin blogg skriver han om arrangementet at det er LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord som står bak dette arrangementet Litteratur og selvmord på Litteraturhuset. I løpet av fredag 2. september - lørdag 3. september får vi møte forfattere som har skrevet om selvmord. Arrangementet er ment for å markere verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september. Les mer om LEVE på deres nettside. Tvert i mot tror jeg han nevner seminaret fordi det kan være av interesse for alle oss som har opplevd selvmord i familie/omgangskrets og ønsker å lese og lære om temaet.

Det eneste ankerpunktet jeg har mot det opprinnelige innlegget er at jeg skulle ønske bloggerne som refererer til egen nettside/blogg skriver litt mer utfyllende om de nevnte innleggene her inne på bokelskere.no…

Takk, det er ikke alle som vet hva "LEVE" står for. Det har ikke vært min intensjon å få noen til å føle seg tråkket på. Emnet er følsomt. Vanskelig å berøre. Etter en del skriving ble det til slutt en utfyllende plakat for arrangementet på Litteraturhuset som jeg selv ville ha gått på hvis jeg var i Oslo i helgen.

Tiden strekker ikke til at jeg skal dele tekstene hos facebook, underskog, salongen, bokelskere.no, cheltenham.no etc. Derfor blir det en altfor kort henvisning til nettsiden min.

Denne gangen ble den vel kort og godt i korteste laget.

Synes du ga et sympatisk tilsvar. Som du sier, var det et ekstra følsomt tema du berørte her - da er det (som du også erkjenner) ekstra viktig å tenke godt gjennom hvordan man tar det opp. Sånn apropos dét, og at du ved å være litt for rask og knapp har blitt litt misforstått: du tror ikke du kanskje har blitt litt for ivrig til å opptre på veldig mange (nett-)arenaer, slik at kvantitet har blitt viktigere enn kvalitet? Det er ikke egentlig ment som kritikk, men som et oppriktig spørsmål? Bakgrunnen er også at jeg er av dem som blir litt irritert av innlegg som via en interessant overskrift lokker meg til å klikke meg inn på en tråd, for så kun å finne trådstarterens bloggadresse... (Det er flere enn deg som kjører den varianten, altså.) Jeg får litt for mye følelsen av at folk forsøker å kapre lesere til sin egen blogg på den måten, og ikke hovedsakelig er ute etter å dele informasjon med meg. For meg blir dette litt av det samme som ublu stemme-fisking og telefonsalg, det har jeg heller ikke særlig sansen for. Det er ikke alle som reagerer som meg, selvfølgelig - men "copy & paste"-metoden er mer sympatisk en bare en henvisning til egen blogg for meg og mine likesinnede...

beklager, glemte jo twitter...

Det er viktig å diskutere i ulike fora. Men hovedteksten lar jeg være der den blir forfattet. Det er greiest å ha styring på den selv.

Dette du nevner her, Anja, om litt mer info om hva de ønsker og vil med slike blogghenvisninger, vil jeg også etterlyse.
Greit nok å ville reklamere for egne blogger. Men gjerne litt mer utfyllende, takk.

Ja! En av grunnene til at jeg liker bokelskere.no så godt er at her inne kan en møte MANGE likesinnede. Før jeg “fant” dette nettstedet, tenkte jeg på å blogge selv – slik at jeg kunne treffe andre med pasjon for lesing og bøker. Men: om en kommenterer en bokblogg, uansett hvor velskrevet og velrennomert den er, kommuniserer en gjerne bare med den ene bloggeren og/eller noen få av dem som følger han/henne.

Det er sjeldent jeg gidder å sjekke ut innlegg av typen “Denne boka har jeg skrevet om på bloggen – se her!”. Til det finnes det alt for mange velskrevne innlegg nettopp her inne på bokelskere.no. Det interessante for oss som velger denne siden for å kommentere bøker, er vel å lese (og eventuelt kommentere) anmeldelsene av verker og de påfølgende, til tider rødglødende, trådene.

Til slutt: en blogger kan vel legge ut samme innlegg her inne som på bloggen sin?? Jeg vet at blant annet Rose-Marie gjør det – og hennes innlegg er alltid velskrevne og interessante. Heldigvis går jeg ikke glipp av dem, siden hun poster anmeldelsene i sin helhet på denne nettsiden også.

Til slutt: en blogger kan vel legge ut samme innlegg her inne som på bloggen sin??

Ja, akkurat - det trenger ikke gjøres vanskeligere (eller mer tidkrevende) enn det!

Takk Anja, noen få ganger blir jeg litt forvirra her inne, og noen få ganger er provokasjonen spesielt stor.

Det skjønner jeg godt! Selvmord er et svært vanskelig - og for mange av oss svært personlig - tema, og det er lett å la seg provosere om en tror at noen ser lett på en problematikk en selv har følt på kroppen.

Det er det! :-)

Etter å ha opplevd selvmord i min egen familie, forstår jeg godt behovet for at etterlatte kan komme sammen med likesinnede. Sorgen og savnet, og ofte også mye selvbebreidelse og skyldfølelse (hvorfor forsto vi ikke hvor ille det sto til før det var for sent?), vil prege mange etterlatte resten av livet. Det er fryktelig vanskelig å fatte eller forstå hvorfor noen av ens nære går bort på en så trist, ulykkelig og ensom måte.
Jeg håper seminaret kan gi hjelp og trøst til deltagerne.

Jeg har heldigvis aldri opplevd noe sånt selv, men når jeg hører om det tenker jeg alltid på de pårørende. Ville bare si at jeg beundrer deg for å være så ærlig og åpen.

Ja det må være et sant mareritt for dem som har opplevd at nære personer går bort ved egen hånd. Selv er jeg forskånet for noe slik, men mine tanker går alltid til de nærmeste når jeg hører noe slik.