Bokelskere.no

Hva vil det egentlig si å elske en bok, og hva er det som vekker kjærligheten?

Jeg har bestandig lest, fra jeg var nokså liten . Min mor og jeg besøkte bygdas bibliotek og lånte hauger av bøker. Som voksen er jeg like ivrig, men nå må jeg eie dem selv. Jeg har en godstol ( bokstolen min)i stua, hvor jeg kan sitte å se på bokhyllene mine og nyte synet av mine kjære bøker. Ikke som en materiell ting men som minner og historier jeg kan dvele ved. Når jeg leser en god bok , forsvinner jeg i den, den har min fulle oppmerksomhet og jeg ville ikke vært det foruten. Som liten leste jeg Anne fra Bjørkely, som stort sett var i en drømmeverden av en bok og dens historier. Jeg har nylig sett disse bøkene filmatisert ( for tredje gang) og forstår hvordan denne lille jenta hadde det. Bøker kan gi oss flere typer stemninger i livet, stemning man kan være lenge i. Jeg har nylig lest en psykologisk krim/roman av Karin Fossum. Den handlet om en syk fyr som plaget eldre syke mennesker som ikke kunne forsvare seg , eller si fra. Denne boken ga meg en vond stemning, en ekkel sint følelse. Deretter leste jeg en virkelig feelgood bok hvor jeg satt lenge i stua , i en god varm stemning. Jeg kan vel si at jeg elsker bøkene / historiene / fortellingene og stemningen de gir meg.

Jeg har alltid elsket bøker. Mamma og pappa var flinke til å lese for meg på senga da jeg var lita, og da jeg var 3, lærte jeg meg å lese selv. Jeg var så fascinert av at de kunne se på et papir og fortelle meg en historie derfra at jeg måtte lære det selv. Og siden har jeg vært frelst på bøker. Alt av bøker i alle genre omtrent. Og fra jeg var 3 og fram til nå har jeg lest bøker konstant. Hva som gjør at jeg elsker bøker er vanskelig å si, for det er så mange ting. Men hovedsaken er den opplevelsen det gir. Det å bli dratt inn i en ny verden, blir kjent med nye karakterer og lære og erfare fra bøkene.

Jeg bruker å si at jeg elsker å lese bøker. Noen av de bøkene jeg leser ender jeg opp med å elske - av ulike grunner - men da har de truffet noe hos meg som jeg ikke kan forklare i en setning. Som en liten digresjon kan jeg fortelle at jeg (i følge min mor) lærte å lese bare 4 år gammel - av ren utålmodighet. Slik det har blitt meg fortalt leste jeg eventyr for skolebarna i nabolaget før jeg selv begynte i 1. klasse. Slik jeg kjenner meg selv skulle det ikke forundre meg om det var sant :-D

Takk for fine og gode svar. Eg kjenner meg godt igjen i det dere skriver. Eg har vært ei som elsker bøker siden eg lærte å lese. Bøker gir tilgang til utømmelige rom med utfordringer, opplysning, fantasier, gleder og sorger. Univers etter univers som bare venter på en mottagelig sjel...og eg har en mistanke om at eg er særs mottagelig.

Eg elskar bøker generelt fordi dei luktar godt, kjennes gode ut i hendene, og ser kjempefine ut i ei fint organisert bokhylle.

Individuelle bøker har eg meir problem med å elske. Då må dei ha fått meg til å hulke, hyle av latter, gaule av sinne eller få hjartet til å dunke, og eg må diverre seie at dette skjer sjeldant. Sjølv ikkje bøkene som går så inn på meg at eg sit med ein kjensle av "hóli skitt" etterpå.

Eg gler meg til å finne ei bok eg elskar. :) Den kjem nok ein dag.

Jeg tror aldri jeg har brukt ordet "elske" om en bok, eller om andre materielle ting. Å elske er for meg et ganske sterkt ord som jeg ikke klarer å bruke i slike sammenhenger, men kjærlighet til bøker har jeg. Og det som vekker kjærligheten til en bok er at boka vekker ulike følelser i meg, - gode følelser. Og disse følelsene kan godt henge sammen med en tidligere god opplevelse eller et annet menneske som betyr noe for meg.

Når jeg sier jeg elsker en bok så betyr det en av to ting:

1. Alt stemmer, boken har vakkert språk, spennende historie, interessante karakterer, og alt dette smelter sammen i perfekt harmoni. Gjerne inneholder også boken noe jeg kan ta med meg videre, noe som har gjort meg klokere, noe jeg kan bruke senere.

2. Jeg har veldig gode minner knyttet til den aktuelle boken. Kanskje jeg leste den i forbindelse med at noe positivt skjedde, engang jeg var på ferie, eller lignende. Da vil jeg gjerne knytte de positive følelsene og minnene opp mot boken og bli veldig glad i den.

Hvis jeg sier at jeg elsker en bok da har boken virkelig gjort inntrykk på meg :)

Da har boken rørt ved følelsene mine, opplyst meg og gitt meg noen erfaringer som jeg kan ta med videre i livet og hverdagen min.
Historien har blitt uforglemmelig og fått en plass i hjerte mitt.

Boken, Drep ikke en sangfugl av Harper Lee er en sånn bok.
Aldri vil jeg glemme denne historien og søskenparet Småen (Jean Louise) og Jem, samt deres far Atticus :)

Det er så utrolig deilig når man får tak i bok som man ender opp med å elske :)

Det man vel egentlig elsker er den gode følelsen man får når man leser/lever seg inn i boka.

Tja, vanskelig. Det blir jo ikke det samme å si "jeg elsker bøker" som å si "jeg elsker kjæresten min." Det er en annen type kjærlighet. En glede og en hengivenhet til litteraturen. Et ønske om å lese og lære. Leve seg inn i andre verdener, og å oppleve. For noen er det også en materlistisk kjærlighet. Gleden ved det å eie en bok. Ta, føle og lukte på den. Se den i bokhylla og forventninger til hva den inneholder.