Bokelskere.no

Takket være King kommer jeg alltid til å huske at veien til Helvete er brolagt med adverb.

Thank you, Stephen King!

Det siste alternativet ditt om å foreta en komparativ studie av to forfatterskap høres spennende ut :) Sikkert litt fascinerende å se hvordan forfattere har utviklet seg gjennom tidene, og hvordan skrivemåte og bøker i seg selv har forandret seg. Hvis det da er på den måten du tenker på å vinkle oppgaven din :)

Da jeg selv skulle ha særoppgave (som det het den gang), hadde jeg om en norsk forfatter og hennes karriere, noe jeg angrer litt på idag. Jeg følte, og føler fortsatt, at jeg kunne gjort så mye mye mer ut av det hele, men skolelei som jeg var så valgte jeg den letteste utveien. Et råd til deg, ikke gjør det. Jobb med det som interesserer deg mest, sett deg godt inn i litteraturen og forfatterne, og ikke minst, kos deg med oppgaven :) Lykke til! :)

Jeg ville beholdt de bøkene jeg likte best! Uten tvil. Men kanskje jeg ikke skjønner spørsmålet? Når du sier "verneverdig" tenker jeg på bøker som kan forsvinne dersom du ikke lar dem bli i hylla...

Klassikere er det vel unødvendig å verne om selv - de vil jo alltids være tilgjengelig på en eller annen måte. De kommer stadig i nye utgaver, og de vil finnes i bibliotekene (selv om de blir digitale). Egentlig er det jo viktigere å ta vare på de bøkene som IKKE oppnår noen klassikerstatus - de kan være vanskelige å få tak i om noen år.

Selv måtte jeg rydde opp for noen få år siden, og for første gang i mitt liv ga jeg bort bøker. Kjørte et stort lass på loppemarked, mye krim som jeg stort sett bare vil lese en gang. I tillegg KASTET jeg en pose bøker - gisp!! - det var bøker som var så dårlige at jeg ikke hadde samvittighet til å gi dem bort...

Men om bøkene var klassikere, kritikerrost, hadde kultstatus, var innbundet, var skrevet av kjente forfattere - det var ikke med i betraktningen når jeg valgte ut bøker i det hele tatt. Jeg gikk bare etter min egen smak. Hva annet er det egentlig? Bøker leser man jo alene - det er bare MIN opplevelse - som jeg selvsagt kan diskutere med andre senere, men i det jeg leser, leser JEG. Jeg truer meg ikke gjennom Cervantes eller Solstad eller Bjørnsons samlede bare fordi jeg "burde". Livet er for kort...

HOPE IS THE THING WITH FEATHERS:

Hope is the thing with feather
That perches in the soul,
And sings the tune -- without the words,
And never stops at all,

And sweetest in the gale is heard;
And sore must be the storm
That could abash the little bird
That kept so many warm.

I've heard it in the chillest land,
And on the strangest sea;
Yet never, in extemity,
It asked a crumb of me.

Emily Dickinson

Det var vel ikke egentlig dikt du ba om, og kanskje ville du bare ha forslag på norsk også, men jeg synes dette er så vakkert.

"Sorgen er som en pil, du blir bare såret om du prøver å stanse den i flukten. Men om du lar den følge sin bane ut, da vil den falle til slutt, uskadelig, til jorden."

Vera Henriksen Helgenkongen s?

Jeg er veldig glad for at vi her på bokelskere kan brukes til noe nyttig av bibliotekene. :)
Cora Sandel og hennes Alberte-bøker har betydd mye for meg siden jeg leste dem første gang som ganske ung jente, og siden har jeg lest dem flere ganger, og jeg brukte også trilogien om Alberte og paralleller fra disse bøkene til Cora Sandels liv i en særoppgave på videregående.

Må også nevne at det gjorde meg glad å få vite at akkurat dette sitatet er kommet frem akkurat nå.

Vi trenger Håpet.

Selv synes jeg 'The Sandman' av Neil Gaiman er helt fantastisk. Har sikkert lest den ti-femten ganger. Ellers liker jeg blant annet mange av Alan Moores tegneserier.

I ungdommen var jeg entusiastisk leser av Edderkoppen og Prosjekt X. :)

Blant norske serietegnere rager Christopher Nielsen og Karine Haaland høyt.

Det blir uansett en "høna eller egget"-problemstilling.

Er verden voldelig fordi vi leser om det, spiller det, og på andre måter "leker med det", eller leser, spiller og leker vi med volden fordi verden er blitt mer voldelig?

Vanligvis når man stiller slike spørsmål tar man også med MUSIKKEN, den voldsforherligende rap-musikken hvor utøverne nesten uten untak er eks-kriminelle som forteller om sin virkelighet i sitt gamle liv. Skjønt, så gammelt er det livet kanskje ikke, siden de stadig vekk ender opp med å skyte på hverandre.

Du har rett i at jeg nok tolket Bjørnstads innlegg litt for mye som en kommentar til Breiviks handlinger og skriverier, men som du også sier, Bjørnstads kronikk burde kanskje kommet på et annet tidspunkt for at det ikke skulle blitt slik. Men ja, jeg har nok lest kronikken på leting etter "mine kjepphester".

Men det forandrer ikke spørsmålet om videospilltreningen skal ta ansvar for deler av Breiviks handlinger.

Jodie Foster var sikkert veldig lei seg da Ronald Reagan ble skutt, men det er ikke det samme som at hun var ansvarlig for det.

Beatles var beviselig lei seg da hørte om Charles Mansons handlnger, men de sluttet ikke å spille musikk av den grunn.

Jeg vil ha en verden hvor jeg kan få ha min underholdning i fred, hvor jeg ikke er nødt til å ha en legeerklæring på at jeg kan lese den boken og se den filmen.

Når Bjørnstad i tillegg berømmer NRK for musikkvalget, denne rolige, og jeg antar "ikke-aggressive" musikken som gikk hele natten... JEG ble mer aggressiv av den musikken enn jeg ville blitt av annen musikk, men det er ikke så viktig. Personlig synes jeg det er verre at min gamle NRK-elskende mor som har på radio for å sove om natten ikke sov på tre dager fordi musikken var for forstyrrende. Men alle VET jo at man ikke blir aggressiv av å høre på klassisk musik, ikke sant?

Vi har alle ulike måter å reagere på omgivelsene på. Det er dette som gjør oss til INDIVIDER med egne tanker og meninger.

Jeg leser Bjørnstads kronikk som en helt vanlig "alt var bedre før", noe som visstnok er en vanlig påstand når man kommer opp i en viss alder. Jeg har tendenser til å bruke den selv også.

Samtidig mener jeg altså at han skriver som om han VET at høna kom før egget, "for ellers ville det jo ikke blitt noe egg, ikke sant", selv om kronikken stiller spørsmål. For spørsmålene rundt ondskapen er kun sentrert rundt "hvorfor vil vi ha dette" uten i det hele tatt å snu det på hodet og si "har vi noe valg?".

På 50-tallet var Rock'n Roll en moralsk uting. Den ville forderve ungdommen. Idag har vi en helt annen moral enn vi hadde den gang da, noe som vel betyr at kritikerne hadde rett, eller?

Hvis JEG skal leke forståsegpåer, så kan jeg jo fortelle at jeg fant hele svaret på problemene i min gamle lokalavis for noen dager siden.

Etter tragedien åpnet ungdomshuset dørene for at ungdom som følte trang til å snakke skulle ha et sted å gå til. Og en av ungdommene ble intervjuet og presterte å si "Det var så bra at de hadde dette tilbudet, for dette kunne de jo IKKE snakke med mor og far om".

Personlig har jeg hatt problemer med å snakke med mine foreldre om sex, penger og "skal jeg skifte jobb". Noe som høres ut til å gjelde for de fleste i min generasjon. Men jeg har aldri hatt problemer med å snakke med dem om terror, død og fordervelse. Jeg har aldri hatt problemer med å få dem til å sitte oppe etpar timer ekstra den gang jeg var redd for noe. Hvis dagens ungdom ikke kan snakke med foreldrene om det som har skjedd, så...

Bjørnstads kronikk er sikkert betimelig, selv om det er uheldig at han forsøker å slå mynt på tragedien for å hevde sine synspunkter akkurat nå. Men spørsmålene han stiller er for snevre, med et opplagt svar som ikke er så opplagt allikevel. For vi vil jo ikke ha et sånt samfunn som vi har fått hvor vold er en dagligdags ting. Vil vi vel? Og da må vi jo gjøre noe NÅ... Eller?

Jeg sendte en epost til en av avisene og spurte om det kunne være en ide å IKKE analysere hendelsen på en ukes tid. Ikke peke på noen eller noe. Bare ta inn over oss at vi har gjennomlevd en tragedie, og forsøke å samle oss for å gå videre. Først.

Så kunne vi gjøre en grundigere analyse og peke fingre alt vi ville etterpå.

Jeg fikk ikke noe svar.

Jeg har stor respekt for Ketil Bjørnstad, både som person og forfatter.

Men når det gjelder hans "lesing" av Anders Behring Breivik, så leser han som fanden leser bibelen.

Breivik har "tilstått" at han har brukt dataspill for å trene seg opp til ugjerningen. Derfor er må vi snarest se på hvordan vi bruker dette mediet, for det kan umulig være bra for oss. Krimbøker og TV som forteller om/viser ugjerninger er heller ikke bra for oss.

Når man leser "manifestet" til Breivik, med alle feil og misforståelser, hvorfor skulle Breiviks påstand om at dette var vellykket trening, få være en SANNHET?

Når jeg leser "manifestet", og Breivik forteller at han er "den sterkeste mentale personen han kjenner" så kjenner jeg en trang til å le. De fleste av oss nedjusterer vår oppfatning av oss selv som verdensmestre og superhelter lenge før vi passerer 30.

Når jeg leser Breiviks ide om at politiet kom til å skyte ham, sånn at han kanskje døde, og om ikke ville møte verden fra sykesengen, og holder dette opp mot virkeligheten hvor Breivik slapp våpenet så snart en politimann snakket til ham...

Når jeg leser religionskritikken hans, hvor Breivik som "belest" ikke engang har fått med seg at muslimer og kristne faktisk tilber den samme guden...

Breiviks handling er avskyelig. Breiviks handling ville ikke kunne forsvares selv om "manifestet" virkelig hadde vært et dokument verdig å studere.

Men å begynne å tro på DELER av manifestet, når resten av det fremstår som et rent fantasiprodukt, det er heller ikke løsningen.

Jeg er dessverre redd for at vi kommer til å få en storm av SYNSERE som av en eller annen grunn MÅ fortelle oss hvordan vi, med deres metorder, kan sørge for at dette ikke skjer igjen.

Jeg skulle ønske de hadde rett, men de vil ta feil om de velger sånne lettvinte løsninger.

Hvis man sammenligner tusen barn som har hatt omtrent samme vilkår i livet vil man se forskjellige utkom. Det er mulig at voldelige spill har en innvirkning på noen individer, men jeg tror også at det må være noe som gjør at akkurat disse reagerer som de gjør. Hadde de ikke fått inspirasjon fra dette ville de fått det ett annet sted. Det er tusenvis som spiller voldelige spill, leser krim eller ser på tv-programmer med voldelig innhold og fungerer som vanlige folk. Å prøve å finne en grunn til at folk handler som de gjør tror jeg er nytteløst. Det må være flere grunner, både psykiske, fysiske og ytre påvirkninger har nok sitt å si. Å se på Dexter gjør ikke at en person blir seriemorder.

Jeg har ikke noe utdanning innen dette området så dette blir bare synsing. 

Det kommer garantert til å skrives "faktabøker" om dette, både fra de som opplevde det på nært hold og såkalte eksperter som vil skildre hendelsene. Det kommer også til å bli gitt ut bøker om gjerningsmannen og hans liv. Det er naturlig og forståelig at folk vil lese om dette for å prøve og forstå hvordan dette kunne skje og hva slags mann som kan gjøre slikt.

Skjønnliteratur kommer sikkert etterhvert og, men forhåpentligvis ikke på mange år. Det er det for nært og sårt til for de fleste.

TIL UNGDOMMEN

Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm -
vi dig til strid!

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd,
skaper vi fred.

Den som med høire arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menneskenes jord.

Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen -
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Nordahl Grieg (1936)

Det kommer alltid til å finnes ekstremister, uansett land og religion. Heldigvis har folk flest vett til å tenke sjølv, og med sånne utspill skader de sin egen sak mer enn de hjelper den. I Norge er de fleste opplyste nok til at de tar egne valg basert på god informasjon, sjølv om det sikkert finnes unntak her og.

Ja, en grafisk roman er en slags tegneserie. Tegneserier kan være så mangt, blant annet kan en skille mellom enrutere (f.eks. Gary Larson), striper (f.eks. Frode Øverli) og grafiske romaner. Den grafiske romanen er rett og slett en tegnet historie – en roman. Eksempler på slike verker er Persepolis og Husfred. Begge befinner seg blant mine favoritter.

Ja, det ER vanskelig å definere egen boksmak! Leser mange forskjellige sjangre, men jeg foretrekker helt klart skjønnlitteratur foran sakprosa. Jeg liker både romaner, noveller, grafiske romaner og skuespill, og av og til setter jeg meg ned med en diktsamling. Blant mine favorittbøker befinner det seg verker fra antikkens Hellas til det moderne Norge. Alt fra krimbøker til klassikere går ned på høykant.

For meg er det nok lettere å forklare boksmaken min ut fra tematikk. Jeg liker melankolske bøker eller bøker med en sår undertone aller best. Misantropen som karakter er ofte å foretrekke, det er noe med outsideren som appellerer til meg. Kjærlighetsbøker med en, etter min smak, litt for lykkelig slutt liker jeg ofte ikke.

Når jeg får spørsmålet om hva jeg leser ender jeg ofte opp med å si: “krim” eller å nevne boka jeg holder på med akkurat da, rett og slett fordi det er mye enklere enn å komme med en lang og aldri fullgod forklaring..

Ja folk vil alltid plassere andre folk i bås, og gjerne for å bedre kunne forstå dem man ikke kjenner så godt. Litt sånn "fortell meg hva du leser, og jeg skal fortelle deg hvem du er" tror jeg kan være passende her. Jeg har også fått slike spørsmål fra folk som er nysgjerrig på hvorfor jeg bruker en stor andel av fritiden min på å lese bøker, og jeg merker at jeg av og til tilpasser svarene mine ut i fra den som spør. Hvis det er noen som ikke har lest så mye, trekker jeg frem bøker som er godt kjent for allmennheten eller baserer anbefalinger på bøker som først og fremst kan fange og underholde en "utrent" leser, hvis det er lov å si! :-) Men jeg unnlater meg alltid fra å gi tips jeg ikke kan stå for i en annen situasjon altså!