Bokelskere.no

Jeg leser stort sett faglitteratur med noen skjønnlitterære unntak hvilket det er blitt flere av ettersom faglitteraturen har økt. Nå skal det sies at dette er gjennom studier, og er ikke populærvitenskaplige bøker.

Her er noen antropologiske og filosofiske tips som kan inngå i noe av det du lister opp, men som holder et ganske avansert nivå:
- Steps to an ecology of mind - Gregory Bateson
- Mind and nature - Gregory Bateson
- Kritikk av den rene fornuft - Immanuel Kant
- A treatise of a human nature - David Hume
- Grunnriss av en differensiell epistemologi - Stein Johansen
- The perception of the environment: essays on livelihood, dwelling and skill - Tim Ingold

Det er i hvert fall en start, men som kan være ganske tørr. Anbefaler i så fall å starte med Hume før Kant før Bateson før Johansen. Psykologi, filosofi og antropologi går hånd i hånd - de har historisk påvirket hverandre. Spørsmålet er om du interesserer deg for det kontemporære, det historisk-evolusjonære, om du ønsker å trekke egne konklusjoner eller bare generelt innta kunnskap.

Ovennevnte bøker går i stor grad inn på å beskrive en epistemologi, hvordan vi erfarer verden. Dette forener persepsjonsevnen med mennesket som fornuftsvesen, og forsøker å være en teoretisk tilnærming til temaene du nevner. Men jeg tror man må være bevisst på hvor man vil om man skal begi seg inn på disse temaene. Se gjerne i gjennom pensumlister hos ulike universiteter. De starter med basalkunnskap før man beveger seg videre. Populærvitenskaplige beretninger må ofte ta snarveier, og som presenterer halvsannheter eller forutsetter nødvendige basalkunnskaper for det generelle tema.

Hvis det er populærvitenskap som du er ute etter, så kan kanskje John Gribbins In search of Schrödinger's cat være en god portal til fysikkens og kvantefysikkens verden - hvilket kommer langt på siden av hva du eksplisitt noterer at du er ute etter. Ellers så er Nina Witoszeks Verdens beste land - en pamflett en morsom populærfilosofisk harsellering over nordmenns mentalitet, og forøvrig Georg Johannesens Om den norske tenkemåten og Om den norske skrivemåten verdt å merke seg, igjen litt på siden av hva du skriver. Men jeg følger Rudolf Steiners påstand om at alt henger sammen, og som var et aksiom for Arne Næss sin dypøkologiske filosofi. Når man leter, så finner man de mest uventede sammenhenger. Den mest fornuftige veien mellom to punkter er ikke alltid i en rett linje. :)

Skriving er stort sett hardt arbeid. Det høres trivelig ut med "stå opp når du vil", "ta et glass rødvin og sette seg for å skrive", "få ekstra tid til familien"...

Men det er nok ikke sånn virkeligheten er. Virkeligheten er skrive, skrive, rette, skrive på nytt, skrive, skrive...

Det er vel også sånn at de som har et romantisert forhold til skrivingen tror det bare er å sette seg ned og la historien SKJE. La figurene leve sitt eget liv og fortelle sin historie på arket foran deg.

Men igjen, jeg tror det er snakk om arbeid, arbeid, arbeid. Det er ingenting her som blir til av seg selv.

Enid Blyton (MEGET produktiv barne/ungdomsbokforfatter) fortalte at hun ALDRI planla bøkene sine, hun bare lot ting skje. Allikevel viser analyser av det hun har etterlatt seg at hun 1. Hadde en rimelig god ide om hva boken skulle handle om og hva som skulle skje når hun startet (korte notater) og 2. Hun var ikke redd for å bruke de samme historiene flere ganger.

At hun deretter kunne sette seg ned og la historien SKJE, og at hun oppfattet det dithen at historien bare dukket opp foran henne... Vel, det høres ut som hun valgte rett yrke, iallefall.

En annen ting som er sagt om skriving er "skriv ferdig før du retter". Hvis du bruker for mye tid på de første 3 sidene så vil de siste 347 sidene aldri bli skrevet. Igjen, har du skrevet 50 sider og finner ut at historien ikke kommer noen vei, så er det absolutt bedre å stoppe og rette/forkaste/skrinlegge enn å skrive de resterende sidene ferdig. Men det å jobbe med å perfeksjonere teksten underveis kan fort være nok til å drepe hele historien. (I tillegg kan du ende opp med å perfeksjonere en del av historien som aldri blir med i det ferdige produktet).

Jeg lette på nett og fant et skrivekurs som iallefall har fått meg igang med arbeidet. HER. Det er et amerikanisert produkt, selvfølgelig, og forfatterinnen, Holly Lisle, bruker veldig mye plass i markedsføringen av kurset på å fortelle at "jeg er forfatter", "jeg har gitt ut bøker". Men så langt virker det på meg som mange av fremgangsmåtene hun skisserer i kurset, faktisk fungerer.

Hun har også laget et oppfølgingskurs for den som ønsker å revidere boken sin, HER. Igjen amerikanisert, men fremgangsmåtene fungerer.

I tillegg har hun den leie uvanen å oppdatere kursene også etter at man er ferdig. Akkurat nå gir hun detaljert informasjon om den nye boken hun skriver, samtidig som vordende forfattere har mulighet til å snakke med henne online og få sin videokonferanse lagt inn som en del av kurset. Og typisk nok, er man først medlem så får man oppdateringene også. Så nå sitter jeg her og ser på video;)

Det viktigste som er sagt om skriving her er imidlertid LES. Les god og dårlig litteratur. Les forskjellige genrer. Forsøk å forstå hvordan andre gjør det. Så setter du deg ned og gjør det bedre selv.

Om du ikke blogger allerede er det en smart start, tenker jeg. Det er en enkel måte å få respons på skrivingen og du kan selv legge inn press om du trenger det for å jobbe bra. Ingen blir flinke til noe de gjør sjelden, så sett igang med å skrive og dele. En dag har du skriveerfaring og bokmateriale nok til å tørre å kontakte et forlag.

Lykke til!

Jeg pleide å kjenne en flink forfatter. Han sa alltid; "Writing is rewriting".

Å skrive en bok er ikke gjort over natta, det er i hvertfall sikkert. Klart, det er de forfattere som gir ut en bok i måneden omtrent, men nå snakker jeg om oss vanlige dødelige. Jeg har så lenge jeg kan huske hatt lyst til å skrive bok. Hodet mitt er et eneste stort kaos av ufortalte historier. For ca. to år siden startet jeg å skrive, nå har jeg kommet til side 20...jepp, dette var ikke enkelt. Men jeg gir ikke opp. Jeg trur det handler om å finne den skrivemetoden som passer for seg, og bare begynne...gi aldri opp. Trenger man et par års pause slik som meg...så ta i hvertfall vare på det du allerede har skrevet. Som jeg sier så ofte til meg selv, det kommer sikkert til å ta meg femti år...men uansett da, så om femti år så står jeg der jo med boka mi i hånda. Så bare "go for it!"

Jeg skriblet for skrivebordskuffen i mange år, men på et eller annet tidspunkt bestemte jeg meg for fullføre noe. Uansett hva det var. Bare få noe ferdig og sende det ut i verden. Jeg tror ofte det kan lønne seg å begynne med et mindre prosjekt på den måten (i mitt tilfelle en novelle), og gjennomføre det. Nå skriver jeg både underholdningsromaner - serier, barnebøker og krim - så for meg er historien det viktigste. Jeg jobber med en ide i lang tid før jeg begynner selve skrivingen. Jeg må vite at ideen er god nok før jeg bruker en masse tid og energi på den. Noen ideer egner seg for bøker, andre for noveller, og de aller fleste hører hjemme i söppelkurven. Talent er selvsagt viktig, men det hjelper ikke hvis man ikke klarer å gjennomføre. JO mer du skriver, jo bedre blir du. Anbefaler alltid Stephen Kings bok om skriving - han gir gode råd og masse oppmuntring. Lykke til!

Vi er nok mange som går med en forfatterspire i magen.. :) Min største drøm er å stå med min bok i hånden, se den i bokhandlen og vite at noen faktisk vil lese min historie! :) Føler at jeg fortsatt er ganske ung, så jeg leker med ordene i en blogg i stedet, samler livserfaringer og andre kunnskaper, som etterhvert vil bli nyttig når man skal skrive. Holder på med et barnebokprosjekt nå, litt morsomt å bruke fantasien og slippe å sjekk kilder/rett/galt hele tiden! Men om det blir utgivelse gjenstår å se! Lykke til med din drøm, det er bare å ha tro på seg selv, og jobbe mot målet! :)

Den beste fantasyen jeg har lest

har så mangen tanker,ideer og følelser som skulle vert på papir:) har alltid hatt livlig fantasi,stor innlevelses evne og eg elsker å skrive. men har alt for liten tid og lite struktur til å klare å samle alt i en bok... drømmer om å skrive en helt fantastisk bok som når inn i hjertene til mennesker og som utretter noe godt:)

noen med erfaring/drømmer eller ideer om det samme?

Hei, jeg prøver å bli kjent med bokelskere-siden, og lurer på om det er en måte man kan skrive personlige notater knytter til bøkene man har lest, eller om alt man skriver blir synlig for andre?

Og så lurer jeg på om det ikke hadde vert en god idé å kunne legge til Videoversjon av bøkene, der dé finnes. I noen tilfeller har jeg sett filmatiseringen av en bok, og det irriterer meg at jeg ikke kan legge den til på bokelskere-siden min. Jeg kan jo legge til lydbøker så hvorfor ikke filmatiseringen? Er jeg den eneste som tenker dette?

Uansett synes jeg Bokelskere er et fantastisk nettsted. Det har fått meg til å begynne å lese skjønnlitteratur, noe jeg aldri trodde kom til å skje. Og nå elsker jeg å lese og er blitt helt hektet :D Kunne ønske det fantes et tilsvarende sted for film ♥

Det skjer jo tidvis slike pussige sammentreff som det jeg beskrev i lenken om "Drukkenskap". Og nå kom jeg på en liten historie til:

Da jeg skulle dra til fjells for en stund siden, dukket deler av et gammelt vers opp i hodet mitt, men jeg husket ikke hele og ikke hvem som hadde skrevet det: " ... i morgon skal jeg fara, langt opp i Gudbrandsdala ..." Jeg slo opp i diktantologier og søkte på nettet, tenkte kanskje det kunne være Edvard Storm, - men det var det ikke. Jeg spurte søsteren min, som mente det kunne stå i Elling Holsts barnerim, som vi hadde hjemme, og jeg var enig i at det nok var derfra jeg hadde det. Så tenkte jeg det kunne være artig å se igjen den boken og søkte på antikvariatenes hjemmeside, men der var den ikke å oppdrive. Så fant jeg den imidlertid i en nettbokhandel som nyopptrykk, - men tenkte at jeg fikk da styre meg, jeg har ikke barnebarn engang;)
En uke senere var jeg på Bjerkebekk (Sigrid Undsets hjem), - og hva lå og lyste mot meg på disken: Elling Holst! DA ble jeg nødt til å kjøpe den, og selgersken kunne fortelle at de hadde fått den inn akkurat samme dag!

Er det andre som har historier om pussige bok-sammentreff?

Ting var nok ikke verre før. Fremdeles utfører mennesker grusomheter hver eneste dag. Det er nok heller situasjonen mennesker befinner seg som avgjør graden av barbari, ikke tidsrommet. Krig, nød og andre ekstreme situasjoner vil slippe ut det verste i mennesket, uansett hvor mange fine ord og tanker vi har om etikk, menneskeverd osv.

Jeg tror heller det er INNHOLDET i BØKENE som er mer barbarisk nå enn før.

Hvis du hadde lest Wilbur Smith skrevet i 1960-tallsstil, så ville du fått bøker som var "spennende", "interessante" og "underholdende" i datidens sprogdrakt. Og noen ville sikkert også ha beskrevet hendelsene i boken som "barbariske". Men Smiths fortellerstemme ville IKKE ha vært så beskrivende som den er idag.

Internett, eller det at verden stadig blir mindre, betyr mye for hvordan forfatterne må uttrykke seg for å nå frem til leseren. I gamle dager var det nesten uhørt at et par som ikke var gift, kysset. Idag er det tilsvarende uhørt om ikke vi som lesere får være med inn på soverommet både en og ti ganger (og med DETALJER, må vite), uten at det er snakk om giftemål.

Det samme gjelder voldsskildringene.

Folk var ikke mer barbariske før, om noe så er vi mer barbariske nå fordi vi vet mer hva vi gjør. Men vi har blitt mindre reserverte i beskrivelsen av det.

Tror desverre ikke det var værre før i tiden, selv om jeg gjerne vil si det. Det var kanskje mer sosialt akseptert å være barbariske før i tiden og derfor ble det ikke holdt skjult på samme måte som nå. Hvis du sammenligner det som skjer i krig idag med de historiske romanene tror jeg du vil finne at verden desverre ikke er så ulik. Det kommer stadig frem avsløringer om nye forbrytelser som skjer i krigsherjede land som er minst like barbariske som det man kan lese om i bøkenes verden.

Bøkene jeg "hater" avbryter jeg, så slike opplevelser har jeg bare fra skoletida. Og det skal nok mye til før jeg tar opp igjen Fuglane av Tarjei Vesaas:) Vet det er kvalitetslitteratur og at historien har betydd mye for mange, men å bli pådyttet den i umoden alder vil jeg ikke anbefale. Husker jeg led meg igjennom både analyse og teaterstykke;)

Gravde fram en pensumbok fra i fjor, der står det litt om urban fantasy (og contemporary fantasy) i forbindelse med La den rette komme inn av JAL:

Handlingen i Låt den rätte komma in foregår i en nær fortid, i et virkelighetsilluderende miljø som det fantastiske bryter inn i. [...] Romanen er typisk for nyere trender i fantastisk litteratur, hvor handlingen stadig oftere foregår i samtiden eller i nær fortid, og gjerne i et bylandskap. Disse kjennetegnene er kjernen i contemporary og urban fantasy, jf. John Clute og John Grand (red) The Encyclopedia of fantasy.

Og litt senere:

Termen contemporary fantasy (CF) blir brukt til å beskrive fortellinger som foregår i samtiden i det som blir ansett for å være den virkelige verden [...] CF kombineres gjerne med urban fantasy (UF). Fortellingen foregår da, som betegnelsen tilsier, i et urbant landskap.

UF kan også foregå i en sekundær verden, men byen i seg selv som miljø må være sentral, ikke bare et bakteppe for handlingen.

I UF har de skjulte mystiske og overnaturlige vesnene og menneskene med overnaturlige krefter forlatt de landlige omgivelsene som preger mye av den eldre fantastiske litteraturen, og flyttet inn til byen.

Hentet fra Grenseerfaringer. Fantastisk litteratur i Norge og omegn av Gerd Karin Omdal.

Okey, nå er jeg enda klokere. Det føltes som om hodet holdt på å falle av da jeg la inn innlegget. (Mye å forholdet seg til), men etter alle svar føler jeg at jeg begynner å skjønne forskjellen. Syntes de i begynnelsen var så like, men nå vet jeg hva som er i fokus på disse forskjellige sjangrene. Så tusen takk for svar:)

Nydelig liten sak med kjente og ukjente perler fra fantastiske forfattere. Koste meg spesielt mye med Jules Verne!

Det mest overaskende ved denne boka er at etter å ha slitt/dratt/lest seg gjennom den første boka mest fordi forfatteren lover at fortsettelsen skal bli bedre, så blir man dratt inn i tre skjebner som virkelig tar tak i en.