Bokelskere.no

I tilfeller hvor du både har lest boken og sett filmen, - i hvilken rekkefølge gjorde du dét og hvilken likte du best?

Jeg leste boken: "Spis elsk lev" av Elizabeth Gilbert, og såg filmen like etterpå. Jeg elsket boken, men filmen kjedet livet av meg. Synes ikke den greide å formidle stemningen i boken og greide derfor ikke engasjere meg. Tenker at kanskje jeg hadde likt filmen bedre hvis jeg ikke hadde lest boken først. Men det vet jeg jo ikke.

Hvilke filmatiseringer syntes du var dårlige? Og hvilke filmatiseringer synes du ytte boken rettferdighet? Og har det noen gang skjedd at du faktisk har likt filmen bedre enn boken?

Boka og filmen "Appelsinpiken" er like bra. Filmen fanger Jostein Gaarders verden helt perfekt.

Det finnes et utall filmatiseringer av Victor Hugos "DE elendige", så langt har jeg ikke sett noen virkelig gode. En av de siste var en stor skuffelse, den franske tv-serie versjonen med Gerard Depardieu som Jean Valjean. Selv om Depardieus versjon nok er en mer menneskelig versjon enn bokas, er *Valjeans innrømmelse mot slutten av serien om at han er forelsket i sin adoptivdatter litt ekkelt etter mitt syn. Jeg synes på mange måter musicalen er den gjendiktningen som yter boken mest rettferdighet, selv om alle versjoner blir litt komprimert, er musicalen den som har klart å beholde mesteparten av persongalleriet og kanskje den som ligger nærmest Hugos visjon for romanen. Et tilfelle der jeg synes filamtiseringen er bedre enn boka er Ken Keseys "One flew over the Cockoos Nest", med Jack Nicolson i hovedrollen. Mye pga rollebesetningen gir denne ytterligere liv til fortellingen.

Harry Potter og de vises stein irriterer meg litt, kjenner jeg. Jeg skjønner at en må kutte, og det meste er bra gjort, men slutten er gjort om fra et lagarbeid til et Harry-superhelt-mesterstykke. Særlig irriterer det meg at Hermines rolle er redusert fra Ekstremt-Viktig/Helt-Nødvendig-bidrag til Hun jenta som er med helten. Og dem er det da vitterlig nok av i filmhistorien!

Kan være enig med deg der. Hermione er betydelig kulere i bøkene. Men slik synes jeg det er i alle filmatiseringene av de bøkene, karakterene blir plattere og kjedeligere.

Men av adapsjoner i Potter-serien, synes jeg the Goblet of Fire var aller værst. Der ble historien i filmen nesten totalt forandret.

Jeg liker den første filmen ganske godt, men er enig at den fjerde er dårlig. Den er bare helt forferdelig! Men jeg syns det begynte å gå nedoverbakke etter de byttet regisør fra tredje filmen.

Når det gjelder favoritt filmatisering tror jeg det er Ringenes Herre. Der leste jeg boka først. Jeg syns faktisk filmene er bedre.

The World According to Garp er ei god bok og en god film. De grepene som er gjort for å få en tjukk roman til å bli en film på egne premisser er veldig bra, særlig delen om den stumme jenta Ellen James. John Irving er involvert på manussida, og det er vel det som gjør det.

Noen av Wallander-filmatiseringene er bare merkelige. Brannmur, f.eks.

The Kite Runner så jeg for to dager siden, og jeg syns den var veldig dårlig i forhold til boken. Kan ikke forestille meg at de som ikke har lest boken skal få noe forhold til denne filmen eller forstå historien til samme grad - historien er god i seg selv, ja, men kan overhode ikke sammelignes med boka. Syns filmen hadde veldig dårlig fremstilling av forholdet mellom Amir og Hassan, til dels dårlige skuespillere, og visse momenter som i mine øyne var viktig i det store og hele var utelatt til fordel for momenter som var mindre viktige.

Ellers syns jeg at Dan Browns bøker har blitt godt filmatisert, særlig Angels & Demons.

The Time Travelers Wife la jeg fra meg etter 20 sider, men har et opptak av filmen som gikk på tv forrige uke jeg har tenkt til å se.

Solens rike (Empire of the Sun), regi Steven Spielberg. Basert på romanen av samme navn skrevet av J.G Ballard.

Må sees, må leses.

Sjelden at jeg syns filmatisering av bøker blir særlig vellykket. Men et hederlig unntak er La den rette komme inn av Ajvide Lindquist. Boka rørte meg dypt, og jeg syns man finner igjen den samme stemninga i filmen og karakterene som er med. Så nylig tv serien Pillars of the earth av Ken Follet og det var triste greier i forhold til boka syns jeg.

Så "La den rette komme inn" hjemme i stua forrige uke, og enig med deg i at den tar godt vare på bokas stemning.

Det gjorde egentlig filmen "never let me go" også, når man har hørt intervju med forfatteren om hva han ville med boka, og dét synes jeg kom tydeligere frem i filmen, faktisk (kanskje fordi jeg visste hvor han ville hen da).

Hei. Har ikke lest bøkene du nevner. Har sett filmen La den rette komme inn, men har ikke lest boka. Sies jo at boka har langt flere karakterer og behandler flere temaer enn det som kommer frem i filmen . Stemmer det ?

Boka har vel et par karakterer som ikke er med i filmen. Han ene (en tenåring som bor i naboblokka) er strengt tatt ikke nødvendig for filmen, selv om historien hans i boka er veldig god. Dessuten får du større innblikk i karakteren Håkan (han som Eli bor med), men det er kuttet drastisk, rett og slett fordi det ville blitt for sterk kost på film. Dessuten er det i boka en kort sekvens om hvordan Eli har blitt vampyr, som er kjempeinterressant og gir ekstra dypte til historien, men som er kuttet fordi.... jeg vet ikke egentlig, kanskje fordi det ville brutt for mye med den realistiske tonen i filmen. Eller fordi den ville vært vanskelig å filme på en god måte. Kanskje. Men ellers er filmen veldig trofast og veldig bra. Ingenting skjer som ikke skjer i boka osv.

Har akkurat sett Hodejegerne. Historien gjorde seg betydelig bedre på film enn som bok. Anbefales.

Er bare så enig. For første gang i mitt liv har jeg likt boka bedre enn filmen, noe jeg må si at jeg aldri hadde trodd jeg kom til å mene. Skuffelsen over boka var stor må jeg si. Den kom så vidt jeg husker ut relativt samtidig med at Mankell ga ut Kineseren. Og jeg mener at Mankell kom mye bedre ut av det å skulle skrive en bok utenfor krimsjangeren. Hodejegerne som bok var for "glatt og enkel" Men Aksel Hennie i hovedrollen som Roger Brown ga karakteren en dybde og flere dimensjoner enn det boka klarte å formidle. Også den kvinnelige hovedrolleinnehaveren gjorde imponerte stort og var for meg et ubeskrevet blad før denne filmen.

Av en eller annen grunn liker jeg å se filmen (hvis jeg kan velge) før jeg leser boka. Noen av de filmene som har imponert meg mest er :

The Shawshank Redemption (opprinnelig en kortroman- Rita Hayworth and The Shawshank Redemption). Noen få endringer ble gjort ( Red er ikke svart) , men ellers er tonen absolutt der. Sluttsitatene er nesten ordrett tatt fra boka.

Atonement ( fra McEwans roman av samme navn) Perfekt filming av en fantastisk roman. Har sjeldent hatet en oppdiktet karakter som jeg har hatet Briony Tallis. For en liten djevelsk jente!

Purpurfargen (Alice Walker)

Goodfellas ( basert på "Wiseguys" av N. Pileggi)

City Of God ( fra Paulo Lins barndomserindringer, vanskelig å komme gjennom)

Nattsvermeren ( Thomas Harris's roman er like fortreffelig som filmen)

Doubt ( basert på skuespillet av samme navn av John Patrick Shanley) Suverent skuespill på papir og suveren film .

Disclosure ( filmen var ikke helt like god som romanen til Michael Chrichton, men bedre enn jeg hadde håpet)

Skuffelser :

The Green Mile ( Stephen King igjen) Shake Hands With The Devil ( basert på memoarene til Roméo Dallaire) Geisha ( en enorm skuffelse) The Beach ( kanskje en de verste overføringene jeg har sett, et makkverk av en film)

Store forventninger til disse tre nedenstående filmatiseringene som skal komme i løpet av høsten:

Tinker Tailor Soldier Spy ( basert på boka av samme navn av John Lé Carre, regiseres av La den rette komme inns Tomas Alfredson) Snakkes allerede om Oscar til Gary Oldman. Traileren er den beste jeg har sett på mange år.

We Need To Talk About Kevin ( Tilda Swinton ser utrolig ut på traileren) Var storfavoritt til priser i Cannes, men nådde ikke helt opp.

Extremely Loud And Incredibly Close ( Tom Hanks gjør forhåpentligvis grei comeback)

Eg foretrekker å lese boken, før eg ser evt. filmatisering. Da danner eg meg egne bilder når eg leser. Så kan det jo være artig å sjå filmen etterpå, og kossen det da blir fremstilt. Men, boken è jo alltid best, etter min meining. Den beste filmatiseringen av en bok må jo heilt klart være BBC's filmatisering av Stolthet og fordom fra 1995. Nåke av det verste eg har sett av fimatiseringer av bøker eg har lest, må være de to versjonene av "10 små negerbarn" eg har sett, og Stolthet og fordom fra 2005.

Hvordan opplever du en film når du allerede kjenner slutten ? Jeg utsetter vanligvis lesinga av originalstoffet for å kunne få "payoff" fra filmen.

Jo, du è jo inne på et viktig poeng der. Eg foretrekker selfølgelig å ikkje vete kossen en film ender. Men, enda viktigere è det å ikkje vete kossen boken ender. Men, det beste hadde kanskje vært å få et veldig begrensa, midlertidig hukommelsestap mellom eg leser boken og ser filmen.. ;)

Jeg blir nesten alltid skuffet når jeg leser boka først og ser filmen etterpå. Spesielt ille synes jeg filmatiseringene av Kristin Lavransdatter var (der mangler jo viktige mennesker i handlingen!) og Dinas bok (for hvorfor i all verden er det ikke Gøril Mauseth som er Dina?? Hun er den eneste Dina i mitt hode, i alle fall! Og hva slags tøv er det å ha Gerard Depardieu i en film hvor det hadde vært mye bedre å plassere Paul Ottar Haga der, så alle kunne snakke norsk i en film fra tjukkeste Nord-Norge??).

Den eneste gangen jeg vet jeg har likt filmen like godt som boka, var Menn som hater kvinner. Har ikke fått sett de andre to enda, det kommer.

Og så likte jeg Mannen som elsket Yngve. Så filmen først og leste boka etterpå, og kom fram til at AKKURAT sånn ville jeg gjort det hvis jeg skulle laget film av boka. Bortsett fra at jeg ikke er noen filmskaper. Og bortsett fra at jeg likte både filmen og boka sånn passelig.

Jeg leste ; The Jane Austen book club og likte den ikke. Så derimot filmen og falt pladask. Ellers har jeg likt noen bøker så godt at jeg ikke vil ødelegge bilder jeg selv har i hodet , ved å se filmen.

Har akkurat sett filmatiseringen av Norwegian Wood. Mange år siden jeg leste boken, og eelsket den! Filmen er jo også fin, men ikke sånn som boken :) Men absolutt, en film verdt å se.

Den første Harry Potterfilmen likte jeg ikke så veldig godt da den kom. Jeg synes filmen ble en slags oppramsing av boka uten å gå i dybden på noen hendelser. Det som løfta filmen opp var musikken, den er helt fantastisk. Den andre filmen likte jeg mye bedre, jeg tror grunnen til det er at det hadde gått litt lengre tid siden jeg hadde lest bøkene så jeg ikke hadde masse detaljer friskt i minne som jeg syntes manglet. Da jeg så alle filmene om igjen ganske nylig, likte jeg alle ganske godt egentlig. Det var morsomt å se hvordan skuespillerne eldes og modnes.

Det har vært nevnt Ringenes Herre et par ganger i diskusjonen, og at filmene er tro mot boka. Der må jeg si meg helt uenig. Sjelden har jeg vært så skuffa som da jeg så Return of the King. Det var så mye som var forandra. Tenk at de klarte å gjøre om det som Tolkien skriver i forordet er det viktigste i hele boka, nemlig slutten..?

Jeg husker når jeg var 10/11 år eller noe, så hadde jeg nettopp lest Det gylne kompasset av Phillip Pullman, jeg elska bøkene, men så kom filmen og jeg kunne ikke vært mer skuffa, det virka som om de hadde endra deler av historien for å få den mer barnevennlig og det kjeda meg grenseløst. Men jeg har jo sett filmatiseringer som har vært utrolog brae og troe mot bøkene også da. En av dem er Ringenes herre, som noen har sakt før meg, utrolig bra bok og utrolig bra film, så nå gleder jeg meg bare til Hobbiten kommer! En film, eller i dette tilfellet TV-serie, som jeg syns er bedre enn bøkene er The Vampire Diaries. TV- serien er mye bedre enn bøkene, i boka så blir man nesten kvalm av hovedpersonen og kjærlighets forholdet mellom hovedpersonene Elena og Stefan er vanskelig å få tak i, også senere Elena og Damon. På TV kan det ikke sammenliknes, elsker serien!!

Filmatiseringen av Arthur Goldens bok Geisha likte jeg utrolig godt! For meg skal det noe til at en film blir slik jeg har sett det for meg i hodet underveis i boka. Men dette var en slik film. Flotte kjoler/kostymer og landskap og jeg opplevde at filmen var tro mot boka.

Likte også veldig godt Lady Chatterly's elsker på film.

Men filmene om Henning Mankells Wallander synes jeg ikke noe om. De jeg har sett har ikke forholdt seg til boka i det hele tatt. Og jeg var så frustrert og kommenterte det så mange gange under siste filmen jeg så at min mann til slutt sa tørt "enten så får du slutte å irritere deg eller la vær å se filmen"...

P.D.James,tvseriene med Adam Dalgliesh er like gode som bøkene. Jeg tror jeg leste bøkene etter at jeg så første episode som detektime eller påskekrim på NRK. Ellers så har jeg ikke lest mer enn en Harry Potter bok fordi jeg syns filmene er så bra.

The Time Travelers wife leste jeg først og så filmen etterpå og syns begge var nesten like gode. Det manglet noen detaljer i filmen som jeg følte burde vært med, men for all del en god film.

Ellers så er det mange filmer som aldri kommer på høyde med bøkene. Så noen episoder av Ken Follets Pillar of the earth, jeg syns det ble litt tamt og kjedelig i forhold til bildene jeg hadde i hodet etter å ha lest bøkene. Mens mannen min som ikke har lest bøkene syns de var mega bra.

Det er sikkert ikke lett å få til en film etter en bok på mange hundre sider og sørge for at alle er fornøyde. :O)

Jeg leste Tolkiens...Krigen om ringen ,for ca. 30 år siden...første gang...har blitt noen ganger siden det...men da filmene kom , strittet jeg imot av alle krefter....ville absolutt ikke se dem ,fordi jeg var så glad i bøkene.....me det gikk som det måtte gå...jeg så dem til slutt , og jeg må bare si at jeg ikke har angret et sekund...filmene var supre...de tok veldig godt vare på Tolkiens intensjoner...og skuespillerne var jo bare til å smelte helt for....så..det går an å lære gamle hunder å sitte...

"Resten av dagen" av Kazuo Ishiguro er en fantastisk historie. Jeg så filmen først og det gode samspillet mellom Anthony Hopkins og Emma Thompson er bare helt magisk. Den nærheten og sårheten som skapes mellom de to kan bare oppleves på film (eller virkelighet). Boken er grei nok, men klarer ikke å engasjere meg like godt.

Selv om Stieg Larrson filmene er veldig bra, så er bøkerne (som jeg leste først) enestående med sin detaljrikdom og spenning.

Åh!! Jeg glemte En by som Alice

Jeg leste boka i tenårene fordi mamma sa hun hadde den, da vi så filmen sammen. Den sitter i ennå for det om det er mer enn 15 år siden. Vet ikke om jeg burde se den filmen om igjen, for det kunne vel bryte fortryllelsen, men kanskje lese boka igjen?

Jeg syns filamtiseringene av Karin Fossums bøker med Konrad Sejer er flotte, jeg ser for meg skuespilleren når jeg leser bøkene hennes. Her har jeg sett tv først og driver og tar det igjen i bokform. Elskede Poona er favoritten, den finurlige dialogen mellom Konrad Sejer og morderen på slutten blir så inderlig godt uttrykt av skuespillerne, han som spilte morderen fikk sagt såå mye bare med ansiktsuttrykk - norsk film på sitt beste!!

Varg Veum ble bra på film, bedre enn bøkene..

Harry Potter MÅ bare i oppleves i begge format!! Kjempefan av begge deler!

Hollywood burde ta tak i Robin Hobb.. Det hadde blitt utrolig spennende med dagens teknologi!

Ble visst bare de positive opplevelsene her.. Men jeg har kommentert et par steder til da;-P

En Veum som ikke snakker bergenser har jeg ikke klart å få meg til å se... men har lest mange av bøkene.

Synes boka Ps i love you var knall god!!! Jeg ble veldig skuffet da jeg såg filmen, den var utrolig dårlig når jeg hadde lest boka først!

Jeg liker Varg Veum filmene mye bedre enn bøkene. Prøvde meg på den siste boka, men måtte legge den fra meg. Det ble på en måte ikke riktig ;-)

Filmatiseringen av Stolthet og Fordom med Colin Firth som Mr. Darcy er neeeeeesten like god som boka. Og det skal litt til....

og vi er mange, mange som er enige med deg i det.

Min "all time favorite" Elsker den serien og burde muligens vurdere å lese boka. Elizabeth Bennet fremstår som sterk, klok og veldig sjarmerende..Mitt forbilde. OG så har vi Mr Darcy i Colin Firths skikkelse som er uimotståelig :) somsagt må nok ta meg tid til å lese boka, men serien er bare helt fantastisk for oss som liker britisk kostymedrama, aristokrati og selvstendige kvinner som ikke lar seg pille på nesen.

Dersom du likar serien bør du absolutt lese boka! Kan aldri tenke meg du blir skuffa. Boka gir eit endå betre inntrykk av forholdet mellom dei ulike karakterane. Spesielt syns eg Mr og Mrs Bennet sitt forhold blir godt skildra i boka.

Heilt einig! Boka formidler dei ulike karakterane, og forholdet mellom karakterane, betre, men BBC-filmatiseringa er likevel veldig god! Filmen med Kiera Knightly og co når ikkje BBC-serien opp til anklane ein gang! Eg syns den nyaste filmversjonen framtstilte omgjevnadane til Lizzy og familien som litt sjuskete, huset var mørkt og dystert. Dette får ein ikkje inntrykk av i boka.

Dønn enig!! Den andre filmatiseringen (den som er spillefilm, ikke serie) irriterer meg, for det meste der blir jo feil!! Det var oppfattet som tøsete på den tiden å gå med håret sånn, de har ikke detaljene riktige nok, skuespillerne virker bleke og kraftløse, ikke som de fargerike, sterke personlighetene godeste Jane skrev om..

Jeg har aldri opplevd å like en filmatisering bedre en boken. Blir veldig ofte skuffet over filmene. En film jeg husker som jeg ble ekstra skuffet over var "Da-Vinchi koden". Likte boka veldig godt, og gledet meg til filmen med Tom Hanks i hovedrollen, og ble SÅÅÅ skuffet. Synes filmen hadde en dyster og mørk framstilling, som jeg ikke klarte å kjenne igjen i det hele tatt fra boka.

Har ennå ikke lest Dan Brown, han er altfor populær for tida.. Skal om et par tiår når det har stilnet.. Men jeg har sett filmen, på tross av at jeg ikke liker Tom Hanks, og den bare beviser at jeg hadde rett: Jeg liker fortsatt ikke Tom Hanks.. Jeg sovnet!

Jeg liker best å lese boken før jeg eventuelt ser filmen. Det er fordi boken gir bedre personskildringer og kan gå dypere inn i historien. Jeg liker å ha denne bakgrunnsinformasjonen før jeg ser filmen og syntes jeg får større utbytte av filmen når jeg ser den.

Selv om filmen bygger på bokens historie så blir ofte filmen vinklet litt anderledes. Elementer fra boken blir utelatt og nye blir lagt til.

Jeg elsket boka om Ringenes Herre og her syntes jeg filmen ble like god :)
Det samme kan jeg si om Drageløperen og Stieg Larsson sin trilogi.

Er nok ikke like stor filmelsker som jeg er bokelsker :)

A clockwork orange synes jeg ble til en bra film. Jeg så filmen først og leste boka etterpå men likte faktisk filmen bedre enn boka. Det samme med Twilight. Ikke at Twilight filmene er det helt store heller, men de er langt bedre enn bøkene synes jeg. The shining med Jack Nicholson og Rose red er to filmer fra Stephen King jeg faktisk synes er fantastiske. To av mine favorittfilmer faktisk.

De filmene som er bra, men som allikevel har skuffet meg er Narnia filmene. Filmene er underholdene og spennende, for all del, men de viker så fra bøkene at jeg nesten ikke kjenner igjen historien til tider, og det synes jeg er veldig synd.

Ellers kan jeg si at jeg synes de aller fleste bøker som blir filmatisert er dårlige. Stephen King er vel mesteren i å lage dårlige filmer av bøkene. Kanskje med Pet cemetary som det ultimate eksempel. Det var en ordentlig dårlig film. Jeg synes også filmene DaVincikoden og Engler og demoner var elendige. De gikk fra å være bøker med spennende teorier og fascinerende fortellinger til å bli hodeløse actionfilmer.

Jeg synes å huske at "Som en klovn ser det" der jeg leste boken først og så filmen etterpå, og hadde en opplevelse av å se akkurat det jeg hadde forestilt meg da jeg leste.

Har akkurat sett Catch me If You can, med Leonardo DiCaprio. Filmen er basert på boka med samme tittel av Frank Abagnale Jr. Etter å ha blitt imponert over historien og skuespillerprestasjoner i filmen bestilte jeg boka, og selv om jeg ikke ble skuffet så følte jeg at filmen var så bra at jeg ikke trengte å lese boka.

Frank Abagnale var med som konsulent og har selv sagt at filmen er ca 80% riktig, det som er endret er familiedynamikken og selvfølgelig har de vært nødt til å kutte ned og fjerne noen hendelser.

Boka var bra, men filmen var veldig bra, mye takket være Leonardo DiCaprio og hans evne til å "bli" karakteren han spiller.

Filmatiseringen av "Drageløperen" er svært vellykket ved at den følger boken slik du husker den. Jeg likte filmen kjempegodt, og den yter absolutt boken rettferdighet.

Den utmerkede norske regissøren Morten Tyldum uttalte i et intervju om filmproduksjonen av Nesbøs Hodejegerne at det å lage en film basert på en bok er som å skrive en ny bok basert på den samme ideen eller historien.

Det er vanskelig å sammenlikne to så ulike uttrykksformer som bok og film. Filmen må sees som et helt nytt kunstnerisk uttrykk, en helt ny fortelling. Derfor blir spørsmålet om hva som er best eller hvilken film som yter en bok mest rettferdighet litt vanskelig for meg å forholde meg til.

Jeg synes Grishams Firmaets mann var en spennende bok. Jeg synes også at filmen var bra. Hva som var best, nei det er det helt umulig å si.

Jeg er fristet til å sitere de to eslene som sto i åsene bakenfor Hollywood og gnagde på hver sin filmrull. Den ene spurte den andre om han syntes det smakte godt og den andre svarte at han egentlig likte boka bedre.

Jeg leste "True Grit" tidligere i sommer, og har sett filmen nå denne uka. Jeg har aldri tidligere opplevd at en film så til de grader har truffet det jeg så for meg da jeg leste boka. Svært bra!

"Gutter er gutter" var en helt grei bok,syntes jeg. Ikke noe terningkast 6, men ok. Da jeg så filmen fikk jeg mye bedre inntrykk av historien, takket være gode skuespillerprestasjoner.

Da jeg leste Millenniumtrilogien var jeg oppslukt fra første side i første bok til siste ord i tredje bok. Jeg likte filmatiseringen like godt som bøkene.

Filmen "Hulebjørnens klan" derimot klarte ikke å fange meg på samme måte som boka hadde gjort et par-tre år tidligere.

Gutter er gutter likte eg og best i filmversjon, men trur i grunn det er fordi eg ikkje er så begeistra for Nick Hornby sine bøker. Historiene er bra, men likar ikkje skrivemåten. Dessuten likar eg den litt "slemme" versjonen av Hugh Grant :)

"Gutter er gutter" leste jeg hele boka, men med "High fidelity" avbrøt jeg lesingen før jeg kom halvveis. Det er mange år siden, så jeg husker ikke nøyaktig hva det var som gjorde at jeg ikke likte "High fidelity". Men da jeg så filmen avbrøt jeg den også. Det betyr vel kanskje at jeg ikke likte historien, men jeg mener å huske at jeg opplevde begge bøkene som noe tungleste.

Når det gjelder Hugh Grant liker jeg både den "slemme" og "snille" utgaven jeg da:D

Elsker "Gutter er gutter" (filmen), men har ikke lest boka. Kanskje jeg skal droppe det? Enig at det er flotte skuespillerprestasjoner i filmen. Vet ikke om boka hadde klart å få fram den samme flauheten som jeg følte på vegne av flere av karakterene i filmen. Utrolig komisk/flau og rørende film.

Er også enig med deg om Hulebjørnens klan. Filmen var ikke bra. Selvfølgelig en utfordring å lage en film med handling som nesten ikke har dialog. Med kommentatorstemme og det hele fikk den nesten preg av en slags dokumentar. Kanskje en bok de burde droppet å filme. Men bøkene var jo utrolig populære på det tidspunktet, så noen trodde vel det var en god ide. Mulig de tjente noe penger på den, men noen klassiker ble den ikke.

Etter min mening går du ikke glipp av noe særlig dersom du dropper å lese "Gutter er gutter". Historien er fin, men den har du jo allerede fått med deg i filmen. Det kan hende du heller vil bruke tiden din på en annen bok -

Modesty Blaise-filmen fra 60-tallet er grusom og har veldig lite med boka å gjøre.

Jeg husker at jeg har tenkt at denne filmen var faktisk bedre enn boka, men nå husker jeg selvfølgelig ikke hvilken det var.

Jeg prøvde meg på Sprängaren av Liza Marklund, men kom ikke så langt - det var altfor pratete stil for meg - for mye dillete utenomsnakk. Filmen derimot syntes jeg var ganske bra.

Stardust er en ganske bra filmatisering av Neil Gaiman sin bok ved samme navn. Man har selvsagt hoppet over noen ting, men slik er det alltid når man lager film av bøker.

Dårlig filmatisering; Dune av David Lynch er til tider dårlig, bla. fordi man har gjort Harkonnens ekstra ufyselige istedenfor å fokusere på hvor intelligent og utspekulert ond baronen er:) Miniserien fra 2000 er mye bedre:)

Leste "Tatt av vinden" som fjortenåring - så filmen mange år senere. Begge deler veldig bra, men på hver sin måte! Skuespillerne levendegjorde personene stort sett slik jeg hadde sett dem for meg. De hoppet over ett av Scarletts barn og kuttet i vei, men det fungerte. Boka bærer alderen bedre enn filmen, kanskje, men jeg er glad i begge :)

Så "Et rom med utsikt" på kino og ble veldig veldig betatt, en av mine yndlingsfilmer! Det tok vel en stund før jeg fikk tak i boka, "A room with a view" av E.M. Forster. Når jeg leste den, ble jeg ikke skuffet, jeg følte at jeg fikk en utdypning av filmen.

Bok og film hånd i hånd i disse to tilfellene altså!

Første gang jeg så filmatiseringen av "Bridget Jones' dagbok" var jeg imidlertid IKKE begeistret. Jeg likte boka kjempegodt, virkelig morsom, tøff jente og veldig engelsk. Det ble helt feil at amerikanske Renee Zellweger skulle spille hovedrollen. Ikke bare nasjonaliteten (som gjorde at jeg følte dialogen ble tilgjort engelsk), men utseendet hennes var feil. Dessuten gjorde de Bridget mye mer "søt og klossete", mer tannløs, mindre farlig. Hun ble liksom forandret fra en tøff og realistisk figur til en romantisk-komedie-type som jeg følte forrådte hele ideen med boka! Men - så kom den i reprise på tv - igjen og igjen. Og da kunne jeg se film-Bridget adskilt fra boka, og se at fortellingen slik de hadde laget den også fungerte.... Selv om den ikke er LIK boka eller stemningen der.

Las "Saras nøkkel" når den kom ut ifjor sommar. Synest det var ei god ide/story, men skrivekunsten til Rosnay er til å gremmast over. Klisje på klisje, både språkmessig og særskilt av notidas persongalleri. Filmen derimot likte eg godt, og syns den er betre enn boka!

Har hørt en annen si akkurat det samme som deg ang. Kaptein Corellis mandolin ;-)

Bøkene til Brontë-søstrene framstår for meg som umulige å filmatisere. Jeg har sett tonnevis av filmatiseringer av Jane Eyre, Wuthering Heights pluss en tv-serieversjon av the Tenant of Wildfel Hall, og i all hovedsak har dette vært fæle og triste saker. Stort sett har skuespillerne, manuset og selve adapsjonen vært så grimt, følelsesløst (rettere sagt dødt) og så lite trofast mot hovedverket at det vrenger seg inni meg. Mulig jeg reagerer slik fordi jeg har så ekstremt sterkt forhold til bøkene, men likevel... jeg synes det er pinlig. Jeg forstår at elementer av bøker ofte må kuttes ut når de skal filmatiseres, men stort sett synes jeg at de vektlegger helt feil ting, mens viktige scener er utelatt.

Riktignok spiller Juliette Binoche og Ralph Fiennes i en veldig trofast versjon av Wuthering Heights, men der synes jeg skuespillerne er så miscasta at det er fælt å se på. Hva de tenkte når de plasserte en fransk, sofistikert skuespiller i rollen som en over-emosjonell bondejente fra Yorkshire vil jeg aldri forstå.

Derimot har skuespilleren Timothy Dalton spilt i to Brontë-innspillinger, med en intensitet som er romanene virkelig verdige. En gang som mr. Rochester i en bbc-serie av Jane Eyre fra 1983: her er adapsjonen faktisk perfekt, og Dalton kunne ikke spilt rollen bedre. I tillegg spilte han Heathcliff i en versjon av Wuthering Heights fra veldig tidlig 70-tall. Hans tolkning er igjen perfekt, selv om adapsjonen tidvis er rar - i hvert fall på slutten. De gangene jeg ser filmen, har jeg det med å skru av filmen ca 10 minutter før den er ferdig, fordi jeg anser slutten for å maltraktere en av litteraturens største mesterverk.

Jeg liker din innstilling.

Har du sett BBCs nyinnspilling av Jane Eyre? Den går på kino nå. Jeg likte den godt - i motsetning til alle andre versjoner jeg har sett før. Og så er filmen velsignet fri for kjente kjente ansikter - jeg har verken sett hun som spiller Jane eller han som spiller Mr. Rochester tidligere.

Jeg har sett den, ja, og synes den er helt ok, og definitivt ikke av de værste innspillingene (selv om BBC's overnevne tv-serieversjon med Timothy Dalton overgår den med mange mil). Fotoet var nydelig, og det var gode skuespillere. Synes svakheten ved denne versjonen, om jeg skal pirke, var at de kuttet ned så ekstremt på Bertha Masons påvirkning på omgivelsene (jeg elsker karakteren Bertha Mason, veldig fascinerende). Slik filmen nå ble lagt opp, dukket hun litt opp fra "out of the blue", mens i boka er hun evig nærværende. Selv om Jane hele tiden tror det er Grace Poole, riktignok, men selv henne er så og si fraværende i filmen - noe som gjør hele den delen av historien relativt uklar.

Når det gjelder skuespillerne, vil jeg nok ikke kalle dem ukjente (uten at jeg mener å pirke for mye, og jeg beklager om det virker slik): Mia Wasikowska har vært å se i to store filmer de siste to årene som begge fikk oscar-nominasjoner og priser: The Kids are Allright og Alice in Wonderland. Hun er ung, men har allerede masse erfaring og kan hevdes å ha en svært lysende karriere foran seg. Navnet Michael Fassbender er kanskje ikke så kjent i Norge, men har lenge vært umåtelig populær (og et aldri så lite sex-symbol) i hjemlandet Irland og i Storbritannia. Bare de siste tre årene har han vært å se i hele seks filmer på norske kinoer. Judi Dench trenger vel ingen større introduksjon.