Jeg ønsker meg tilbake til dengang bokhandler var bokhandler..da jeg var barn og hadde spart mine kroner og kom til byens minste butikk, (virket det som), med hyller på alle kanter, bøker og atter bøker, papir, penner og konvolutter hadde også en liten plass, men det var bøkene som dominerte. I dag er det vel bare brukthandlerene som har noe som ligner på dette. Så det er mitt ønske, mer bøker hos bokhandleren, muligens også lavere priser for da vil de kanskje selge fler bøker. :O)

???

Åhh, der dukket det opp enda en bok jeg leste for lenge siden. Bibliotekarene og Benji! Tenk at jeg kunne glemme den - som gjorde slikt inntrykk at jeg til og med kalte opp katten min etter Flaggerkatten Miromurr!

Jeg tar poenget ditt, men jeg er uenig i tolkningen av det første budet. Det skal godt gjøres å ta det budet som noe annet enn at Gud ikke tåler rivaler av noe slag. Man kan da fint respektere noen og la være å baktale dem selv om man liker andre mennesker i tillegg. Man dømmer ikke fordi om man tror på andre guder. Budet passer ikke akkurat for den flerkulturelle moderne staten.

Det er nok mye i bibelen som kan tolkes mer abstrakt, men de tolkningene trenger ikke å være særegne for kristendommen.

Denne siden er positiv fra ende til annen. For bokelskere er dette den optimale nettside. Tenk dere, over 15000 medlemmer, bare det bekrefter vel sidens berettigelse og brukervennlighet. Min umiddelbare reaksjon er: ingen ulemper, bare fordeler

De tre første budene handler om Gud og er derfor ikke interessante for ikke-religiøse. "Du skal hedre din far og din mor" er stort sett et godt råd, men det finnes nok av tilfeller hvor foreldrene ikke fortjener å bli hedret. "Du skal ikke bryte ekteskapet" vil i mange tilfeller være et ekstremt dårlig råd. "Du skal ikke tale usant om din neste": hvis det er et kriterium som må holdes for å komme til himmelen tror jeg de færreste kommer seg dertil. Med mindre hvite løgner er ekskludert (men det står det selvsagt ingenting om). "Du skal ikke begjære din nestes eiendom" (eller ektefelle): dette er impulser vi ikke klarer å kontrollere. Selvfølgelig kan man begjære sin nestes eiendom. Problemene oppstår hvis man prøver å svindle sin neste, ikke ved begjæret.

Problemet er at budene er absolutte. Det finnes ikke rom for feil - og i de fleste samfunn vil det finnes mange gråsoner. De eneste to budene som er viktige for moderne samfunn er:

"Du skal ikke slå ihjel" og "du skal ikke stjele".

Bibelen har gitt oss mye interessant lesestoff. Selv er jeg fremdeles medlem av statskirka, til tross for at jeg regner meg som agnostiker. Mine (etnisk) norske venner befinner seg på skalaen mellom pinsevenner til sterkt overbeviste ateister. Av og til har jeg noe flåsete sagt at Bibelen inneholder “alle” historier som noensinne er fortalt. Her finner vi kjærlighet, hat, død, liv, tro, mistro, fordømmelse, aksept.. og ikke minst mange juicy historier. Hva med han som ville ofre sin sønn for Gud, han som drepte sin egen bror, han som foretrakk den bortkomne sønn og på den måten sviktet den trofaste sønnen, han som ville gjøre alt for den herlige Batseba eller Samson som lot seg lure til å la seg klippes, og slik mistet sin kraft… For ikke å snakke om Maria Magdalena. Mord, utukt, hor, fiendskap: alt finnes i denne boka.

For meg er Bibelen et oppkomme av fantastiske historier, som jeg gjerne leser. Det er ikke uten grunn at disse historiene, foruten det for mange hellige budskapet, har gitt inspirasjon til så mange forfattere, som igjen har gitt oss lesere fantastiske og ikke minst psykologisk interessante bøker. Som litteraturelsker ser jeg det som nødvendig å ha en viss kunnskap om Biblenes tekster for å kunne tolke og forstå enkelte forfattere og verker.

Som menneske, og kanskje spesielt som kvinne, har jeg likevel ganske store problemer med å lese denne bokas ord bokstavelig (jeg er blant annet litt for glad i å snakke høyt i forsamlinger til å gjøre det). Jeg tror heller ikke at de ti bud er mer enn menneskeskapte læresetninger som trenges for at ethvert samfunn skal kunne fungere. I så måte er vel de fleste grunnlover i den “kristne” verden tuftet minst like mye på humanistiske prinsipper som kristne…

Uansett: Bibelen er interessant på mange vis. Det er for meg fascinerende at mange mennesker tar dens ord bokstavelig og mener de kommer fra Gud, samtidig synes jeg det er viktig å lese boka, både for å forså andre (troende) mennesker og for å forstå litteratur som er tuftet på den.

Asimov er kanskje science fiction-sjangerens novellemester, med Larry Niven hakk i hæl. Denne samlingen er intet mindre enn et bevis på nettopp det. Tekstene er fascinerende, tematikken vid og menneskene vakler mellom nesegrus beundring og skepsis til teknologiske mirakler. En bok som kan leses om og om igjen uten å miste glansen.

Har hun lest noe av Douglas Adams ennå? Hitch-hiker's Guide to the Galaxy, Dirk Gently's Holistic Detective Agency, begge med oppfølgere.

Har ikke lest den på norsk, men synes den er veldig bra på engelsk. Har hørt den på lydbok også (engelsk) og Brendan Fraser gjør en utrolig god jobb, er som skapt til å lese Blekkhjerte! Historien blir faktisk enda mer levende når man hører på ham.. Så hvis du synes engelsk er greit anbefaler jeg deg å prøve deg på lydboken:)

Jeg er ikke helt sikker på hvor lærerik denne boka er. Den blander fakta og fiksjon, og du bør nok ta begge deler med ei klype salt. Men den spennende er den uansett!

Det minner meg om bokselgeren som gikk fra dør til dør på landet og tilbød bøker, men fikk svaret: "Nei takk, vi har bok!"

Jeg er overveldet av alle disse internasjonale "dagene" vi skal belemres med. Denne varianten tror jeg trygt vi kan være foruten.

Den eneste boka jeg har lest i voksen alder der versaler spiller en vesentlig rolle, er Irvings En bønn for Owen Meany. (All direkte tale fra Owen er satt med store bokstaver, for å illustrere den spesielle stemmen hans - og det virker!)

Om krigens meningsløshet

For å få fullt utbytte at denne boka, er det viktig med noe bakgrunnskunnskap om den. Hemingway var ambulansesjåfør under første verdenskrig, og i den forbindelse så han mye elendighet forårsaket av krig. Han opplevde på nært hold hvor lite heroisk krig var, hvordan opplevelsene ødela mange for resten av livet og hvor meningsløst alt egentlig var. Dette har han skildret i to bøker - i første rekke i "Og solen går sin gang", som han debuterte med, og i neste rekke i sin andre bok "Farvel til våpnene", som anses som nærmest selvbiografisk.

Boka vakte naturlig nok oppsikt da den utkom, fordi det fra før av var opplest og vedtatt at det å delta i krig var forbundet med heltestatus. I Hemingways bøker er det ikke mange helter - bare desillusjonerte, skuffede og kyniske mennesker. Begge bøkene handler for øvrig om det man den gangen kalte "den tapte generasjon".

Amerikaneren Frederic Henry har vervet seg frivillig til den italienske hæren under andre verdenskrig. Han jobber som ambulansesjåfør på grensen mot Østerrike-Ungarn, og hadde nok forventet noe annet og mer heroisk av krigen. Mens han er på perm, møter han sykepleieren Catherine Barkley, som er engelsk. Mellom dem oppstår det sterke følelser, og det eneste Henry egentlig ønsker er å starte et liv sammen med henne, langt borte fra alt som heter krig.

Senere blir Henry såret og brakt inn til et sykehus i Milano. Der møter han atter Cathrine Barkley, og han skjønner at hun er og blir kvinnen i hans liv. De stjeler seg til hete stunder sammen på nettene når de fleste sover, og alt som betyr noe er stundene de får sammen. Den dagen Catherine blir gravid, bestemmer Henry seg for å desertere. Han vil bort fra all elendigheten sammen med henne. Spørsmålet er imidlertid om de klarer å komme seg over til Sveits tidsnok ...

I tillegg til å være selvbiografisk samt at den avkler de fleste myter om det å være soldat i en krig, er "Farvel til våpnene" også noe så sjeldent som en kjærlighetsroman for menn. Forholdet mellom Frederic Henry og Catherine Barkley er intenst og lidenskapelig, men er like fullt fortalt på manns vis - uten for mye dikkerdarier og romantiseringer. Kim Haugen passet veldig godt som oppleser av denne boka, fordi han på en måte slentrer gjennom den, litt likegyldig der dette er på sin plass, passe fandenivoldsk andre steder og inderlig der dette var naturlig.

Det er ikke veldig mange år siden sist jeg leste "Farvel til våpnene", men jeg husket likevel svært lite av den. Og sånn synes jeg ofte at Hemingways bøker er. For det er som regel ikke den ytre handlingen som står sentralt - mer formidlingen av stemninger. Det ligger mye mellom linjene, for Hemingway er knapp i stilen og overlater mye til leseren selv. Selv om boka er blitt tolket til å handle om krigens meningsløshet, fremstår ikke dette som noe klart politisk budskap i den. Uansett - dette er ikke den av Hemingways bøker som har gjort størst inntrykk på meg, og jeg veksler mellom å ville gi den en sterk firer eller svak fem´er på terningen. Når jeg like fullt ender med terningkast fem er det i første rekke språket som er avgjørende. Men kanskje er dette en bok som noen burde ha forsøkt å få oversatt på nytt? Det har jo vist seg at mange av de gamle oversettelsene ikke holder helt mål når det kommer til stykket ...

Nå er det litt vanskelig for meg å si hvorfor akkurat du leser. Jeg for min del leser nok litt av alle de grunnene du nevner. I det siste har jeg fått en større hang til sakprosabøker og det er nok særlig på grunn av læringen. Det er utrolig mye spennende som finnes i bøker, også er bøker så kjekke å bære med seg rundt, dersom man skulle få uventede ventepauser (eller kjede seg om du vil). Har jeg først lest en, blir jeg gjerne nysgjerrig på et lignende tema, som jeg kanskje ikke hadde noe interesse for i utgangspunktet.

Fra tidlig av var jeg fast inventar på biblioteket (du veit du er der ofte når bibliotekaren bare plotter inn navn og fødselsdato, mens de sier "Hei, Mari") og da var det gjerne virkelighetsflukten jeg var på jakt etter. Det å leve seg inn i en annen verden var magisk, særlig fordi det gjerne satte egne tanker og følelser i kontekst.

Så oppsummert. Jeg leser hovedsakelig for læring og glede, litt mindre for språk (men det har mye å si for om hvor godt jeg liker boka), litt for å fylle dødtid og ikke så mye for å si at jeg har lest dem. Dessuten er bøker et flott smalltalk evne om man havner med andre lesehester:)

Nå for tiden har jeg kjøpestopp. Det klarer jeg å overholde selv om fristelsene står i kø. Prioriterer bøker jeg venter på, som skal komme ut i år. Om jeg venter til jeg får de til en rimeligere pris - tror jeg at jeg vil gjøre. Her er det smalhals for tiden.

Rick Riordan gjøre historiefortellingene så herlig levende! Fantastisk måte å lære om myter og historie på. Han er suveren. Gleder meg til neste bok kommer

Boka inneholder på sett og vis tre deler. Den første delen er rene striper, de fleste av disse var nye for meg (vi abonnerer på flere norkse tegneserieblader, men ikke M, siden vi ikke er så glad i bi-seriene i bladet, og M-stripene får vi jo uansett i og med at vi kjøper alle album og bøker), og jeg kan med glede avsløre at jeg til stadighet humret høyt, blandt annet over stripen jeg serverte som smakebit i går. Jevnt over holder materialet en svært god kvalitet.

M er kanskje ikke en serie for “hvem som helst”, den er spekket med kulturreferanser – til det man gjerne kaller “nerdekultur” – og i tillegg inneholder mange av stripene interne referanser til andre striper slik at det rett og slett blir umulig å fatte poenget om man ikke har lest stripa det refereres til. Jeg skal ærlig innrømme at det slett ikke er alle referansene jeg tar heller, enkelte av stripene framstår derfor som helt meningsløse for meg (det var riktignok få av disse i denne samlingen), men jeg har ingen problemer med å akseptere det til gjengjeld for de stripene som til de grader treffer spikeren på hodet.

Del to består av “Mads tegner og forteller”-sider som jeg innbiller meg har vært på trykk i M-bladet. Jeg mener å ha sett noen de gangene jeg har sett på bladene. Del tre består av det samme konseptet, men sider som tilsynelatende er satt sammen for denne bokens skyld. Begge disse delene består altså av gamle striper med en kommentar fra tegneren. Noen av kommentarene er nesten like morsomme som stripene, og i det hele tatt er dette en “bonus” ved bokutgivelser framfor avisstriper som jeg setter stor pris på. Det er ett problem i denne boka at et par striper gjentas både i det jeg oppfatter som del 2 og del 3. Det gjelder ikke mange striper og kommentarene er forskjellige (og vel verdt å lese), men det gir ett litt klønete inntrykk.

Hadde jeg vært redaktør hadde dette vært noe jeg hadde ryddet opp i. Jeg tror også med fordel delen med nye striper kunne vært splittet i to, slik at leseren hadde fått noen fler nye striper helt på slutten av boka også. Det hadde gitt en bedre “spenningskurve”, for å bruke det uttrykket.

Innvendingene mine er likevel stort sett tekniske, og uttrykker overhodet ikke misnøye med det kunstneriske innholdet i boka. Jeg er svoren M-fan, noe som slett ikke endres av denne boka, og vil gjerne benytte anledningen til å ærklære min kjærlighet (platonisk sådan) også til Madammen. Hun er ei grepa dame. Å lese M føles ofte litt som å lese om eget samliv, bortsett fra at det varierer hvilken rollefigur jeg identifiserer meg med. (Og vi er vel ikke fullt så sprø. Tror jeg.) En av sekvensene som kommenteres er en gammel stripe med scenariet “dersom Madammen ikke hadde møtt M” og “dersom M ikke hadde møtt Madammen”, som er aldeles herlig.

Har blogget overstående - og viser frem bildet Mads Eriksen tegnet i vårt eksemplar under signering lørdag - på bokbloggen min her: http://www.sandlund.net/bookblog/2011/10/m-%e2%80%93-marzan-og-opars-juveler-mads-eriksen/

Jeg kommer nok til å unngå codex-serien fremover, har blitt skuffet hver gang.