Viser 96 svar.
«StudentBibelen - Apps for livet»
En hjelp til å lese Bibelen, forstå det du leser og finne det du trenger når du trenger det!
Til alle som måtte ønske å finne litt mer ut om Bibelen og gjerne vil ha litt hjelp til å finne fram i den og forstå hva den har å si om sentrale og aktuelle tema, vil jeg anbefale «StudentBibelen - Apps for livet» (Bibelforlaget/Hermon 2012), en studieutgave av Bibelen-Guds Ord, oversatt (fra den bestelgende NIV Student Bible - over 4 mill. solgt - med Philip Yancey som forfatter av studienotatene) og tilrettelagt for norske forhold av undertegnede og med bidrag fra et solid team unge, norske kristenledere og skribenter. StudentBibelen kan kjøpes i de fleste bokhandlere, eller ved henvendelse direkte til undertegnede :)
Men jeg får si takk for meg i denne diskusjonen nå :) Ser at Niclas som opprinnelig postet saken er veldig ung, og jeg vil jo ikke såre noen.
Bibelen har gitt oss mye interessant lesestoff. Selv er jeg fremdeles medlem av statskirka, til tross for at jeg regner meg som agnostiker. Mine (etnisk) norske venner befinner seg på skalaen mellom pinsevenner til sterkt overbeviste ateister. Av og til har jeg noe flåsete sagt at Bibelen inneholder “alle” historier som noensinne er fortalt. Her finner vi kjærlighet, hat, død, liv, tro, mistro, fordømmelse, aksept.. og ikke minst mange juicy historier. Hva med han som ville ofre sin sønn for Gud, han som drepte sin egen bror, han som foretrakk den bortkomne sønn og på den måten sviktet den trofaste sønnen, han som ville gjøre alt for den herlige Batseba eller Samson som lot seg lure til å la seg klippes, og slik mistet sin kraft… For ikke å snakke om Maria Magdalena. Mord, utukt, hor, fiendskap: alt finnes i denne boka.
For meg er Bibelen et oppkomme av fantastiske historier, som jeg gjerne leser. Det er ikke uten grunn at disse historiene, foruten det for mange hellige budskapet, har gitt inspirasjon til så mange forfattere, som igjen har gitt oss lesere fantastiske og ikke minst psykologisk interessante bøker. Som litteraturelsker ser jeg det som nødvendig å ha en viss kunnskap om Biblenes tekster for å kunne tolke og forstå enkelte forfattere og verker.
Som menneske, og kanskje spesielt som kvinne, har jeg likevel ganske store problemer med å lese denne bokas ord bokstavelig (jeg er blant annet litt for glad i å snakke høyt i forsamlinger til å gjøre det). Jeg tror heller ikke at de ti bud er mer enn menneskeskapte læresetninger som trenges for at ethvert samfunn skal kunne fungere. I så måte er vel de fleste grunnlover i den “kristne” verden tuftet minst like mye på humanistiske prinsipper som kristne…
Uansett: Bibelen er interessant på mange vis. Det er for meg fascinerende at mange mennesker tar dens ord bokstavelig og mener de kommer fra Gud, samtidig synes jeg det er viktig å lese boka, både for å forså andre (troende) mennesker og for å forstå litteratur som er tuftet på den.
Dette er et av de beste og mest reflekterte innlegg jeg har lest her på bokelskere på lenge. Det er velskrevet og dine ord underbygger dine standpunkt. Det står respekt av denne teksten. Jeg har lest innlegget flere ganger. Tror flere vil bli inspirert til å lese bibelen. Takk Anja.
Tusen takk, det var veldig hyggelig å høre! Prøver jo å få fram mine meninger på best mulig måte ;)
Jeg er enig med det meste du skriver, og har selv et ønske om å lese bibelen en dag. Jeg har lest deler av den, men jeg har aldri lest hele verket sammenhengende. I fjor gjorde jeg et forsøk, men jeg begynte på gamletestamentet, og den begynnelsen kan neppe kalles god litteratur.
En ting jeg er uenig med er at de ti bud er gode læresetninger for alle samfunn. Noen få er nok det, men de fleste er ganske urelevante for dagens samfunn.
Jeg har heller ikke lest hele Bibelen ennå, men jobber med saken. Det er artig at du nevner GT: en av grunnene til at jeg ikke greide å lese Tolkiens Silmarillion, er at oppramsingen av slekters gang minnet meg alt for mye om deler av nettopp det gamle testamentet. Men: de fleste av Bibelens virkelige interessante historier er å finne i denne delen...
Jeg er enig med deg i at noen av de ti bud kan virke lite relevante i dag (i alle fall om en oversetter dem direkte og uten kontekst). Grunnen til at jeg nevnte dem, var at det et annet sted i tråden (om jeg ikke husker feil) ble hevdet at de var grunnlaget for vår grunnlov. Mitt poeng var at grunnloven (minst) like mye er tuftet på et humanistisk syn.
Etter hva jeg forstår så er humanistisk syn inkludert i de 10 bud. Summen av alle bud = medmenneskelig.
De tre første budene handler om Gud og er derfor ikke interessante for ikke-religiøse. "Du skal hedre din far og din mor" er stort sett et godt råd, men det finnes nok av tilfeller hvor foreldrene ikke fortjener å bli hedret. "Du skal ikke bryte ekteskapet" vil i mange tilfeller være et ekstremt dårlig råd. "Du skal ikke tale usant om din neste": hvis det er et kriterium som må holdes for å komme til himmelen tror jeg de færreste kommer seg dertil. Med mindre hvite løgner er ekskludert (men det står det selvsagt ingenting om). "Du skal ikke begjære din nestes eiendom" (eller ektefelle): dette er impulser vi ikke klarer å kontrollere. Selvfølgelig kan man begjære sin nestes eiendom. Problemene oppstår hvis man prøver å svindle sin neste, ikke ved begjæret.
Problemet er at budene er absolutte. Det finnes ikke rom for feil - og i de fleste samfunn vil det finnes mange gråsoner. De eneste to budene som er viktige for moderne samfunn er:
"Du skal ikke slå ihjel" og "du skal ikke stjele".
De ti bud kan også brukes, da i mer abstrakt tenkning. Dermed opererer de i større omfang. F.eks. 1 bud du skal ikke ha andre guder enn meg = hva skjer når vi baktaler noen, da dømmer vi ergo inntar vi guds plass!
Jeg tar poenget ditt, men jeg er uenig i tolkningen av det første budet. Det skal godt gjøres å ta det budet som noe annet enn at Gud ikke tåler rivaler av noe slag. Man kan da fint respektere noen og la være å baktale dem selv om man liker andre mennesker i tillegg. Man dømmer ikke fordi om man tror på andre guder. Budet passer ikke akkurat for den flerkulturelle moderne staten.
Det er nok mye i bibelen som kan tolkes mer abstrakt, men de tolkningene trenger ikke å være særegne for kristendommen.
Utruleg mange flotte forteljingar i Bibelen, og ein del tema og historier har inspirert forfattarar frå store deler av verda. Berre tenk på "Øst for Eden"....
Som du ser av svaret under , er det forteljinga om Kain og Abel som dannar bakteppet for handlinga - sjalusi mellom brør - og det i to generasjonar. Boka har vore filma , meir enn ein gong - trur eg - ma med James Dean i hovudrolla..Ei bok som er vel verdt å lese
En av bøkene til nobelprisvinneren John Steinbeck. Tittelen henspeiler på historien om Kain og Abel, og boka handler (blant annet) om en far som favoriserer en av de to sønnene sine.
Jeg synes Bibelen er interessant fordi mine forfedre har forholdt seg til disse tekstene i tusen år. Det at det er en gammel historiebok er jo også et moment, men det finnes flere gamle skrifter jeg ikke har tenkt å sette meg inn i, f eks fra India og Kina. Men jeg synes det er interessant å se hvordan bibelen har forandret og formet samfunnet vårt gjennom tidene, hvordan teksten har vært brukt og misbrukt til å holde folket nede for eksempel.
Det at man var fattig og at samfunnet var urettferdig, skulle man bare godta, for Gud hadde jo laget det sånn... Gudfryktigheten og redselen for helvetes fortapelse var et fint verktøy i hendene på prester og andre øvrighetspersoner.
Jeg skulle gjerne vært like smart som Moses! Her virret han omkring med en gjeng uregjerlige tullinger som bare skapte splid og ufred i flokken. Etter hvert skjønte han at han rett og slett ikke hadde autoritet nok - "slutt å krangle!" ropte Moses - men de lot som om de ikke hørte ham. Til slutt ble han så lei at han tok seg en fjelltur i all ensomhet. Der oppe satt han og grublet på hvorfor det var så vanskelig å få folk til å høre på fornuft. Ideene hans var jo så gode! Tydeligvis skjønte ingen det, men om han bare kunne tvinge dem til å følge noen enkle leveregler, ville jo alle få det mye bedre. Hm....men hva om han hentet inn en høyere autoritet? Hva om han sa at disse levereglene kom fra selveste GUD? Full av iver ga Moses seg til å hakke inn ord i stein, han grublet og tenkte, hvordan få sagt det viktigste, på en litt gudeaktig måte? Etter å ha bestemt seg for ti regler - mer ville bli vanskelig å huske, selv om han hadde mye på hjertet - eliminerte han reglene ned til en passelig håndfull, og hakket i vei.
og resten vet vi...... :)
Joda, de fleste, men det er jo leveregler som finnes i de fleste organiserte samfunn. Før kristendommen kom til Norge var det jo også lover om tjuveri, drap og mened, for eksempel. Det var jo ikke noe nytt som kom med religionen fra Midt-Østen, akkurat...
Men det farligste budet, som har skapt mye ufred i verden, er jo budet om at man ikke skal ha andre guder enn bibelens gud.
Tror du virkelig ikke at det var slik det skjedde med Moses, nei? Jeg tror nok religion bunner mye i kontrollbehovet og maktønsket hos mennesket. Det kan du se gjenta seg gang på gang blant moderne sektledere. Bare du får folk til å tro at du har gud på din side, kan du gjøre så og si hva som helst! Amerikanske presidenter er også ute på den galeien...nazistene hadde gud på sin side...jada. Da trenger man bare en gjeng godtroende mennesker, og vips kan man starte en sekt, en krig, eller bare rett og slett kontrollere menneskene.
Jeg er ingen tvileren Thomas - jeg kan godt tro på ting jeg ikke ser. For eksempel på elektrisitet, radiobølger, det uendelige universet, bakterier og mye annet - men det er fordi forklaringene til disse fenomenene er logiske. Dessverre mangler alle religioner jeg hittil har vært borti LOGIKK. Og da går det bare ikke.
Min teori er at det finnes stort sett to måter å bli religiøs på. Den ene er at man blir opplært til det fra barndommen av, den andre er at man "finner gud" som erstatning for annen avhengighet som f eks rus, eller andre problemer. De aller fleste har nok blitt lært tro fra barndommen, indoktrinert fra så tidlig alder at det er vanskelig å fri seg fra som voksen. De som blir frelst i voksen alder, har ofte hatt det de kaller en barnetro. For oss som har vokst opp i trosfrihet, er det veldig vanskelig å begynne å tro. Tror jeg.
Hva jeg tror? Gud, slik både Bibelen og kristne framstiller ham, er helt ulogisk. Umulig å tro på, fordi det ikke henger sammen i det hele tatt.
Ta dette med at troen skal frelse mennesker fra helvete, for eksempel. Finnes det noe bedre maktmiddel i hendene på skriftlærde, prester, sendebud fra Gud? Husk at det ikke er slik at mennesker SELV ser Gud, alle som lever i dag har hørt om Gud fra et annet menneske. Alt bygger på muntlig overlevering. Hvordan kan vi vite at denne troen ikke er diktet opp av noen som har sett alle fordelene religion kan gi den som er på riktig side av alterringen?
Nyhet fra NRK. Jesus sto opp fra de døde og levde i India til han ble 80år,ikke dårlig.
Joda, kan være enig med deg i noe av det du skriver, som at "Troen har du inni deg, som innlevd overbevisning". At det er dette som er en definisjon på det å tro. Og en så dyp overbevisning er ofte ikke mottakelig for endring...
Men alle har ikke en slik tro. Hvor mange tror ikke på grunn av frykt? Frykt for et brennende helvete (selv om troen på et helvete flere steder er avskaffet så ligger det dypt i mange likevel), frykt for utestengelse fra ulike religiøse samfunn og/eller egen familie, frykt for ensomhet, livet osv.
Vi skal alltid være varsomme med å godta det andre forteller oss uten selv å tenke, fundere, sette tingene i perspektib og selv komme fram til en konklusjon. "Forfatteren" som du skriver, dvs Guds ord bør ikke være unntatt dette, vi har tross alt fått en fri vilje. For det meste i Bibelen kan tolkes, fram og tilbake, opp og ned, vris på, tillegges egne meninger, uansett hvor ekstreme de kan være! For hvorfor finnes det ørten ulike tolkninger på "alt" i Bibelen?
Jeg vil si at som roman og kunst er Bibelen fantastisk, som det flotteste bilde. Her kan man tolke og finne "noe" som passer til alle og enhver, og som i kunsten så kan en finne ulike meninger "bak" ordene, alt etter hvilke ståsted en selv har. Men som en "faktabok"?
Har aldri noensinne lest så mye kvasitull på en gang som du presterer her..'
Poenget med en vitenskapelig teori er at det skal være mulig å teste den om og om igjen. Falsifiseres den ikke etter å ha blitt testet uttalige ganger så er den sterk. Da har man all grunn til å tro at teorien er sann. Man tror ikke blindt på vitenskapelige teorier, det er kun religioner som driver med blind tro.
Religion er enklest, vitenskap er komplisert... det er gjerne derfor så mange foretrekker religion.
Forskere må redegjøre for forskningsprosessen. De sier aldri til noen som spør at det er for komplisert for andre å forstå. Slike påstander kan du ikke komme med.
Så du mener at det ikke absolutt alle kan forstå er humbug? Om jeg skjønner alt eller ikke er urelevant. En forsker redegjør for prosessen og de som har tid og interesse kan sette seg inn i det.
Hvis Gud skapte verden, hvem skapte Gud? Hvis Gud ikke trenger å bli skapt, hvorfor trenger verden å bli skapt? Gud-teorien er en særdeles dårlig teori, som ikke forklarer noe som helst.
De troende virker på meg mye sikrere på at de VET at Gud finnes - enn det jeg er på at ingen Gud finnes. Jeg TROR ikke at han finnes, men hvordan kan jeg vite det?
Forskjellen er vel at de kristne og mange andre religiøse er fryktelig opptatt av troen, og legger stor vekt på at mennesker skal tro. Jeg tror ikke det er viktig i det hele tatt, og ser ingen logikk i det - hvorfor skal det være så fint og belønnes så høyt å tro?
Tja.. som jeg ser det kan det finnes fundamentalister på begge sider. Jeg har møtt på folk som fordømmer alle som tror på en Gud, og folk som tror blindt på Gud og fordømmer alle som ikke gjør det. For meg står menneskeverdet i sentrum: det er viktig for meg at alle mennesker har rett til å tro og mene det de vil – så lenge det ikke går ut over andre. Jeg er ikke den rette til å stå som dommer ovenfor noen, enten de mener dette eller hint.. Og la meg legge til: de fleste jeg har møtt, enten den dreier seg om mennesker fra den kristne eller den ateistiske siden, er svært aksepterende for andres livssyn..
Spennvidden mellom de ulike synene har gitt grobunn for mang ei interessant bok, og flere vil nok komme. Det er ikke uten grunn at Gud ble erklært død av noen forfattere – tenkt så provoserende og på samme tid frigjørende det måtte føles…
Tror nok at troen er sterkere enn ikke-troen. De troende ser det jo blant annet som et problem hvis de begynner å tvile, trøster hverandre med at det er menneskelig å tvile, men man må jo tro (formulert som å bli frelst, ta i mot Jesus osv) for å komme til himmelen. Dermed har de et sterkt incentiv for å holde på sin tro. Vi ikke-troende har jo liksom ingenting å tape! Det er jo ikke slik at jeg plutselig kommer til helvete hvis jeg slutter å tro på Big Bang og evolusjonen for å bli hindu....
Jeg har sett troende bli redde for tvil. Men jeg har aldri sett noen ikke-troende bli redde for tanken på at gud kanskje finnes! Det er jo en spennende tanke, det er jo derfor jeg diskuterer her. Kan det finnes en gud? Da jeg var tolv, prøvde jeg veldig hardt å bli troende - inspirert av en kristen lærerinne på skolen som delte ut gullkantede Jesus-bilder. Leste i bibelen hver dag og begynte å be aftenbønn. Dessverre fungerte det ikke. Etter lang tid fant jeg ut at jeg egentlig ikke trodde på det, og jeg ga opp prosjektet med en siste aftenbønn - nå har jeg banket på din dør i flere måneder, men ikke fått noe svar - så om du vil ha meg, får du komme til meg. Jeg har venta i 35 år :)
Å nei, forskere tror jo ikke blindt på vitenskapen - i form av andres teorier! Du burde lese "A short history of almost everything" av Bill Bryson, den leser jeg nå. Utrolig lettlest og underholdende, blant annet om alle vitenskapelige teorier og oppdagelser gjennom tidene - hovedsakelig om jordas tilblivelse så langt jeg er kommet. En forsker mente f eks at skyggene på månen skyldtes insektsvermer! Ikke så mange tror det lenger :)
Men religionen og bibelforståelsen har jo vært gjennom veldig mange revisjoner også. Noen bibelvers tas svært bokstavelig, mens andre får lov å synke hen i glemsel - øye for øye, tann for tann er vel ikke helt i tiden...f eks...
Les boka til Bill Bryson, som jeg nevnte et sted her (A short history of nearly everything). Her forklarer han bl a Big Bang for oss "dummies". Du lærer også mye om hvordan forskere jobber, noe som du kanskje ikke vet så mye om? Absolutt en viktig bok!
Jeg stiller meg i grunnen likegyldig til det religiøse i bibelen, men store deler av den er jo utrolig godt skrevet og er en fryd å lese bare av den grunn (f.eks. skapelsesberetningen og juleevangeliet).
I tillegg har beretningene og mytene blitt brukt av svært mange store forfattere opp gjennom historien, så det er gode grunner til å ha en viss kjennskap til bibelen for å få større utbytte av det man leser av annen (skjønn)litteratur, jfr. innlegget om "Øst for Eden". For øvrig en av Steinbecks aller beste romaner.
Stort sett er det vel sånn at det er en motsetning mellom tro og viten. Har en følelse av at begrepene hører til to ulike dimensjoner, dvs. viten(skap) hører til en menneskelig dimensjon, mens tro hører til en dimensjon vi ikke kan vite noe om. Da blir det helt irrelevant å forsøke å bevise at gud finnes ved å ta i bruk våre (natur)vitenskapelige metoder.
For å prøve å uttale kort hva jeg mener:
Den som tror vet at han / hun tror. Den som vet, tror at han / hun vet.
Mja. Men jeg vet jo at jeg ikke vet hvordan telefoner og radio og tv og biler og universet virker... Jeg forstår jo ikke disse tingene, men forklaringene virker logiske. Problemet med religøse "forklaringer" er at de ikke virker logiske.
For eksempel aner jeg ikke om jorda faktisk er rund, men jeg tror at det er sant fordi det virker logisk. (Man kan reise rundt den, bilder som sies å være tatt fra rommet viser at den ser rund ut osv).
Men dette har jeg visst sagt i et tidligere innlegg :)
Skulle hatt flere stjerner for den.
Det finnes ikke noe helvete bare "himmel". Jeg tror på de 10 bud, som vår grunnlov er tuftet på. Jeg anser meg som hverdags-kristen, fikk se kristendommen praktisert da jeg bodde på internat dreven av irske nonner. Hvorfor jeg nevner at er irske? Det er/var stor forskjell. Der jeg bodde var de jordnære og veldig imøtekommende, spesielt hvis jeg var syk. Å være hverdags-kristen er å være seg selv på godt og vondt mao et ordinært menneske. Å være utsatt for fristelser vil være å høste erfaringer og som er en del av livets lærdom. Man høster i skjæringspunktet godt/vondt.
Har alltid tenkt at HVIS jeg hadde vært kristen, ville jeg vært katolikk. Mye morsommere med alle helgenene, rosenkransen og bønnene, skriftemålet og korsets tegn - og så de vakre kirkene!
I am a Christian/Buddhist. Crhistianity tells you to love your neighbor like yourself. Buddhism says that there is no self. Keeps me off the hook!
Jeg oppfatter at de katolske setter kirken i sentrum og deretter samfunnet - uten å være bedre enn andre vel å merke. Vi protestanter setter samfunnet først - gløtter litt på kirken. Det kan være pga. maktmisbruket fra prestene før i tiden. Eller pga det det kristelige pietistiske samfunn da spesielt på Vestlandet, der alt er synd. Huff og huff. De fleste av oss er døpt og konfirmert i kirken ergo så er det en del av vår identitet. Men jeg er ikke så begeistret for "søndags-kristendommen" for å si på den måten.
Jeg er døpt, og hva jeg spøkefullt kaller "tvangskonfirmert" etter lange og harde diskusjoner i heimen! Eget barn får velge en evt dåp selv ved voksen alder...
Vel for si det på en annen måte så har jeg til gode å oppleve her hjemme i Norge at en prest slår av en vits på talerstolen. Der gjør de i England og da husker man preken etterpå som har relevans til hverdagen man lever i nå. Da vil jeg begynne å gå i kirken. :)
Da skulle du ha vært i kirken i hjembygda mi. For noen år siden fikk vi en ny, voksen - men ung - prest, med mye futt i. Krøllete, halvlangt hår (prest med rockefot), vinnende vesen og mye humor. Han har dratt spøker og vitser på prekestolen, til og med under julegudstjenesten. ;) Kjempepopulær både blant ungdommer og voksne, de eneste som ikke helt har sansen for ham er vel den aller eldste generasjonen, som er vant med det trauste og gravalvorlige...
Eg kjenner òg til nokre slike prestar. Gode til å kombinere humor og alvor.
Har aldri lest så mye tull på en gang, som du presterer på fem linjer. Se deg rundt!! Hva ser du? Krig og elendighet,fattigdom, ja noen lever hele livet med skylapper og bare tror....
Men den diskusjonen hører neppe hjemme her på bokelskere.
Hvorfor ikke? Ditt innspill føyer seg til et der noen spurte om litteratur fra Israel og det ble konkludert med samme begrensning. Men litteraturen er da både politisk og religiøs og forholder seg til et samfunn og en samtid. Det må da kunne diskuteres? Og om Bibelen er sann eller fiksjon er da et av humaniora og samfunnsfagenes mest sentrale spørsmål. Innemellom er vi på sida i våre innlegg, men jeg synes det er bedre enn at noen skal begrense forumet på vegne av andre:)
Beklager at det jeg skrev kunne være litt forvirrende:)
Det var et svar til deg og andre innlegg som er ment som veiledere for hva som skal omtales og ikke her inne. Jeg er forsåvidt enig med deg i at tro og tvil har andre forum hvor dette sikkert hører mer hjemme. Samtidig er jeg redd for at folk skal begrense seg for mye i innleggene i sine i frykt for at noen skal mene "at dette ikke passer her inne."
Jeg synes innlegg om religion er å regne som andre tekster eller ikke, er spennende og mener det også hører hjemme i litteraturdiskusjoner. Og dette med sannhet og å tro at noe er sant har jo også berøringspunkter til samtiden. Jeg tenker f.eks på Knausgård.
Det andre eksemplet jeg brukte fra Israel- tråden (beklager at jeg ikke klarer finne den og vise til den i farten) var at noen avbrøt det de oppfattet som en politisk diskusjon. Jeg mener imidlertid at jeg har nytte av å forstå konteksten, politikken, når jeg skal forsøke å avgjøre om litteraturen om konflikter er god eller ikke. (jeg var ikke aktivt med i tråden.)
Og ofte ligger det mye politikk bare i begreper som oppfattes som upolitiske, f.eks forskjellen på å si "begge sider eller parter i konflikten" kontra å si "den okkuperte parten og okkupanten". Slike begrepsvalg var foretatt alt i åpningen, men det var det ingen som reagerte på. Dermed blir det litt en smakssak når noen sier "stopp".
Jaja, vet ikke om dette ble veldig mye tydligere.
Jo, jeg forstår deg nå, og er langt på vei enig i at også bokelskere bør ha en viss takhøyde når det gjelder diskusjoner av ymse slag. Men personlig ville jeg oppfatte det som brysomt hvis det kommer for mange ytringer om bokelskeres forhold til bibelen og sin tro. Da mener jeg på det personlige plan, altså den enkeltes religiøse ståsted, forhold til Gud, opplysninger om livssyn o.s.v. For meg er det viktig at dette nettstedet forholder seg "nøytralt" til slike spørsmål. På samme måte som det uinteressant hvilket politisk ståsted den enkelte har.Men det som kunne være interessant er å utveksle erfaringer/synspunkter på bibelen som et litterært verk. Hva slags forhold har den enkelte til denne " verdens mest solgte bok". Dette kan gjøres uten at man røper "grad" av egen religiøsitet. For meg vil det føles klamt hvis vi blir altfor personlige her inne.
Jeg synes ikke det er brysomt med forhold til tro og politikk. Nettstedet er vel nøytralt selv om vi som enkeltpersoner ikke er det? Jeg synes slett ikke politisk ståsted er uinteressant. Bøker om politikk og samfunn er det mange av her inne, og det er jo interessant å vite hvor folk står når man leser hva de skriver. En ihuga FrP-velger vil kanskje være kritisk til en bok om Arbeiderpartiets historie, mens en hedning som meg vil være kritisk til bøker om religiøse åpenbaringer og troens bevis. Jeg mener ikke at man MÅ fortelle om sine personlige meninger og livssyn, men det er helt greit om man toner flagg i slike saker. Alt kan diskuteres :)
Mener du forresten at det er forskjell på Palestina/Israel-konflikten og andre kriger? Kan man si hva man mener om borgerkrigen i Somalia, Vietnam-krigen og alle krigene i gamle Jugoslavia, eller er det generelt kriger/"væpna konflikter" vi ikke skal snakke om? Det blir jo veldig rart, synes jeg.
Jeg overså ditt spørsmål vedr. kriger. Hvorfor den aktuelle konflikt ble tatt opp er at den ble nevnt et eller annet sted i tråden her. Har ikke noe imot å diskutere konflikter/kriger i verden. Men som sagt: diskusjoner her på bokelskere mener jeg, prinsipielt, bør være knyttet opp til aktuell litteratur og bøker som skal diskuteres. Dette har heller ikke vært noe problem. Så langt mener jeg at "bokelskere" på en fin måte mestrer denne balansen. Men situasjonen dukket opp i denne tråden, og jeg ønsket derfor å gi mitt prinsipielle syn på saken. Kanskje ble det bare forvirrende og dumt.
Jeg har selv lest bøker fra ulike politiske partier og synes det er interessant og lærerikt. Mine bokhyller rommer politikk fra " venstre til høyre" fløy. For ikke å virke altfor stivbeint ( er kanskje blitt oppfattet slik av enkelte nå) er jeg ingen urimelig person. Er åpen for det meste, liker å diskutere det meste, er glad i mennesker uavhengig av tro og politisk ståsted og jeg holder fast ved at det bør være god takhøyde her på bokelskere. Men min rasjonelle måte å tenke på tilsier " alt til sin tid og til sitt sted". Herved er punktum satt fra meg i denne diskusjonen.
Nei stivbent synes jeg absolutt ikke du virker:) Jeg tror også det bare er nyanseforskjeller i ditt og mitt syn på dette. Og mitt hovedpoeng var ikke mest det du skrev, men en generell motstand i mot at det blir lagd for mange uskrevne regler om hva som skal være lov her inne. Jeg er helt enig i at diskusjonene må ha utganspunkt i boka som tas opp eller temaet. Det synes jeg tro har til Bibel, og politikk har til litteratur som er politisk. Og så får det være opptil hver enkelt hvor mye en flagger av ståsted. Mener forøvrig at det kan være mye god analyse å bidra med om konflikter uten at en trenger å "velge side".
Dette er noe som gjelder oss alle, derfor blander jeg meg inn i diskusjonen.
Jeg mener det må være greit å ytre både religiøse og politiske standpunkter her inne, uten at man behøver å tre de ned over hodet på folk eller være ufin og respektløs.
Jeg er (siden jeg antagelig begynte) enig i at tro og tvil også kan diskuteres, og synes at det passer bra når man diskuterer Bibelen. Prøver å si det jeg mener uten å være støtende eller frekk på noen måte, og akseptere at vi alle har forskjellige meninger! Hvis ikke, hadde det jo blitt utrolig kjedelig å diskutere :) Religion er et av mine favoritt-temaer å diskutere, jeg synes det er interessant og viktig, selv om jeg er ikke-troende, men man må trå litt varsomt. Særlig overfor unge mennesker.
For øvrig liker jeg godt digresjonene her inne på bokelskere! De kan være like interessante som det egentlige temaet i blant :)
Personlig føler jeg at det mest interessante med bibelen er at den er det kristne synet på verdenshistorien.
Den avviker ikke så veldig mye fra det jødiske synet (om du ser bort fra hele det nye testamentet, selvfølgelig), men den avviker ikke så mye fra koranen heller. (om du ser bort fra sånne ting som at det er avvik når man beskriver hvem som egentlig var den eldste sønnen, og hvem en eller annen hendelse EGENTLIG skjedde med.)
Det er interessant at en historier som har så mye til felles kan skape så mye splid og elendighet.
Kristne, jøder og muslimer har også samme Gud, selv om de velger å tilbe ham/henne/det på forskjellig vis.
For en stund siden var det en serie filmer av mannen som laget den hamburgerfilmen (tror jeg... han som spiste bare junkfood og filmet forfallet), som plasserte ulike mennesker i situasjoner de aldri ville trodd de ville være i (homofobe som bodde hos homofile osv). Her var det en erkekristen som ble plassert hos muslimer. Og som hadde store problemer med å gå inn i moskeen fordi han aldri hadde skjønt dette med "samme gud".
Og det ER trist at man klarer å lage krangler om hvem som er mest religiøs når man har samme utgangspunkt.
Jeg syns derfor det der litt vanskelig å tro at de tror på samme Gud.
Akkurat.
Og siden du som representant for et opplyst folk med rett (og i mine øyne også langt på vei en plikt) til å forstå og lære om ulike religioner har problemer med å se "samme gud i religionene", så sier det seg selv at de som bare lærer om "sin" gud og religion har enda vanskeligere for å se det.
Da er det bare nødt til å bli bråk.
Jeg klarer ikke å tro på Bibelen som Guds ord, til det inneholder den så mye grotesk, så mye vondt, så mye urettferdighet, - og alt etter sigende i henhold til Guds vilje.
For meg er Bibelen en historiebok, verken mer eller mindre, en interessant historibok vel og merke.
Har faktisk lest Bibelen fra perm til perm, selv om det begynner å bli noen år siden. Nettopp derfor så vet jeg også hva jeg har sagt nei til:-)
Det samme her. Den er lest. For 3 år siden tok jeg igjen for meg nytestamentet som et prosjekt ( min mann og jeg). Bibelen er interessant lesning. Men jeg står fast ved at ingen her inne har behov for kunnskap om mitt religiøse ståsted.
Selvfølgelig er det ingen som har behov for å vite ditt religiøse ståsted, men om andre ønsker å opplyse om sitt ståsted så synes jeg det burde være greit og. Om du ikke ønsker å diskutere noe så er det enkleste å trekke seg unna og overlate diskusjonen til de som er interesserte.
Helt enig. Det siste ord er kommet fra meg i denne diskusjonen. Men det er uansett verdt å vite at det finnes flotte nettsider for politiske og religiøse diskusjoner.
Det var den beste saklige grunnen jeg har hørt (lest). Hadde jeg fått det til skulle du fått mange flere stjerner.
Bare denne lille setningen , kan gi tusen tanker og enda flere ord. En litteratur , skrevet av en forfatter , alle mener noe om.
Grunnen til at vi har saa mange religioner, er at gud ble skapt i de forskjellige samfunns bilder, og bibelen er bare historien om et trossamfunn. Hvis bibelen virkelig var guds ord, ville han ha tillatt undertrykkelse av kvinner og minoriteter, ville han ha tillatt slaveri og drap? En slik gud passer ikke inn i mitt liv!
Bibelen er skrevet av menn. Som vi nå vet har kirkens menn lagt til og trekket ifra vedrørende evangeliene. Vårt samfunn er bygget på de 10 bud. Noe som kan virke enkelt, men dersom man tenker litt etter og ved å ta forskjellige briller på gir de oss flere budskap.
En ting er ihvertfall sikkert, man må ikke ha et personlig forhold til Gud eller kristendommen for å lese bibelen. Som alle de bøker man bør lese før man dør, bør Bibelen være en av disse. Men utfra det du skriver her, Chat Noir, forstår jeg at det har du. Tolkningen av den vet vi jo er veldig forskjellig ut fra øynene som "ser". Men interessant lesning er den vel for de fleste. Dessuten har vel ikke Niclas gitt uttrykk for noe som helst i innlegget sitt. Og utfra dagens diskusjonstråd leser han mye annet også.
Meningene er vel noe delte på det punktet...
Sist sett
