Jeg tror jeg kunne ha skrevet. Hvis jeg hadde hatt råd til å bruke fire år på noe ingen gidder å prøve å selge. Det har jeg jo ikke.
Hvorfor det?
Ja de starter dyrt men så synker prisene, har man is i magen og leter litt , får man billige bøker på nett og i butikkene. Jeg kjøper sjelden en bok til full pris.
Og en glimrende anledning til å finne både gode og billige bøker. Så løp og kjøp :-)
Jeg synest mammutsalget har tapt seg de siste årene, det gjelder både på pris og titler. Det er første gang på mange år jeg ikke skal forhånsbestille, jeg stikker heller innom på salgsdagen.
Før så tømte bokhandlerne lageret sitt av usolgte bøker ut i butikken, nå er de fleste halvgamle bestselgere.
Jeg savner å gjøre et varp, ikke bare ang. pris, men også når det gjelder å finne ukjente eldre bøker, og var en heldig var de gode også.
Å, det gjorde godt å klage litt...hehe
Mtp. pris har jeg det også. Flere av mammutbøkene så jeg på salg hos Norli til en mye billigere penge for to uker siden. Kjøpte noen av dem der også.
Likevel, jeg greide jo ikke å styre meg denne gangen heller... Det ble forhåndsbestilt noen bøker i natt, selv om jeg har ørtenhundreogsnørti uleste liggende fra før av. Det er noe med ordet "mammutsalg" som gjør at fornuften kobler ut hos meg... ;)
Nå har vel svært mange her inne allerede fått med seg at Caroline er en meget entusiastisk libris-ansatt. Og hun er stort sett flink til å minne oss om dette. (At hun er ansatt, altså. At hun er entusiastisk ser de fleste greit av postene hennes.)
Hvis vi først skal begynne å stille krav til "edruelighet" blant trådstarterne (og -deltagerne) så ville jeg heller ha startet oppryddingen blant forfattere som roser egne bøker uten å si at de har skrevet dem. (Nei, jeg kommer ikke til å gi eksempler, jeg vil ikke henge ut enkeltpersoner. Og jeg har absolutt INGEN problemer med dem som sier "se denne boken jeg har skrevet, den er fantastisk".)
Personlig bruker jeg råd og vink fra mange bokelskere her inne, men det er alltid JEG som bestemmer hva jeg vil gjøre og ikke gjøre/kjøpe og ikke kjøpe/lese og ikke lese. Uavhengig av hvilket flagg rådgiverne seiler under.
Godt å høre at det ordnet seg.
Jeg har tidligere anbefalt gratisprogrammet Calibre som ebokbibliotek-behandlingsprogram. Programmet gjør også en veldig grei jobb ut av å konvertere mellom ulike format.
Er mye forskjellig kvalitet på disse, men de jeg har lest av Rayner har vært ganske bra. Leste Sting of the Zygons like etter jul, og den syntes jeg var litt kjedelig. Har mye å si hvem forfatteren er.
Har ikke lest så mange av de gamle, kun noen få som var basert på episoder. Kan du anbefale noen?
I serien "Gamle spenningsromaner om igjen" er jeg kommet til Alistair Macleans Møte i rom sjø. Det har vært mange skuffende gjensyn i denne serien, men dette må være ett av de verste.
I ungdommen slukte jeg alt jeg kom over av Maclean. Jeg syntes bøkene hans var det ypperste innen spenningslitteratur. I etterpåklokskapens grelle lys blir det pinlig tydelig at det i hvert fall ikke gjelder denne boka. Plotet er latterlig usannsynlig - selv innen denne sjangeren - og karakterene flate som overkjørte padder.
Som så mange andre spenningsromaner fra 60-, 70- og 80-tallet, er også denne nokså dårlig oversatt til norsk. I rettferdighetens navn skal det sies at oversetteren har gjort en god jobb med diverse sjømannsuttrykk og maritim sjargong, men det virker som om denne anstrengelsen har gått på bekostning av resten av oversetterarbeidet.
For Macleans og lesernes skyld håper jeg både han og oversetterne har gjort en bedre jobb i andre bøker, for dette er rett og slett dårlige greier.
Jeg skal lese Caves of Steel når jeg har lest ut boken jeg begynte på i går. Ble betatt av Asimov da jeg var i tenårene. Han har tålt tidens tann. Og vel så det.
Spøkelser eksisterer ikke, eller?...
Selv har jeg alltid vært fascinert av dette fenomenet siden barndommen. Spøkelser, hjemsøkte steder og ting vi ikke kan forklare. Jeg har ikke opplevd noe mystisk sådan, men skulle gjerne ha møtt et spøkelse selv. Det hadde vært spennende selv om jeg garantert ville ha besvimt...).
Fra jeg var lita har jeg lest mange bøker om overnaturlige fenomener, både sanne historier og bøker som ren underholdning. Det er en sjanger jeg aldri går lei av. Derfor virket Alle norske spøkelser fra hav til herregård som et must for meg. Creepy cover og en samling av sanne historier lød jo fristende! Derfor fikk jeg fort høye forhåpninger.
Innholdet bød på en del ekle historier og snodige hendelser, men mye har jeg hørt og lest om tidligere, så det var ikke så mye nytt som jeg hadde håpet på. Dessuten skulle jeg ønske at Bjørn Våde ikke skrev så A4. Det er ikke noe nytt. Måten han skriver spøkelseshistoriene på er gjort mange ganger før og jeg skulle ønske han kunne være litt mer nyskapende. Skrive litt utenfor den boksen (eller hvordan jeg kan forklare det) for det blir litt kjedelig i lengden. Jeg savnet litt mer glød! En ting til jeg savnet mens jeg leste boka var illustrasjoner. Det er ikke ofte jeg "krever" det, men når det gjelder spøkelseshistorier syns jeg det er et must. Det gjør disse bøkene enda mer interessant. Det skulle ha vært en illustrasjon på slutten av hver historie eller noe. Det ville ha gjort susen. I alle fall for meg. Uten illustrasjoner så ble denne boka litt tørr.
Alle norske spøkelser fra hav til herregård er ingen frisk pust i sin sjanger¸ men en kjekk start for nybegynnere som vil vite mer om dette fenomenet, angående ”sanne” historier. For meg ble det for mye repetisjon av tidligere bøker jeg har lest. Så det var ikke mange av historiene jeg ikke hadde lest før. Men grei som ”kosebok” på mørke kvelder…
Og om spøkelser eksisterer og om historiene er sanne eller ikke, er opp til hver enkelt å bedømme;) Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Men det er helt sikkert mer mellom himmel og jord enn det vi ser.
Dette var et flott gjensyn med en forfatter jeg leste da jeg var i tenårene. Jeg må lese de andre robotbøkene også.
Jeg kjøpte for noen år siden engelske ordbøker (3)- den ene viser hvor ordene kommer fra. Etter hva jeg har hørt og sett på dokumentarserie på TV, så var Middelhavet tørrlagt flere ganger mens jordskorpen forskjøv seg og Alpene ble høyere.
Ja ikke sant. Det er godt at ikke alt er oppdaget! Det er fascinerende med alle teoriene vi får servert. Tror nok det ligger et sted mellom Europa og Amerika. Tror og mener å ha lest at "porten" mot Atlanterhavet er kalt Atlantis.
Hvis bare kjede bokhandlere står igjen, vil vi miste mangfoldet. I kjedene reklamerer de for bestselgerene, det er de som alltid er i vinduet og ofte vil bli anbefalt. En vil ikke lengre kunne finne en liten bokhandler hvor innehaveren brenner for bøker, og vurderer selv hva han vil ha i sin butikk. En vil ikke lengre kunne finne en perle i bokhyllen som få enda har lest, men som akkurat den bokforretningen har bestemt seg for å lese, selg og anbefale. Vi kan ikke la mangfoldet gå tapt. Da blir det nesten som, har du sett en kjede butikk, så har du sett dem alle. For de har de samme bestselgere i vinduet og i reklamene... og smale litterære verk vil stå bakerst og støve ned i hyllene hvis de i det hele tatt finnes der ;). Men at de må følge med i tiden, det må de nok, det må jo alle for å overleve.
"Enders Game" er grei nok som bok, men den er tross alt 25 år gammel. Mye av det som skjer i boken var "nytt" den gang da, men idag virker det gammeldags.
Det er egentlig det største problemet om du leser Sci-fi. Enten må det være bøker som er ganske strippet for tekniske beskrivelser, eller så må det være skrevet for forholdsvis kort tid siden. Ellers fremstår det som "kunstig".
Ta en titt på sånt som Stanislav Lem. Sci-fi, fra nittenhundreogdentid, men mye av det er fremdeles aktuelt idag. Fordi han forteller historier, han forteller ikke om teknologi. (Og fordi han er en bedre forfatter enn Orson Scott Card, men det er en annen sak;) )
Enders Game ble skrevet på 1980-tallet, da kravene til språk og innhold var "slik". Idag er det noe helt annet. Resultatet blir en historie som er "grei nok", men som mangler litt på å nå helt opp i dagens leseverden.
Så teller det (i mine øyne) ikke bare positivt at Orson Scott Card har melket Ender-universet for ALT han kunne av historier. Kapitalisme er selvfølgelig lov, og alle ønsker vi å tjene penger. Men enkelte av de Ender-relaterte bøkene kunne vi ha vært spart for.
Min favorittbokhandel er Cappelens Forslag, nede ved Brugatastoppet i Oslo, bare gode bøker. Norske og internasjonale, nye og brukte. Det er som å komme inn i min barndoms himmel, bruktsjappa som lå rett ved skolen min, for å se om de hadde fått noen nye Hardy-guttenebøker som stod på lista over bøkene jeg ikke hadde lest. I dag er utvalget noe bredere, men lesegleden den samme.
Jeg hadde gladelig brukt en ebokleser da jeg studerte, og leste mange artikler på laptop, men skal jeg kose meg er det ingenting som slår en ny bok i hendene.
Jeg tror ikke vi skal drikke gravølet ennå, men jeg tror kjedene er nødt til å dø, så vil spesialistene gå videre til ny suksess.
Jeg håper at hvis noen her inne tror de kjenner meg igjen, at de er tøffe nok til å spørre meg om jeg er på bokelskere. Hadde vært utrolig morsomt å møte på noen herfra. Og siden jeg er distre som få, så må det være andre som kjenner igjen meg og ikke motsatt hehe.